Strandsnegler, en familie av snegler (Littorinidae) i overorden Caenogasteropoda innen underklasse forgjellesnegler. De lever i havet, vesentlig i fjæra, hvor de lever av alger og annen plantekost. Strandsneglene har tykkveggete sneglehus av varierende høyde og mangler navle og sifonrenne.

Alminnelig i våre farvann er slekten Littorina med minst fire arter. Artene fordeler seg i et mønster i tidevannssonen.

Vanligst er stor eller vanlig strandsnegl, L. littorea, med et kort, spisst hus, som kan bli 3,5 cm høyt. Arten finnes på stein og pæler i midtre del av fjære, ofte over vannlinjen ved fjære sjø. De har larver som svømmer fritt i havet før de slå seg ned.

Steinsnegl, L. saxatilis , sitter i øverste halvdel av fjærebeltet, og kommer sjelden under vann. Den blir ca. 2 cm høy, har hvelvede vindinger, og varierer mye i form og utseende. Arten er eiendommelig ved at den føder levende unger, og det henger sammen med at den er sjelden under vann. Larvene utvikles i morens kappehule til de er ferdig utviklet.

På sagtangen nederst i fjæra finnes to arter av butt strandsnegl, L. obtusata og L. fabalis, som har buttoppet hus som varierer fra svart til rødgult, ofte ensfarget gult. Artene beiter på underlagets algevegetasjon ved bruk av sin raspetunge.

Dessuten finnes liten strandsnegl, L. neritoides, som blir opptil 8 mm høy. Den er mørk av farge og har et spisst skall. Den sitter høyt oppe, ofte helt oppe i fjærebeltets sprutsone.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.