Bahá'í-tempelet i New Dehli

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Bahá’í er en religion av iransk opprinnelse, grunnlagt i andre halvdel av 1800-tallet. Tilhengerne kalles bahá'íer. På verdensbasis finnes det omtrent 6 millioner bahá'íer, i 1963 var antallet beregnet til rundt 408 000. Religionen er spredt over hele verden, men de fleste bor i Asia. I Norge er bahá'í et registrert trossamfunn med om lag 1200 medlemmer (2013).

Faktaboks

Uttale
baha'ˈi

Religionen har ikke presteskap og legger relativt liten vekt på felles kultus. Året deles i 19 måneder à 19 dager, og hver 19. dag feires en «nittendagersfest». I tillegg feires ni høytider gjennom året, hvorav den viktigste er ridvan (april–mai), til minne om da grunnleggeren Bahá'u'lláh i 1863 erklærte seg som profet i Bagdad.

Trosgrunnlag

Troen bygger på profeten Bahá'u'lláhs åpenbarte skrifter, som kalles tavler. I tillegg vektlegges andre skrifter og brev fra sentrale bahá'íer samt hellige skrifter fra andre religioner. Sentral i bahá'í-troen er enhetstanken: Det finnes bare én Gud, uendelig opphøyet over menneskets erkjennelse. I sin kjærlighet til skaperverket og menneskene og for at menneskene skal kunne lære å kjenne og elske Gud, sender Gud sine profeter (Guds budbringere) som gir veiledning til menneskene. Blant profetene kan nevnes Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammad. Menneskeheten utvikler seg stadig, og profetene formidler det samme budskapet på stadig nye måter som tar hensyn til den tidsalderen og den kulturen de opererer i. Ifølge bahá'í-troen har således alle religioner et felles grunnlag, de såkalte evige sannheter (for eksempel Guds enhet og gjensidighetsprinsippet). I enhetstanken ligger derfor også religionenes enhet og menneskehetens enhet.

Bahá'í-troen oppleves av bahá'íer som den mest egnede religionen for vår tid, som er preget av modernitet og globalisering. Bahá'í arbeider for å realisere menneskehetens enhet også politisk og sosialt, blant annet ved å samarbeide med FN og andre instanser om å etablere en ny verdensorden med et verdensparlament og en felles øverste domstol. Videre driver trossamfunnet fredsbevarende arbeid med verdensfred som mål og arbeider for å etablere et felles økonomisk system og et globalt språk. Bahá'í-samfunnet vektlegger også likeverd mellom kjønn, etniske og nasjonale grupper og så videre. Selv om sosialt og politisk arbeid verdsettes, er bønn og meditasjon like viktig. Bahá'í anser seg selv som en religion som er i overensstemmelse med vitenskap og fornuft.

Sentrale trosforestillinger som at Gud er én, og at han sender profeter, har fellestrekk med trosforstillingene i andre semittiske religioner (jødedom, kristendom, islam). Andre trosforestillinger som engler, dommedag eller djevelen er mindre viktig. Gjenfødsel og forfedredyrking er eksempler på forestillinger og praksiser som står sterkest utenfor de semittiske religionene, og som ikke inngår i bahá'í-troen.

Bahá'í-troen har i dag ingen lederskikkelse på verdensbasis, men styres av et demokratisk valgt råd på ni medlemmer, Det universelle rettferdighetens hus. Religionen har sitt verdenssenter på Karmelberget i Haifa i Israel i form av et vakkert tempelområde. Ellers er det forsamlingshus over hele verden, også i Oslo, og foreløpig sju templer, alle med én kuppel som symboliserer Guds og menneskehetens enhet, og ni inngangsdører som viser til hvordan alle religioner kan forstås som innganger til bahá'í.

Historie

Bakgrunnen for bahá'í-troen var spesielle endetidsforventninger innen sjiaislam. «Den tolvte imam» forsvant, men skulle komme igjen. I 1844, tusen år etter forsvinningen, utropte Ali Muhammad (1819–1850) seg til Báb («porten»), det vil si forløperen for han som skulle komme (se babisme). Báb ble henrettet i 1850 og ligger begravd på bahá'íenes tempelområde på Karmelberget i Haifa. Etter hans død var det flere som mente seg utpekt av Báb til å være oppfylleren av hans profetier. Iraneren Mirza Husayn-Ali Núri (1817–1892) tok navnet Bahá'u'lláh (Guds herlighet eller glans) og samlet de fleste. Det er etter ham religionen har sitt navn. Under ledelse av Bahá'u'lláh, hans sønn Abdu'l-Bahá (1844–1921) og dattersønnen Shogi Effendi (1897–1957) utviklet bahá'í seg til en ny verdensreligion. Den viderefører tradisjonen fra babismen, men går på vesentlige punkter sine egne veier og er helt selvstendig i forhold til både babismen og islam.

Baha'i har ikke unngått forsøk på splittelser og utbrytergrupper, for eksempel de såkalte Free bahais, hovedsakelig på grunn av uenighet om bevegelsens ledelse.

Innenfor tradisjonell islam regnes bahá'í som en kjetterbevegelse og bahá'íer som frafalne fordi religionen forholder seg til en profet etter Muhammad («profetenes segl», den siste profeten). I Iran ble bahá'í-troen derfor forbudt i 1983, og her blir bahá'íene stadig utsatt for vilkårlige eiendomsberøvelser, fengslinger og omfattende henrettelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bahá'u'lláh: De skjulte ord, 1977
  • Hatcher, William S. & J. Douglas Martin: The Bahá'í faith : the emerging global religion, 1984
  • Heistø, Rigmor, red.: Dette tror vi, 2. utg., 1997, 27-38
  • Smith, Peter: The Babi and Bahá'í religions : from messianic Shi'ism to a world religion, 1987
  • Smith, Peter: An introduction to the Baha'i faith, 2008
  • Thoresen, Lasse: Nøkler til forvandling: et bahá'í-perspektiv på åndelig vekst, 1993 («Liste over bahá'í-litteratur [...]»: 279)

Kommentarer (6)

skrev Iris Keser OD

Hvilke rolle og virkning har bahai i Norge?

svarte Kari Vogt

Hei! Den første aktive representant for baha’I -troen i Norge, Johanna Schubart, vendte tilbake til hjemlandet fra USA I 1927. På 1940-og 50-tallet fikk trossamfunnet en rekke nye medlemmer, og I 1948 ble det første åndelige råd grunnlagt i Oslo. Det Norske Baha’i-samfunn ble stiftet I 1970, og er i dag et registrert religionssamfunn med ca. 1200 medlemmer spredd over hele landet. Baha’I –troende er sosialt og kulturelt aktive i det norske samfunnet, og er bl.a representert i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Vennlig hilsen

skrev John Engebretsen

To bilder av samme motiv — burde absolutt endres.

svarte Mari Paus

Hei John! Takk for kommentaren. Bildet som lå dobbelt er slettet nå. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Fredrikke Sandvik-Ertzeid

Hei. Siden Bahai er en religion som har som grunnprinsipp at alle er likeverdige og at Gud ikke er et kjønn, synes jeg det er upassende å referere til Gud som "han". Dette gjør dere i denne setningen i avsnittet "trosgrunnlag":

"Menneskeheten utvikler seg stadig, og profetene formidler det samme budskapet på stadig nye måter som tar hensyn til den tidsalderen og den kulturen han opererer i."

Jeg synes dere burde endre det til enten "hen", eller bare "gud".

svarte Mari Paus

Hei, og takk for innspillet! Vi har en ny fagansvarlig for denne kategorien som vil følge opp dette etter hvert. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg