Østfold - tidligere fylke

Faktaboks

landareal:
3 889 km²
innbyggertall:
297 520 (2019)
administrasjonssenter:
Sarpsborg
innbyggernavn:
østfolding
målform:
bokmål
kommunenummer:
01 (fra 01.01.2020 har Viken 30)
høyeste fjell:
Slavasshøgda (336 moh)

Fylkesvåpenet hadde en gullfarget tredelt solstråle skrått opp på en rød bakgrunn, et symbol for soloppgangen.

Østfold

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Østfold hadde et betydelig jordbruk, med hovedvekt på korndyrking. Bildet viser en nyspiret kornåker på Rakkestad. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Iddefjorden med den nye Svinesundsbrua som åpnet i 2005. Broen fører E 6 fra Norge (til høyre i bildet) til Sverige, og er her sett fra den gamle broen, som ligger noe lenger øst.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Østfold var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Akershus og Buskerud i 2020 og ble en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Østfold fylke lå mellom Oslofjorden i vest og riksgrensen mot Sverige i øst. I nord grenset Østfold mot Akershus, og i sør dannet Iddefjorden grensen mot Sverige. Til fylket hørte også øygruppen Hvaler utenfor Iddefjordens munning og de øvrige øyene i den østlige delen av ytre Oslofjord.

Østfold utgjorde i middelalderen Borgarsysla og Borg (Sarpsborg). Området fikk navnet Fredrikstad Amt med Smaalenene da amtsinndelingen ble innført i 1660-årene. Navnet ble senere endret til Smaalenenes amt. I 1768 ble Heggen og Frøland fogderi, det vil si Askim, Eidsberg og Trøgstad, tillagt. Navnet ble endret til Østfold i 1919.

Navnet Østfold er dannet av Fold(in), det gamle navnet på Oslofjorden, og henspiller på beliggenheten øst for denne.

Fylkeskommunens administrasjon lå i Sarpsborg, fylkesmannsembetet i Moss; Østfold var eneste fylke der disse organene ikke var samlet på ett sted.

Geologi og landformer

Fastlandet i det tidligere fylket Østfold og øyene sør for dette (Hvalerøyene med flere) hører i sin helhet til grunnfjellet – granitt i de sørvestre delene og langs østbredden av Iddefjordens indre del, ellers gneis.

De vestligste av øyene i Oslofjorden består av yngre bergarter, kambrosiluriske sedimenter og permiske lavabergarter på Jeløy og konglomerater av permisk opprinnelse på øyene sør for denne, blant annet Eldøya, Sletter-øyene, Rauer, Missingene og Søstrene. Dette henger sammen med en mektig forkastning langs østbredden av Oslofjorden i permisk tid. Denne førte til en heving av landet i øst med rundt 2000 meter i forhold til områdene vest for forkastningslinjen. På denne måten er alle permiske og eventuelt yngre bergarter blitt slitt vekk øst for forkastningslinjen, mens de er bevart i det nedsunkne området i vest.

På fastlandet finner man det gamle grunnfjellspeneplanet fra førkambrisk tid. Landskapet her utgjør et skogkledd, småkupert åslandskap med strøkretning hovedsakelig nord–sør, noe som henger sammen med tidlige foldinger i grunnfjellet. Skogen er særlig utbredt i det tidligere fylkets østre deler. Åsene har ofte slakere fall mot nord med brattere kanter mot sør, et resultat av isens bevegelser mot sør og sørøst i istidene. De høyeste toppene i sørvest er 72 meter (Bankerødkollen på Vesterøya i Hvaler); de stiger til 325 meter på grensen mellom Rakkestad og Marker (Linnekleppen) og 336 meter i Rømskog helt i nordøst (Slavasshøgda, det tidligere fylkets høyeste punkt).

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble mektige løsavsetninger avsatt på den havbunnen som storparten av Østfold den gangen utgjorde. Ved et opphold i isens tilbaketrekning er det avsatt et betydelig ra, det såkalte Østfoldraet, fra sørenden av Jeløy (som egentlig er en halvøy, forbundet med fastlandet av raet), over sørenden av Vansjø i Moss, Rygge og Råde, likeledes over sørenden av Vestvannet, Tunevannet, Glengshølen, Isesjøen og Tvetervann i Sarpsborg og vestenden av Femsjøen i Halden der raet deler seg i to: ett til Søndre Boksjø og ett til Nordre Kornsjø. Lenger nord, ved Mysen, er en mektig grusavsetning 208 meter over havet, Mona-raet. Denne er fra et senere opphold i isens tilbaketrekning.

Det er særlig utenfor det store Østfoldraet at man i dag har større, sammenhengende løsavsetninger. Dette skyldes ikke bare avsetningenes mektighet, men også at berggrunnen her er lavtliggende. For øvrig finnes større sammenhengende områder med løsmasser i indre Østfold, i et belte fra Trøgstad ved Øyerens sørøstre del sørover over Askim/Mysen og Rakkestad til Degernes. Dette beltet er særlig bredt mellom Rakkestad og Trøgstad kirkested; her finnes betydelige løsmasser også vest for Glomma. Generelt er imidlertid områdene i indre Østfold mer avbrutt av oppstikkende, skogkledde åspartier enn i de ytre deler av fylket.

Alle de store vassdragene i Østfold renner mot sør. I vest renner Mossevassdraget fra Oslo Østmark sørover til Vansjø, men herfra har vannet avløp vestover til Oslofjorden som følge av Østfoldraets oppdemming av Vansjø i sør. Gjennom de sentrale strøk av fylket renner Glomma fra Øyeren i nord. Glommas løp er også påvirket av morenedannelser, både ved sørenden av Øyeren og ved Sarpsborg. Disse tvinger elven ut av sitt «naturlige» løp, og Glomma danner begge steder som en følge av dette flere fosser der elva renner over terskler i grunnfjellet. Hovedløpet av elven passerer de sentrale strøkene i Sarpsborg, og begge løpene munner ut i Fredrikstad.

Helt i øst renner Haldenvassdraget fra Nes i Akershus, nokså rett sørover gjennom flere store sjøer til Asperen; herfra har det et vestlig løp til Iddefjorden i Halden. Her følger Tistas dalføre og Iddefjordens ytre del samme øst-vestlige sprekkedal i grunnfjellet. Helt i sørøst har Enningdalsvassdraget, som har det meste av sitt nedbørfelt på svensk side av grensen, utløp i sørenden av Iddefjorden. Av vassdragene i Østfold bryter bare Glomma og Haldenvassdraget gjennom det store raet mellom Moss og Femsjøen.

Utenfor sørkysten ligger en omfattende skjærgård, særlig i Hvaler kommune. Mot Oslofjorden er skjærgården atskillig mindre utviklet og begrenser seg til kyststrekningen sør for Larkollen i Rygge.

Klima

Været i det tidligere fylket er preget av en viss terrengskjerming mot øst, og åpen beliggenhet mot Skagerrak og Oslofjorden i sør og vest. Herskende vind er fra nord til nordøst om vinteren, fra sør til sørvest om sommeren. Middeltemperaturen for januar er fra –3 til –5 °C, ytterst på kysten kommer den opp i ca. –1 °C. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C.

Årsnedbøren er stort sett 700–800 millimeter, med maksimum sensommers eller om høsten. Det høyereliggende terrenget i øst gjør at det faller lite snø. Mild luft som lett trenger inn fra sjøen, gir ofte smelting. De mange fuktighetskildene innen det tidligere fylket og i dets umiddelbare nærhet forårsaker mye tåke, særlig høst og vinter.

Befolkning

Fra det ukentlige bruktmarkedet på torget i Gamlebyen i Fredrikstad. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Østfold ble tidlig bosatt. Funn på Høgnipen på grensen mellom Rakkestad og Sarpsborg (Skjeberg) er antakelig de eldste spor etter mennesker her i landet, 8000–10 000 år gamle. Funnene er gjort i ca. 160 meters høyde over havet, den tids strandkant. Fra kyststrøkene har man særlig tallrike funn fra steinalderen, på Kråkerøy i Fredrikstad således en rekke funn ca. 4000 år gamle; disse er funnet 20–25 meter over havet. Ved Hunnebunnen i Fredrikstad (Borge) har man de eldste spor av jordbrukskultur her i landet, 4000 år gamle.

