Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

Lunden har et karakteristisk nebb; den kalles da også for «sjøpapegøye».

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lunde er en fugleart i alkefamilien. Den har svart overside og hvit underside som alke og lomvi, men hvite kinn og et meget stort, flerfarget nebb som er flattrykt fra sidene. Nebbet har gitt fuglen dialektnavnet sjøpapegøye. Bena er røde, og fuglen står, som den eneste av alkefuglene, med letthet i oppreist beinstilling. Vekten er 320-550 gram, atskillig mindre enn alke.

Faktaboks

Også kjent som
lundefugl, sjøpapegøye
Fratercula arctica
Puffin

Utbredelse

Lunde ruger langs det nordlige Atlanterhavet og områdene fra det nordøstlige Canada til Novaja Semlja. Den sørligste kolonien, i Bretagne, ble omtrent utryddet av oljekatastrofen ved forliset av Amoco Cadiz i 1978. Norges sørligste hekkelokalitet ligger på Tjør i Sola kommune i Rogaland. Alle de store lundekoloniene (over 10 000 par) ligger vest for Nordkapp. Den geografiske plasseringen av disse henger trolig sammen med forekomst av sildeyngel i riktig størrelse i juni og juli, som er perioden når ungene skal mates. På Svalbard inkludert Bjørnøya hekker omkring 10 000 par lundefugler, og disse spiser i mindre grad sildeyngel.

Formering

Lunden legger sitt ene egg enten inne i steinurer, eller i jorden i opptil to meter lange ganger som den graver. Egget ruges i 40–45 døgn, og ungen blir i reiret i 6–10 uker.

Bestand

Lunde er vår mest tallrike art i fuglefjellene med rundt to millioner hekkende par i 1990-årene, hvorav omkring en fjerdedel på Røst. Næringsmangel har ført til minimal reproduksjon på Røst i løpet av de siste to tiårene. Dette har sammenheng med at lundene der har basert seg på sildeyngel som hovednæring for ungene. Sammenbruddet i den atlantoskandiske sildestammen på grunn av overfiske har ført til at de store mengdene av sildeyngel som normalt passerer Røst-området når lundeungene klekkes er uteblitt. Hekkesvikten har ført til en gradvis nedgang i bestanden av voksne fugler. Ved inngangen til 2000-tallet ble hekkebestanden på Røst estimert til rundt 450 000 par, noe som utgjør mindre enn en tredjedel av hva den var før tilbakegangen begynte.

Vandringer

En god del lunder opptrer langs norskekysten om vinteren, men de fleste sprer seg antagelig over enorme områder i det nordlige Atlanterhavet. Et par norske, ringmerkede individer er funnet blant annet på Grønland og en på Newfoundland. Nyere studier (se SEATRACK) med såkalte lysloggere har vist at lundefugler som hekker i Finnmark stort sett befinner seg i Barentshavet også utenfor hekkesesongen. Enkelte lundefugler som hekker på Røst trekker også inn i Barentshavet, men andre fra Røst kan befinne seg i Norskehavet og vest i Nord-Atlanteren til Grønland.

Overlevelse

Lundefuglen er som alle alkefugler langtlevende. Ulike studier viser at fra 85-95 % av lundefuglene overlever fra en hekkesesong til neste, og at de fleste begynner å hekke når de 5-8 år gamle. Enkelte kan starte å hekke tidligere, noen allerede ved 3-4 års alder.

Slektninger

Hornlunde, Fratercula corniculata, og topplunde, Fratercula cirrhata, hekker langs det nordlige Stillehavet. Topplunde har helsvart kropp og lange, gule fjærtuster på hodet, og ble observert for første gang i Norge på Bjørnøya i juli 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg