Romeriksbreen

Artikkelstart

Romeriksbreen er navn på en del av innlandsisen som under avsmeltingstiden etter istiden (for cirka 9000 år siden) lå over Romerike.

Romeriksbreen trakk seg tilbake i rykk, eller trinn, og i hvert av disse ble det like foran isen avsatt store breelvterrasser og deltaer. Grus og grov sand ble avsatt nærmest isfronten, finere sand og leire lenger vekk. På sandområdene (moene) med furuskog er det i dag mange grustak. Leirområdene danner det beste landbruksarealet i flatbygdene på Romerike.

Trinnene kalles, fra sør til nord, Bergertrinnet, jessheimtrinnet, hauersetertrinnet, Daltrinnet og minnesundtrinnet. Særlig ved Hauerseter- og Daltrinnet er det mange grytehull (dødisgroper) som utgjør et karakteristisk trekk i landskapet. Under hauersetertrinnet ble Norges største grunnvannsreservoar av sand dannet, Gardermoterrassen.

De fleste israndavsetningene på Romerike ble avsatt i havet som den gang stod cirka 205 meter høyere enn nå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg