Jernbaner med sporvidde mindre enn 1435 mm (normalspor) betegnes som smalsporede jernbaner.

I perioden 1862-1924 ble mange jernbanestrekninger i Norge bygget med smalspor, de fleste 1067 mm. Smalsporede baner var billigere å anlegge enn normalsporede baner. I Norge stod lenge en heftig strid om hvilken sporvidde som skulle være standard. Denne striden ble først endt i og med vedtaket om at Bergensbanen skulle bygges med normalspor.

I perioden 1854-1920 hadde man en situasjon der hovedlinjene ut fra Oslo Østbanestasjon (idag Oslo S) hadde normalspor, mens banene som gikk ut fra Oslo Vestbanestasjon hadde smalspor. Oslos havnebane - godsbanen mellom disse to stasjonene - ble åpnet i 1907. I perioden 1913-1922 hadde denne banen tre skinner på deler av strekningen (slik at både normal- og smalsporede vogner kunne kjøres der).

Der smalt og bredere spor møtes får man "sporbruddstasjoner".

Vestfoldbanen (strekningen Drammen-Larvik) og Hortenlinjen (Skoppum-Horten) var de siste norske banene som ble bygget om fra smalspor til normalspor. Det skjedde i 1949. De gjenværende norske smalsporbanene ble nedlagt. 

  • Kristiania V-Drammen-Larvik-Skien G
  • Drammen-Hønefoss-Randsfjord
  • Hokksund-Kongsberg
  • Vikersund-Krøderen
  • Lier-Svangstrand
  • Holmestrand-Hvittingfoss
  • Skoppum-Horten
  • Tønsberg-Eidsfoss
  • Eidanger-Brevik
  • Arendal-Treungen
  • Grimstad-Rise
  • Lillesand-Flaksvatn
  • Stavanger-Egersund-Flekkefjord
  • Egersund P-Egersund G
  • Ganddal-Ålgård
  • Bergen-Voss
  • Hamar-Røros-Støren-Trondheim
  • Finneid-Sulitjelma
  • Løkken-Thamshavn
  • Trondheim sporvei og Gråkallbanen
  • Sørumsand-Skulerud
  • Nesttun-Os
  • Sjønstå-Hellarmo (Sulitjelmabanen)

600 MM

  • Denne sporvidden er brukt på flere anleggs- og industribaner foruten hos Forsvaret, men ingen av disse har hatt offentlig personbefordring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. august 2014 skrev Kjartan Kvernsveen

Hei Tor!

Tillot meg å foreslå litt "mekking" på noen av Bjørn Holøs gamle tekster.

hilsen Kjartan

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.