Nikkelmalm, bergart som inneholder nok nikkelmineraler til å kunne anvendes som råmateriale for fremstilling av nikkel.

Det er to hovedtyper av nikkelmalmer: sulfider og silikater.

Sulfidforekomster av nikkel og kobber finnes i gabbro og peridotitt. Enkelte bergartssmelter (magma) i jordskorpen blir ved avkjøling mettet på sulfid som skilles ut som dråper omtrent som olje skiller seg fra vann. Små mengder tungmetaller i magmaet, så som nikkel, kobber, kobolt og platina, vil anrikes i sulfidsmelten. På grunn av sin større densitet vil denne smelten synke i magmaet og samle seg mot bunnen. Etter hvert som bergarten avkjøles og størkner krystalliserer forekomster med pentlanditt, (Fe,Ni)9S8, chalkopyritt (kobberkis), CuFeS2, og pyrrhotitt (magnetkis), Fe1−xS. De største og mest kjente forekomster av denne typen ligger i Sudbury, Ontario, Canada, hvor det er produsert over 7 mill. tonn nikkel. Lignende store forekomster finnes bl.a. ved Thompson, Manitoba i Canada, ved Petsjenga på Kolahalvøya og i Australia.

I Norge kjennes ca. 50 forekomster, den siste i drift var Nikkel og Olivin A/S gruve i Rånafeltet i Ballangen, nedlagt 2002. Den største forekomsten er Flåt nikkelgruver i Evje, som ble nedlagt 1946, etter å ha produsert 2,7 mill. tonn malm, med et nikkelinnhold på 20 000 tonn.

Den andre hovedtypen av nikkelmalm dannes ved forvitring av peridotitt og serpentinitt i tropiske strøk. Ved forvitring frigjøres nikkel, som under spesielle forhold bindes i lite løselige vannholdige nikkelsilikater, bl.a. garnieritt, oppkalt etter franskmannen J. Garnier, som først oppdaget slike malmer på Ny Caledonia i Stillehavet. Forvitringsmalmer finnes også på Filippinene, i Indonesia og på Cuba.

Verdens nikkelproduksjon er (per 2004) ca. 1,3 mill. tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.