Østfold var ved innføringen av regionreformen blant landets mest folkerike fylker trass i det beskjedne arealet, og i 2017 var således fylket nummer fem etter folketall mot nest minst etter areal (begge deler med unntak av Oslo). Fylket hadde dette året 5,6 prosent av landets folketall på bare 1,3 prosent av landets areal. Folkemengden var i særlig grad konsentrert til de ytre, sørvestre strøkene av fylket der en finner alle de tre største tettstedene i det tidligere fylket (regnet fra nordvest): Moss, Sarpsborg/Fredrikstad og Halden. I området mellom Halden og Moss, på og utenfor Østfoldraet (kommunene Halden, Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Rygge, Råde og Moss), bodde 77 prosent av fylkets folkemengde på 40 prosent av arealet i 2017. Bosetningen var mest spredt i øst langs Haldenvassdraget. Således hadde kommunene i grensetraktene mot Sverige (Rømskog, Marker og Aremark) med 22 prosent av arealet i Østfold bare 2 prosent av folkemengden i 2017.

Av Østfolds folkemengde bodde i 2016 85,5 prosent i tettsteder, mot 81,1 prosent i landet som helhet, og Østfold er blant fylkene med høyest tettstedsandel. I 2016 hadde bare Oslo, Akershus og Rogaland en høyere tettstedsandel. Østfold hadde en høy urbaniseringsgrad, noe som hang sammen med beliggenhet og næringsgrunnlag, som tidlig skapte forutsetninger for industrialisering og oppkomsten av byer og tettsteder. Tidligere var særlig sagbruksvirksomhet og trelastutskipning, teglverk- og møllevirksomhet fremmende for byveksten. I siste halvdel av 1800-tallet ble det innledet en kraftig industrialisering som omfattet en rekke bransjer, men var særlig betydelig innen treforedlingssektoren, og dette førte til sterk befolkningsvekst i de sørvestre deler av fylket, særlig i Sarpsborg og Fredrikstad. Den bymessige bebyggelsen spredte seg tidlig ut i omegnskommunene, særlig langs Glomma mellom byene. Halden var fylkets største by frem til 1860-årene, da den ble forbigått av Fredrikstad, omkring århundreskiftet også av Sarpsborg. Moss har på 1800- og 1900-tallet hatt en relativt jevn befolkningsvekst, og var i 2019 det nest største tettstedet i fylket etter Sarpsborg/Fredrikstad, som nå er definert som ett tettsted i offisiell statistikk. Dette tettstedet hadde i 2016 109 907 innbyggere og er med dette landets femte største tettsted, etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes og Trondheim.

Fra 1890-tallet og de følgende tiårene oppstod en rekke tettsteder i de indre deler av Østfold; det første var Ørje med 234 innbyggere i 1890. De største tettstedene i 2016 var i denne delen av fylket Askim, Mysen og Spydeberg med henholdsvis 14 137, 6 443 og 5 691 innbyggere, alle tre med atskillig oslopendling. Av disse har Askim og Mysen ved kommunale egenvedtak (i henholdsvis Askim og Eidsberg kommunestyrer) blitt tildelt bystatus.

Utenom de sju navngitte tettstedene over hadde ni andre tettsteder i fylket i 2016 over 1500 innbyggere. Av disse ligger fire i indre deler av det tidligere fylket: Rakkestad var det største med 4 590 innbyggere; de øvrige var Skjønhaug (kommunesenter i Trøgstad), Tomter (i Hobøl) og Skiptvet (Meieribyen). De øvrige fem ligger i de sørvestre delene av det tidligere fylket: Lervik (ved Oslofjorden i Fredrikstad kommune), Ryggebyen (Halmstad), Spetalen (ved Oslofjorden i Råde, på grensen til Fredrikstad), Karlshus (kommunesenter i Råde) og Larkollen (ved Oslofjorden i Moss).

I mange kommuner i Østfold hadde ved regionreformen en stor andel av de bosatte yrkesaktive arbeid utenfor fylket, særlig i Oslo-området. Denne utpendlingen økte i de siste tiårene før regionreformen og bidro til at fylket kunne opprettholde en befolkningsvekst omtrent som for landet som helhet til tross for nedgangen i den tradisjonelle industrien.

Stor utpendling gjaldt særlig kommunene i indre Østfold, i første rekke kommunene langs Østfoldbanens østre linje, og kommunene i Mosseregionen. I sju av kommunene i Østfold hadde mer enn 1/4 av de bosatte yrkestakerne arbeid utenfor fylket i 2015; høyest andel hadde Hobøl med hele 62 prosent. Når det gjaldt Oslo-pendling lå den over 10 prosent i seks kommuner; Hobøl og Spydeberg hadde høyest andel med henholdsvis 22 og 20 prosent av de bosatte yrkestakerne i 2015. I absolutte tall hadde Moss dette året størst pendling både ut av fylket (4558) og til Oslo (2171).

Administrasjon, skoler med mer

Sykehuset Østfold lå i Fredrikstad med avdelinger i Moss, Sarpsborg, Halden, Eidsberg og Askim; psykiatrisk avdeling i Fredrikstad.

Østfold fylke drev 11 videregående skoler (2014) og en folkehøgskole (Skjeberg). For øvrig hadde fylket to private videregående skoler, to private folkehøgskoler (i Rolvsøy og i Moss) og en privat jordbruksskole (Tomb). I Halden lå fellesadministrasjonen for Høgskolen i Østfold med blant annet lærerutdanning, avdeling for ingeniør- og realfag i Sarpsborg og avdeling for helsefag i Fredrikstad (på Kråkerøy).

Det utkommer to dagsaviser i Moss og Fredrikstad, én i Sarpsborg og én i Halden; størst er Fredriksstad Blad. I Indre Østfold utkommer tre lokalaviser, en i Askim og to i Rakkestad. NRK har distriktskontor i Fredrikstad.

Østfold hadde etter Fredrikstads og Sarpsborgs kommuneutvidelser i 1990-årene 18 kommuner. Fylket hadde i 2013 i alt 58 sogn fordelt på 5 prostier og dannet sammen med Akershus (unntatt Asker og Bærum) Borg bispedømme. Fylket utgjorde 19 lensmanns- og politistasjonsdistrikter (herunder namsfogd i Fredrikstad), 5 tingrettsdistrikter og ett politidistrikt (2013) svarende til fylket, med unntak av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl, Skiptvet og Trøgstad, som hørte til Follo politidistrikt.

Næringsliv

Jordbruk

Jordbruket betydde mye i Østfold selv om andelen av sysselsettingen per 2015 ikke var stor (2,0 prosent inkludert fiske og skogbruk; landsgjennomsnitt 2,3 prosent). Av totalarealet i fylket på 4190 kvadratkilometer ble 757 kvadratkilometer eller 18,1 prosent nyttet til jordbruk i 2017.

Jordbunnen i Østfold er dominert av marine avsetninger, og jordbruksarealene er forholdsvis næringsrike og stort sett flate eller svakt hellende og dermed lettdrevne. Imidlertid forekommer, særlig i indre strøk, mange steder tung leire og stedvis også nokså kuperte jordbruksarealer.

Hele 83 prosent av fylkets jordbruksareal var i 2016 åker og hage, mot bare 55 prosent i 1959 og 38 prosent i 1949. Dette var et resultat av særlig overgangen fra melkeproduksjon til korndyrking i fylket. Kornarealet i Østfold var i 2016 på 568 kvadratkilometer, og dette utgjorde 94 prosent av det samlede åkerarealet i fylket. Korndyrking betydde mye de fleste steder i fylket, også der leirjorden dominerer.

På den sandholdige rajorden drives en betydelig grønnsakdyrking, og Rygge, Råde og Moss hadde for eksempel til sammen nesten tre fjerdeler av fylkets grønnsakareal på friland. Tilsvarende hadde de tre kommunene mer enn fire femtedeler av potetarealet i fylket. Rundt byene drives et intensivt hagebruk med atskillig areal under glass/plast; bare tre av landets fylker hadde større slikt areal (Rogaland, Buskerud og Vestfold).

Husdyrhold

Husdyrholdet gikk sterkt ned de siste årene før 2020. I perioden 1959–2016 sank storfetallet fra 56 700 til 20 300, eller med 64 prosent; nedgangen var særlig stor i 1960- og 1970-årene. Tallet på svin (avlsvin) gikk også ned i denne perioden (–21 prosent), men likevel hadde Østfold etter Rogaland, Nord-Trøndelag og Hedmark størst svinehold blant landets fylker i 2016. Også fjærkreholdet var betydelig i Østfold, og dette økte i perioden 1959–2016 med 24 prosent (verpehøner); bare Rogaland, Nord-Trøndelag og Hedmark hadde i 2016 et høyere hønsehold enn Østfold. Fylket hadde også noe pelsdyroppdrett.

Bruksstørrelsen i Østfold lå klart over landsgjennomsnittet. I 2015 hadde brukene i fylket med over 5 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt 326 dekar dyrket jord; etter Akershus var dette det høyeste gjennomsnittsareal per bruk blant landets fylker og klart over landsgjennomsnitt på 235 dekar. I 2016 hadde brukene med over 5 dekar jordbruksareal i Østfold et gjennomsnittlig storfehold på 71,1 dyr, mot 60,2 i landet som helhet.

Østfold hadde et betydelig skogbruk utover de sørvestre strøk av fylket. Avvirkningen lå i 2015 på 752 200 kubikkmeter, 7,4 prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning har Østfold 3,4 prosent av landets produktive skogareal. De fem kommunene Halden, Marker, Aremark, Eidsberg og Rakkestad stod for 55 prosent av fylkets totale avvirkning i 2015.

Fisket

Lengst sørvest i Østfold, ytterst i Oslofjorden, ligger øygruppen Hvaler, som var fylkets viktigste fiskerikommune. Bildet viser et parti fra administrasjonssenteret Skjærhallen på Kirkeøy. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Med 132 registrerte fiskere i 2015 betød fisket lite for sysselsettingen i fylket, men det er av betydning enkelte steder ved kysten, særlig på Hvaler. Det ble i 2015 ilandført fangster i Østfold (Hvaler, Fredrikstad og Moss) til en verdi av av 998 millioner kroner; klart viktigst var såkalt pelagisk fangst (fisk og andre organismer som lever i de frie vannmassene, det vil si ut fra kysten), torsk og lignende arter og skalldyr/bløtdyr, særlig reker. En meget stor andel av den ilandførte fangsten skjedde fra utenlandske båter. Tilsvarende ble fangstene fra fiskefartøyene hjemmehørende i Østfold i stor grad ilandført i utlandet. I tillegg til i de tre kommunene nevnt over var det registrert hjemmehørende fiskefartøy også i Rygge og Sarpsborg (Skjeberg).

Industri med mer

Østfold ble tidlig industrialisert og var etter Oslo landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting helt frem til omkring 1970. Tilbakegangen for industrien i Østfold må i stor grad ses i lys av de endringene som fulgte i kjølvannet av fremveksten av petroleumsvirksomheten. I 2014 var Østfold nummer sju av landets fylker etter sysselsettingen i industri (etter Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Buskerud, Akershus og Oslo). Industrien var den eneste av hovednæringene i Østfold der fylkets andel av landets arbeidsplasser oversteg tilsvarende andel av landets befolkning. Østfold hadde således 6,2 prosent av de sysselsatte i landets industri i 2014, mot 5,6 prosent av landets befolkning samme år.

Største industribransje i fylket etter sysselsetting var i 2014 næringsmiddelindustri (25 prosent av industrisysselsettingen) med meierier, slakterier, bryggerier med videre. Den var spredt på flere steder i fylket, men hadde klare tyngdepunkt i Fredrikstad (blant annet Stabburet, Denofa og Brynild Gruppen) og Sarpsborg (blant annet Østfoldmeieriet, Nortura Sarpsborg og Hansa/Borg bryggeri). Det var atskillig virksomhet i denne bransjen også i indre Østfold, med blant annet et betydelig fjærfeslakteri i Hærland i Eidsberg, likeledes et større eggpakkeri i Rakkestad og en fabrikk for foredling av frukt og bær i Askim. Samlet hadde disse fem nevnte kommunene i alt 81 prosent av fylkets sysselsetting i næringsmiddelindustri i 2014.

Nest største bransje var i 2014 treforedling med ni prosent av arbeidsplassene i industrien. Østfold hadde 44 prosent av landets sysselsetting i denne bransjen, og ikke i noe annet fylke spilte treforedling en så stor rolle. Treforedling satte sitt preg på Østfolds næringsliv fra slutten av 1800-tallet, og ikke minst etableringen av denne skapte grunnlag for den sterke befolkningsveksten i fylket frem til første verdenskrig. Sarpsborg dominerte bransjen (blant annet Borregaard ASA), men også Halden (Norske Skog Saugbrugs) hadde betydelig virksomhet.

I jern- og metallvareindustrien var tyngdepunkter i Moss (blant annet TrioVing a.s. og Skanem Moss AS) og i Fredrikstad. Bransjen omfattet 13 prosent av industriens sysselsatte i Østfold i 2011. Maskinindustrien sysselsatte på sin side 10 prosent av industriens arbeidstakere i fylket (inkludert installasjons- og reparasjonsvirksomhet), særlig i Fredrikstad og Sarpsborg. Elektroteknisk industri med videre hadde 11 prosent av industriens sysselsetting i 2014, særlig i Halden (blant annet kabelprodusenten Nexans Norway AS), Fredrikstad og i indre Østfold.

Den kjemiske industrien hadde 11 prosent av arbeidsplassene i industrien i 2014, og var preget av den omfattende og varierte kjemiske virksomheten ved Borregaard i Sarpsborg og produksjon av kjemiske råvarer (Kronos Titan AS) i Fredrikstad.

Innen trelast- og trevareindustrien, som hadde tre prosent av industriens sysselsetting i fylket i 2014, fantes det en rekke forskjellige typer virksomhet. Videre var det atskillig sagbruks- og høvlerivirksomhet i Halden og Fredrikstad, likeledes i flere av tettstedene i det indre av fylket, blant annet i Ørje, Spydeberg, Rakkestad og Askim.

Grafisk industri hadde også tre prosent av sysselsettingen i industri i Østfold. Utenom avisutgivelse i byene merkes den betydelige virksomheten innen trykking og bokbinding i Eidsberg (blant annet Lundeby & Co. AS); denne kommunen hadde alene nesten halvparten av de ansatte innen grafisk industri i Østfold (utenom avisutgivelsene) i 2014.

Endelig må nevnes produksjon gummi-, plast- og mineralske produkter, som hadde ti prosent av industriens sysselsetting i 2014. Dette var på dette tidspunktet en bransje av stor betydning på landsbasis og omfattet blant annet teknisk porselen og keramiske produkter i Fredrikstad, og produksjon av isolasjonsprodukter i Askim (Glava AS) og Moss (AS Rockwool).

Energi

Elektrisitetsforsyningen ble ved tidspunktet for innføringen av regionreformen formidlet gjennom distribusjonsnett eid av til sammen seks distribusjonsverk, hvorav de største var Østfold Energi AS og Fredrikstad Energiverk AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Hafslund ASA.

Med en beregnet midlere årsproduksjon på 4643 GWh ved kraftverkene i Østfold hadde fylket om lag 3,5 prosent av den totale produksjonen ved landets vannkraftverk i 2015. Produksjonen foregikk i all hovedsak i Glomma, som på dette tidspunktet hadde 4451 GWh eller 95,9 prosent av fylkets vannkraftproduksjon. For øvrig noe kraftproduksjon i Haldenvassdraget og Mosselva, henholdsvis 169 og 23 GWh i midlere årsproduksjon, og i tillegg hadde fylket et vannkraftpotensiale på 29 GWh, hvorav 21 GWh er vernet; det meste av dette kraftpotensialet i Haldenvassdraget.

Tjenesteytende næringer

Størstedelen av veksten i sysselsettingen i Østfold etter andre verdenskrig var i offentlig forvaltning og tjenesteyting, samt i ulike former for forretningsmessig (privat) tjenesteyting. Østfold hadde likevel – som de aller fleste fylkene utenom hovedstaden – lavere andeler av sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting enn det befolkningen isolert sett skulle tilsi.

I 2014 hadde Østfold 3,1 prosent av landets omsetning i engroshandel, 5,0 prosent i detaljhandel med motorkjøretøyer og drivstoff, og 5,0 prosent av detaljhandelen for øvrig. At ikke sistnevnte nådde opp i 5,6 prosent, som var fylkets andel av landets befolkning i samme år, skyldtes hovedsakelig den betydelige grensehandelen.

Østfold hadde ved innføringen av regionreformen 3,5 prosent av landets sysselsetting i næringen forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift og utleievirksomhet og 5,1 prosent av sysselsettingen i annen tjenesteyting (personlig tjenesteyting). Også for disse næringene, først og fremst for førstnevnte, lå Østfolds andel klart under fylkets andel av landets befolkning, som dette året lå på 5,5 prosent. Dette må i atskillig grad tilskrives fylkets nærhet til hovedstadsområdet.

Turisme

Østfold er ikke bare en innfallsport til landet med de viktigste vei- og jernbaneforbindelsene med utlandet. Det tidligere fylket er også et viktig reisemål. Først og fremst er det kyststrøkene med skjærgården som trekker til seg sommertrafikk. Det er en omfattende hyttebebyggelse ved kysten, særlig i Hvaler, Fredrikstad (tidligere Onsøy og Kråkerøy), Sarpsborg (Skjebergkysten), Rygge, Råde og Halden (ved Iddefjordens munning), men det er også mange steder en del hyttebebyggelse ved vassdragene i innlandet.

Østfolds overnattingsbedrifter hadde i 2016 i alt 923 800 gjestedøgn, 2,8 prosent av gjestedøgnene ved landets overnattingsbedrifter (hoteller, pensjonater, campingplasser med videre). Fylkets andel av landets gjestedøgnene varierte sterkt etter type overnattingssted. Således hadde Østfold 6,6 prosent av gjestedøgnene på landets campingplasser i 2016 (491 200 overnattinger), mot bare 1,9 prosent av overnattingene på landets hoteller (422 500 overnattinger). Disse tallene forsterker bildet av den betydelige sommerturismen i Østfold.

Betydelige kulturminner trekker også mange turister, for eksempel Fredriksten festning i Halden, slusene i Haldenvassdraget med Europas høyeste sammenhengende slusetrapp i Brekke, den bevarte festningsbyen i Gamlebyen i Fredrikstad, Borgarsyssel Museum (fylkesmuseum) med rester etter middelalderbyen i Sarpsborg og Konvensjonsgården i Moss, kjent fra 1814 (Mossekonvensjonen).

Ikke minst merkes fylkets mange fornminner fra forhistorisk tid, helt tilbake til noen av de tidligste bosetningene her i landet. På Høgnipen på grensen mellom Rakkestad og Sarpsborg (Skjeberg) er funnet en 8000-10000 år gammel boplass, 160 meter over havet, datidens strandlinje. Likeledes har Østfold betydelige funn fra hele tidsperioden fra steinalder til vikingtid. I den sammenheng merkes den såkalte Oldtidsveien (fylkesvei 110) mellom Fredrikstad (Gamlebyen) og Skjeberg som på en knapt 18 kilometer lang strekning passerer en rekke fornminner, derav navnet. Her er hustufter, steinkretser og graver fra steinalderen, flere gravrøyser og ikke minst helleristningsfelt fra bronsealderen og bygdeborg, veifar og gravfelter fra jernalder og vikingtid, med videre.

Østfold fikk sin første nasjonalpark i 2009 da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet. Nasjonalparken, som ligger i Fredrikstad og Hvaler kommuner og grenser mot Kosterhavets nationalpark på svensk side av grensen, utgjør 354 kvadratkilometer hvorav 340 kvadratkilometer er sjøareal.

Et særlig kjent og mye besøkt arrangement var de årlige Momarkedene (1950–2012) på Mysen i august.

Samferdsel

To jernbanelinjer går gjennom Østfold: Østfoldbanens østre og vestre linje. Vestre linje går fra Oslo sørover til Moss og via Fredrikstad til Sarpsborg, der den møter østre linje. Den fortsetter sørøstover gjennom Halden kommune og inn i Sverige ved Kornsjø. Østre linje grener av fra vestre linje på Ski og kommer inn like vest for Tomter i Hobøl. Den går over Askim mot sørøst til Mysen, der den bøyer mot sør til Sarpsborg. Alle gjennomgående persontog fra Oslo til Halden og Sverige går vestre linje, dobbeltspor Moss–Oslo.

De viktigste veiene i fylket er E6 fra Oslo gjennom Moss og Sarpsborg til Sverige ved Svinesund (motorveistandard gjennom hele Østfold), samt E18, som fra Oslo kommer inn i Østfold vest for Elvestad i Hobøl og går via Askim og Mysen inn i Sverige øst for Ørje (motorveistandard fra Knapstad østover til grensen; øst for Ørje med to kjørefelt). Fra E6 går sideveier til Fredrikstad og Halden, henholdsvis riksvei 110 og riksvei 21. Flere nord–sørgående riksveier binder de indre bygdene sammen med byene. Forbindelsene øst–vest i fylket er færre, noe som har sammenheng med bosetning og topografi; ikke minst danner Glomma en barriere. Fem steder går broer over Glomma: ved Fossum på E18, ved Vamma på fylkesvei 115 sør for Askim, to i Sarpsborg – den gamle broen over Sarpsfossen (nå fylkesvei 118) og den nye på E6 ved Sannesund – samt Fredrikstad bro (fylkesvei 110).

Moss har bilfergeforbindelse over Oslofjorden til Horten. Østfold har i alt seks riks- og fylkesveier til Sverige. Veinettet i fylket er tett, særlig utenfor raet, der bosetningen er tettest. Østfold hadde i 2013 4,6 prosent av det offentlige veinettet i landet mot 1,3 prosent av rikets areal og 5,6 prosent av folkemengden.

Moss Lufthavn Rygge åpnet for sivil flytrafikk oktober 2007 og nedlagt igjen november 2016.

Over Østfolds tollsteder har det tradisjonelt gått en betydelig utenrikshandel, noe som avspeiler fylkets tidligere betydelige industrivirksomhet. Denne gikk tilbake i flere tiår i takt med fylkets reduserte andel av landets industri, og i 2016 hadde Østfold 4,2 prosent av landets samlede eksport av varer, mot over 10 prosent på 1970-tallet. Andelen har stabiliserte seg de siste årene før 2020. Viktigste vareslag er kjemiske produkter og andre industriprodukter, og viktigste utførselssteder er Sarpsborg, Halden og Fredrikstad.

Språk

Østfoldmålet hører til vikværsk eller sørøstlandsk. Det viser nært slektskap med vestfoldmålet på den ene siden og med de tilgrensende svenske bygdemålene på den andre. Det er ganske stor ulikhet mellom de nordlige og de sørlige bygdene. Den viktigste forskjellen er at i nord (til og med Rakkestad) rår jamvektsloven, mens det i sør er e-mål: for eksempel infinitiv skrive – svara i nord, skrive – svare i sør (i sammenheng med Bohuslän).

I nord finnes også jamning: måså, hoso, sutu, svale. I sør har slike ord -e. Gamle diftonger er bevart i nord, men forenklet i sør, for eksempel i sten, grøt, røs. Nye diftonger er oppstått av vokal + g, mest i det sørlige området, der det heter for eksempel hæua, ‘hage’; bæua, ‘boge’; stæia, ‘stige’. I sørøst (Idd, Berg, Hvaler, Halden og til dels Borge og Skjeberg) er -(e)t bevart i bestemt form intetkjønn, for eksempel huset, og hele fylket har -(ə)t som redusert form av pronomenet det: se på't, ‘se på det’.

Substantivbøyningen i flertall kan sees av følgende eksempel: guttær – guttænə (i sør til dels guttane), jentər – jentənə (i de nordligste bygdene jentær – jentænə). Også presens av svake verber som kaste har -ær; denne endelsen er derfor karakteristisk for målet. Fortid av slike verber har -a: kasta (i motsetning til romeriksmål i nord, som har her). I sør blir -a hevet til ä i utlyd: jentä, kastä. Nektingsadverbet heter entə eller ettə. Sterke sammendragninger kan gi uttrykk som jæ så‘ttə på’t, ‘jeg så ikke på det’. Av pronomener kan nevnes andre person flertall: de – dår, eiendomspronomenet dår – dårt – dårə; spørrepronomenet ikkən eller ekkən, ‘hvem, hvilken’.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, hadde en gull tredelt solstråle skrått opp mot en rød bakgrunn. Solstrålen stod her som symbol for soloppgangen, og motivet hentyder på fylkets navn og beliggenhet.

Kommuner

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kommuner Areal (km2) Innbyggere 2017
Halden 642 30 790
Moss 64 32 407
Sarpsborg 406 55 127
Fredrikstad 287 80 121
Hvaler 90 4 517
Aremark 319 1 398
Marker 413 3 597
Rømskog 183 685
Trøgstad 204 5 367
Spydeberg 142 5 765
Askim 69 15 720
Eidsberg 236 11 406
Skiptvet 101 3 783
Rakkestad 435 8 173
Råde 119 7 398
Rygge 74 15 747
Våler 257 5 335
Hobøl 140 5 557
I alt 4 181 292 893

Største tettsteder

Tettsteder Innbyggere 2016
Fredrikstad/Sarpsborg 109 907
Moss 46 158
Halden 25 113
Askim 14 137
Mysen 6 443
Spydeberg 5 691
Rakkestad 4 590
Lervik 2 836
Ryggebyen 2 377
Spetalen 2 238
Karlshus 2 225
Skjønhaug 2 001
Ørje 1 854
Tomter 1 697
Skiptvet (Meieribyen) 1 672

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lundeby, Einar: Østfoldmål, 1995, isbn 82-993615-0-8, Finn boken
  • Pedersen, Ellen Anne m.fl.: Østfolds historie, 2003–2005, 4 b., isbn 82-91932-18-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg