smalspor

Sporvidde er den frie avstand mellom skinnenes innerkant på jernbaner og sporveier

Sporvidde
Av .
Lisens: Public Domain

Museumstog på den smalsporede Aurskog-Hørlandsbanen. Banen hadde tilnavnet «Tertitten», da den var en såkalt tertiærbane – altså en bane med sporvidde på 750 mm.

Av /KF-arkiv ※.

Smalspor er sporvidde for jernbanelinjer som er mindre enn 1435 mm (normalspor). Fordelene med smalspor er i det vesentlige at slike baner er teknisk lettere og billigere å bygge, men de har lavere transportkapasitet enn baner med bredere spor.

Baner med sporvidde 1067 mm var det vanlige i Norge fra 1860 og frem til 1890, men det ble også bygd baner med sporvidde 1000 mm og 750 mm. Samlet jernbanenett i 1900 var 1988 km, hvorav smalspor (1067 mm) utgjorde mer enn halvparten (1081 km). Spor med normalspor utgjorde 815 km, mens tertiærbanene (750 mm) utgjorde 92 km. Det har ble brukt sporvidde på 600 mm på enkelte anleggs- og industribaner, samt hos Forsvaret, men ingen av disse har hatt offentlig personbefordring.

De fleste smalsporbanene ble enten nedlagt eller bygget om til normalspor. Med unntak av tre museumsbaner (deler av Setesdalbanen, deler av Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen) er alle smalsporbaner i Norge ombygd eller nedlagt.

Smalsporjernbaner i Norge

Hovedbanen fra Kristiania til Eidsvoll (1854) og grensebanen fra Lillestrøm til svenskegrensen var bygget med engelsk standardsporvidde 1435 mm, men den kraftige jernbaneekspansjonen som fulgte etter 1860 ble muliggjort ved å bygge smalspor, som var teknisk enklere og vesentlig billigere i det norske terrenget.

De viktigste banene som ble bygget med smalspor (1067 mm) i denne tidlige perioden var disse:

Dessuten ble strekningene Trondheim–Støren (1864), Stavanger–Egersund (1878), Bergen–Nestun–Voss (1883) og Lillesand–Flaksvann (1896) bygd med smalspor.

Sporvidde 750 mm ble brukt på disse strekningene:

  • Sulitjelmabanen, 1893 (nedlagt som smalsporbane)
  • Nestun–Os, 1894 (nedlagt som smalsporbane)
  • Aurskog-Hølandsbanen, 1898 (strekningen Sørumsand–Skulerud, deler av banen benyttes idag som museumsbane)

Sporviddestriden

Den spesielle sporvidden 1000 mm ble brukt på den private Thamshavnbanen (1908, nå museumsbane). Bilde fra Baardshaug stasjon ved Thamshavnbanen, 1910.
Av /NTNU Universitetsbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge var det lenge en heftig uenighet om hvilken sporvidde som skulle være standard, og «sporviddestriden» var en sentral del av norsk samferdselsdebatt rundt 1890. Striden endte med at Bergensbanen ble vedtatt bygget med normalspor i 1898. Dette betød etter hvert slutten for smalsporet i Norge, der jernbanedirektør Carl Abraham Pihl hadde vært dets fremste talsmann.

Selv etter at sporviddestriden var over, ble det likevel bygget fem nye smalsporbaner:

  • Tønsberg–Eidsfoss, 1901 (privat, nedlagt som smalsporbane)
  • Holmestrand-Hvittingfoss, 1902 (privat, nedlagt som smalsporbane)
  • Lier-Svangstrand, 1904 (privat, nedlagt som smalsporbane)
  • Sørlandsbanen/Arendalsbanen, 1907/1910/1913 (strekningene Grimstad–Rise og Arendal–Åmli–Treungen)

Den spesielle sporvidden 1000 mm ble brukt på den private Thamshavnbanen (1908, nå museumsbane), samt av sporveien og på Gråkallbanen i Trondheim.

Dessuten ble Jærbanen forlenget med smalspor fra Egersund til Flekkefjord i 1904 og fra Ganddal til Ålgård i 1924.

Der ikke annet er nevnt ble alle disse banene bygget om til normalspor i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Vestfoldbanen (strekningen Drammen–Larvik) og sidebanen Hortenlinjen (Skoppum–Horten) var de siste norske banene som ble bygget om. Dette skjedde i 1949.

Tilfellet Havnebanen

I perioden 1854–1924 hadde man en situasjon der hovedlinjene ut fra Oslo Østbanestasjon (idag Oslo Sentralstasjon) hadde normalspor, mens banene som gikk ut fra Oslo Vestbanestasjon hadde smalspor. Oslos havnebane, godsbanen mellom disse to stasjonene, åpnet i 1907. I perioden 1913–1922 hadde banen tre skinner på en del av strekningen slik at både normal- og smalsporede vogner kunne kjøres der.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Kjartan Kvernsveen

Hei Tor!Tillot meg å foreslå litt "mekking" på noen av Bjørn Holøs gamle tekster.hilsen Kjartan

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg