ærfugl, fugleart i andefamilien. Vår største dykkand, vekt ca. 1,6–2,8 kg. Hannen er den eneste blant våre andefugler som i vinter- og vårdrakt har svart underside og hvit rygg; på hodet er den svart, hvit og grønn. Hunnen er litt mindre og brunspraglet over det hele, og kan derfor ligne litt på stokkandhunn. Ærfugl kjennes bl.a. på at den helt mangler vingespeil (motsatt stokkand), og hode/nebb-profilen er en annen enn hos stokkand. Med flere underarter hekker den rundt det meste av Arktis, i Europa mot sør til De britiske øyer og Frankrike. I Norge hekker den langs hele kysten, tallrikest fra Trøndelag og nordover.

Som hos andre andefugler felles svingfjærene samtidig omkring midtsommer, og særlig hannene holder seg da ofte ved de ytterste skjærene. Fra midt i juli til oktober har hannene en brun og svartbrun sommerdrakt.

I eldre tid var sanking av ærfugldun en betydelig inntektskilde, spesielt i Nord-Norge, hvor det ofte ble bygd kunstig overdekkede reirplasser. Det trengtes ca. 70–80 reir for å skaffe 1 kg renset dun. Illustrasjon, se fuglevær. Etter 1940-årene er dunsanking blitt stadig mindre vanlig. Ærfugl var totalfredet i Norge i mange år, og bestanden har tatt seg bra opp, selv om den mange steder er betydelig lavere enn i 1920-årene. Maksimalt kan de dykke ned til 50–60 m og svømmer da med både vinger og ben. Næringen er overveiende blåskjell og andre bløtdyr foruten en del småkreps. Det er feil når det hevdes at den tar mye yngel av hummer.

Spredte observasjoner av ærfugl er gjort i innlandet, f.eks. ved Mjøsa og Lågen. Reiret, som plasseres i en grunn grop på bakken, består av plantedeler og fôres med dun. Eggene (oftest 4–6) ruges av hunnen i 25–26 dager. Ungene følger moren fra reiret til sjøen så snart de blir tørre etter klekkingen, og blir flygedyktige etter 65–75 dager.

I flere dialekter kalles hannen for ekall og estegg, på Froan: eabosse. Arten kalles ofte bare e eller efugl og hunnfuglen ekjerring eller bare ea. I eldre tid bruktes navnet edderfugl. En underart kalt spitsbergenærfugl er litt mindre og hekker på Svalbard. Se også praktærfugl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.