Økonomi og næringsliv i Colombia

Colombia. Tørking av kaffe. Kaffe er Colombias viktigste lovlige eksportvare.

SCODE. begrenset

I likhet med de fleste andre latinamerikanske land har Colombia siden 1989 liberalisert sin økonomiske politikk gjennom frihandelsavtaler med nabolandene, ved å legge forholdene til rette for utenlandsk kapital og ved en mer og mer markedsorientert indre politikk. Ekspanderende oljeutvinning og en viss diversifisering av næringslivet har til en viss grad begrenset de sosiale omkostningene med denne økonomiske politikken.

Jordbruk er viktigste næringsvei med kaffe som dominerende avling, men industrien har ekspandert kraftig etter 1940. Landet har rike biologiske, mineralske og energimessige ressurser som ikke er fullt utnyttet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) vokste i perioden 1994–2002 med 1,6 % i året i faste priser; veksten har stagnert fra rundt 1980, delvis som følge av fallende kaffepriser. Samtidig har den «svarte» økonomien vokst i omfang, spesielt den illegale handel med marihuana og kokain. BNP per innb. var i 2003 anslått til ca. 6300 USD.

Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter ca. 25 % av yrkesbefolkningen. Omkring 5 % av arealet er dyrket mark; nærmere 40 % regnes som beitemark. Kaffe er viktigste avling. Colombia er verdens nest største kaffeprodusent, etter Brasil. Produksjonen viser store årlige svingninger, men har i de senere år ligget omkring 800 000 tonn i året. Den beste kaffen dyrkes i tempererte områder mellom 1300 og 2000 moh. De viktigste dyrkingsområdene er provinsene Antioquia og Caldas. Andre viktige jordbruksvekster er sukkerrør og bomull som dyrkes på store plantasjer i Caucadalen, bananer ved kysten og tobakk og kakao. Til eget forbruk dyrkes bl.a. mais og poteter i høylandet, og ris omkring de nedre deler av Río Magdalena. Marihuana og kokain dyrkes ulovlig på store arealer. I de østlige lavlandsområdene, nær foten av fjellene, i Colombias «Wild West», drives en ekstensiv kvegavl.

Produktiviteten i jordbruket er jevnt over lav. Gjennomsnittsbonden mangler driftskapital, maskiner og gjødsel. Produktiviteten hemmes videre av den svært skjeve fordelingen av jorden. Utenom det kaffeproduserende området, hvor brukene gjennomgående er små, er mesteparten av jorden samlet i storgods (latifundios), som eies av et lite antall familier. De fleste av landets bønder lever på småbruk (minifundios), som sjelden er større enn 20 dekar, eller er uten eiere.

Skog dekker halvparten av landets areal. De rike skogressursene har bare i liten grad vært utnyttet, bl.a. på grunn av de vanskelige transportforholdene. Skogbruket er imidlertid under utbygging, både i landets østre deler (Amazonas) og langs stillehavskysten.

Fisket langs kystene er lite utviklet, og drives etter forholdsvis umoderne metoder. Fiskeressursene, spesielt langs stillehavskysten, er trolig store, og det foregår et visst fiske etter skalldyr og tunfisk. I fangskvantum spiller imidlertid innlandsfisket størst rolle.

Colombia har betydelige mineralske ressurser. Viktigst er forekomstene av petroleum; de viktigste feltene ligger ved Barrancabermeja (De Mares), nær grensen mot Venezuela (Río Zulia) og helt sør i landet (Orito/Puerto Colón). Oljen går hovedsakelig til innenlandsk forbruk, og dekker mesteparten av landets behov. Naturgass utvinnes i Río Magdalenas delta. Colombia har de største kullreserver i Sør-Amerika. Landet er videre den nest største produsent av gull i Sør-Amerika (etter Brasil), og en betydelig produsent av platina, sølv, smaragder og mangan. Jernmalm utvinnes i provinsene Cundinamarca og Boyacá; saltutvinning foregår under statlig kontroll ved Zipaquirá like nord for Bogotá. Det finnes i tillegg forekomster av bly, sink, kobber, nikkel og uran.

Landet har betydelige vannkraftreserver. Vannkraften er sterkt utbygd, og stod i 2000 for 73 % av produksjonen av elektrisk kraft, mot 17 % i 1960. Naturgass stod for 19 % av elektrisitetsproduksjonen. Landet er selvforsynt med kull og petroleum. Forbruket av elektrisk kraft ble i 2000 beregnet til 788 kWh per innb.

Industrien er bygd sterkt ut etter den annen verdenskrig, og står i dag for ca. 20 % av sysselsettingen (inkl. bergverk) og 30 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Produksjonen er hovedsakelig konsentrert til de fire største byene: Bogotá, Medellín, Cali og Barranquilla. De viktigste industrigrener er nærings- og nytelsesmiddelindustrien (Bogotá), tekstilindustrien (Medellín) og transportmiddelindustrien. Tungindustrien er under utvikling. Jern- og stålverk finnes i Paz de Río i hovedstadsområdet og i Medellín. Den kjemiske industrien er omfattende; petrokjemiske anlegg finnes i Barrancabermeja, Cali, La Dorada, Guamo og Tumaco.

Kaffe er den absolutt dominerende eksportvare og landet er svært sårbart overfor kaffeprisene på verdensmarkedet. Andre eksportprodukter er bananer, avskårede blomster, petroleumsprodukter, klær og tekstiler. Uoffisielt utgjorde eksportverdien av kokain mer enn den samlede legale eksportverdien. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr og kjemikalier. USA er viktigste samhandelsland.

Fjellene skaper store vansker for samferdselen, anlegg av veier og jernbaner blir kostbart, og fly er viktig transportmiddel for lengre distanser. Jernbanene er smalsporede (914 mm) og eies av staten. De har en samlet lengde på ca. 3000 km; viktigste linje er stillehavsbanen Bogotá–Buenaventura. Den nyeste linjen, som knytter det indre av landet til den karibiske havnebyen Santa Marta via Magdalenadalen, ble ferdig 1961.

Veinettet har en samlet lengde på ca. 115 000 km; kun en mindre del har fast dekke. Hovedveinettet består av tre nord–sørgående akser, og forbinder de fleste større byer og tettsteder med hverandre.

Río Magdalena er en viktig ferdselsåre. Den er farbar i en lengde av ca. 1500 km til Honda. Elvetrafikken hindres imidlertid under tørketiden av lav vannstand. De viktigste havnebyene er Buenaventura og Tumaco ved Stillehavet, og Santa Marta, Barranquilla og Cartagena ved Karibiske hav. En malmhavn for utskipning av kull fra El Cerrejón finnes ved Bahía de Portete på Guajirahalvøya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.