Rekonstruksjon av hvordan Hauersetertrinnet ble dannet. Det hvite er isbreen. Havet sto 205 m høyere og dannet Romeriksfjorden, som ble fyllt med leire. Det oransje til gule er grus- og sandavsetningene med elveløp tegnet skjematisk med svart. G viser hvor Gardermoen flyplass ligger, mens J er Jessheim. Glomma var jo ikke der, men dagens Vorma og Glomma er vist for lokalisering.
.

Hauersetertrinnet er et trinn (en spesiell endemorene) som ble til under innlandsisens tilbaketrekking på Østlandet (for ca. 11 000 år siden). Antagelig er det den største enkeltstående brerandavsetningen i Norge.

Hauersetertrinnet består av en svær sand- og grusavsetning ved HauerseterRomerike som ble bygd opp av sand og grus som breelvene førte med seg og avsatte som et delta i sjøen. Da deltaet ble stort, måtte elvene bygge grusavsetningene høyere for å få skråning ut mot sjøen. Den ytterste (sørligste) delen av sandflatene viser havnivået, mens flaten stiger slakt nordover der de gamle bre-elveløpene enda kan kjennes igjen. Havnivået var på den tiden ved Hauerseter ca. 205 meter over dagens strand.

De mer finkornete partiklene, silt og leire, holdt seg svevende i vannet og ble ført lenger ut i sjøen før de ble avsatt. I dag utgjør disse de svære leirområdene på Romerike. Grensen mellom permeabel sand og tett leire sees som en skarp grense mellom en jevn sandflate og bratte raviner i leira. Hele avsetningen tok bare 200-300 år, så det må ha vært enorme breelver. Den er datert til ca. 11 000–10 800 år siden.

Landskapet i dag

Hauersetertrinnet
Dette er et laserbilde hvor vegetasjon, hus, m.m. er fjernet, slik at det skal vise bakkeoverflaten. Det er stor forskjell på høyre del som er de flate sand- og grusavsetninger i Hauersetertrinnet og venstre del som består av dype raviner i silt og leire. I urørte deler av grusflatene, som er skogkledd, ser en tydelig bre-elvløpene. Bare noen av grytehullene er merket med piler.

En rekke små vann og tørre fordypninger i terrenget, er dannet ved at store isklumper eller isfjell ble begravd i grusen og ikke smeltet før breen hadde trukket seg tilbake. Slike kalles dødisgroper eller grytehull.

I grusen drenerer regnvannet nesten umiddelbart ned i avsetningen, og den blir derfor tørr på overflaten, og det har i stor grad vært furuskog der. Den finkornete leira beholder vannet, og der er også mineralene lett tilgjengelige for plantene fordi korna er så små. Leirområdene på Romerike, som for en stor del kommer fra Hauersetertrinnet, og de andre marine leirene i Norge, er noe av den beste jordbruksjorda landet har. Men disse er også utsatt for kvikkleireskred.

Grusen i terrassen er i lang tid blitt utnyttet i grustak som har forsynt blant annet Oslo med grus. Fordi grusen er så porøs, er den også et svært grunnvannsreservoar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg