nikkelmalm

Nikkelmalm, bergart som inneholder nok nikkelmineraler til å kunne anvendes som råmateriale for fremstilling av nikkel.

Verdens årlige nikkelproduksjon er per 2004 cirka 1,3 millioner tonn.

Det er to hovedtyper av nikkelmalmer: sulfider og silikater.

Sulfider

Sulfidforekomster av nikkel og kobber finnes i gabbro og peridotitt. Enkelte bergartssmelter (magma) i jordskorpen blir ved avkjøling mettet på sulfid som skilles ut som dråper omtrent som olje skiller seg fra vann. Små mengder tungmetaller i magmaet, så som nikkel, kobber, kobolt og platina, vil anrikes i sulfidsmelten. På grunn av sin større densitet (massetetthet) vil denne smelten synke i magmaet og samle seg mot bunnen. Etter hvert som bergarten avkjøles og størkner krystalliserer forekomster med pentlanditt, (Fe,Ni)9S8, chalkopyritt (kobberkis), CuFeS2, og pyrrhotitt (magnetkis), Fe1−xS.

Forekomster

De største og mest kjente forekomster av denne typen ligger i Sudbury, Ontario, Canada, hvor det er produsert over 7 millioner tonn nikkel. Lignende store forekomster finnes blant annet ved Thompson, Manitoba i Canada, ved PetsjengaKolahalvøya og i Australia.

I Norge kjennes cirka 50 forekomster. Den siste i drift var Nikkel og Olivin A/S gruve i Rånafeltet i Ballangen, som nedlagt i 2002. Den største forekomsten er Flåt nikkelgruver i Evje, som ble nedlagt i 1946 etter å ha produsert 2,7 millioner tonn malm med et nikkelinnhold på 20 000 tonn.

Silikater

Den andre hovedtypen av nikkelmalm dannes ved forvitring av peridotitt og serpentinitt i tropiske strøk. Ved forvitring frigjøres nikkel, som under spesielle forhold bindes i lite løselige vannholdige nikkelsilikater, blant annet garnieritt (oppkalt etter franskmannen J. Garnier, som først oppdaget slike malmer på Ny-Caledonia i Stillehavet). Forvitringsmalmer finnes også på Filippinene, i Indonesia og på Cuba.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg