Arbeidsrett, omfatter som fag de rettsregler som berører arbeidsavtalene og tariffavtalene, herunder reglene om arbeidstvister, arbeidstilsyn, arbeidstid, organisasjonsrett med mer. Dessuten omfatter faget regler om arbeidsmiljø, medbestemmelsesrett, likebehandling, internasjonale forhold med videre.

Det skjelnes mellom individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett. Hovedvekten i den individuelle arbeidsretten legges på det kontraktsforhold som arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etablerer, slik at den individuelle arbeidsretten omfatter partenes gjensidige rettigheter og plikter i dette individuelle avtaleforholdet. Dette gjelder både stat, kommuner og privat sektor. Sentrale emner innen den individuelle arbeidsretten er inngåelse av arbeidsavtalen (ansettelse/tilsetting), arbeidsgivers styringsrett, arbeidspliktens omfang, reglene om arbeidstid, lønn, ferie og andre former for rettmessig fravær og permisjon, omorganisering, permittering, oppsigelse, suspensjon og avskjed, fortrinnsrett til ny ansettelse,  velferdsgoder og så videre.

Hovedvekten i den kollektive arbeidsrett legges på et annet kontraktsforhold, nemlig det som etableres av tariffavtaler. Ordet tariffrett brukes mer eller mindre synonymt med kollektiv arbeidsrett. Mens arbeidstakerparten i den individuelle arbeidsrett alltid er en enkeltarbeidstaker, er dette ikke tilfellet i den kollektive arbeidsrett. Her er arbeidstakerparten alltid en forening/organisasjon, som kan være alt fra små ad hoc husforeninger til store organisasjoner som for eksempel Landsorganisasjonen i Norge (LO). Arbeidsgiverparten i et tarifforhold kan derimot enten være en arbeidsgiverorganisasjon, som for eksempel Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), eller en enkeltarbeidsgiver, som for eksempel Oslo kommune, som er eget tariffområde. 

I den kollektive arbeidsrett behandles også enkelte foreningsrettslige spørsmål, fordi arbeidstakernes fagforeninger og forbund og arbeidsgivernes foreninger gjennom tariffavtalene kan regulere arbeidsavtalenes innhold med bindende virkning for de enkelte arbeidstakere og arbeidsgivere. I tilknytning til tariffavtalene behandles også plassoppsigelse, arbeidskamp, streik og lockout, blokade og boikott, mekling hos riksmekleren og kretsmeklerne, frivillig og tvungen lønnsnemnd og prosessen for Arbeidsretten. Reglene om allmenngjøring er også viktige.

Det er en offentlig interesse at arbeidsmiljøet ved virksomhetene er fullt forsvarlig. Derfor behandles i arbeidsretten reglene om arbeidervern og arbeidsmiljø, herunder arbeidstilsynets organisasjon og kompetanse. Viktige er også reglene om det organiserte vernearbeid, om internkontroll, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Det er også en offentlig interesse å motvirke arbeidsløshet. I arbeidsrettslig sammenheng er det derfor naturlig å behandle den offentlige arbeidsformidlings organisasjon og funksjon, og privat arbeidsformidling.

Det er nær sammenheng mellom arbeidsretten og en rekke trygderettslige spørsmål, bl.a. når det gjelder dagpenger under arbeidsløshet, rettigheter ved sykdom, ulykker og skader, dødsfall, graviditet og fødsel, og retten til pensjonsytelser.

Enkelte selskapsrettslige spørsmål har også en side til arbeidsretten, fordi viktige arbeidsrettslige spørsmål knytter seg til reglene om bedriftsdemokrati og medbestemmelse, og påvirker de beslutninger som bedriftsledelsen fatter. Dermed påvirkes den styringsrett som tilligger en arbeidsgiver. Dessuten oppstår viktige arbeidsrettslige spørsmål når arbeidsgiver endrer organisasjonsform, f.eks. fra personlig foretak til aksjeselskap, eller ved oppsplitting eller sammenslåing av selskaper (fisjon eller fusjon). Mange arbeidsgivere utgjør en del av et større konsern, og da oppstår bl.a. spørsmål om arbeidsgiveransvar i visse sammenhenger kan påhvile hele konsernet, og ikke bare det enkelte selskap innen konsernet.

En rekke konvensjoner og andre folkerettslige dokumenter gir regler av arbeidsrettslig art. Ikke minst foreligger et betydelig antall ILO-kovensjoner og -rekommandasjoner. Samlet utgjør de folkerettslige regler et meget vesentlig område innen arbeidsretten. Dertil kommer vesentlige arbeidsrettslige regler knyttet til EØS-avtalen.

Statsrettslig utgjør rettsforholdet mellom staten og dens embetsmenn og mellom staten og dens tjenestemenn et tema for seg. Videre kan nevnes tilbakevirkningsspørsmål ved ny lovgivning på arbeidsrettens område, og den betydelige bruk av lovgivning og provisoriske anordninger som påbyr tvungen lønnsnemnd i forbindelse med tariffoppgjør. Det statsrettslige spørsmål om det er noen rettslige skranker ut fra Grunnlovens regler for hvor langt arbeidstakernes rett til medbestemmelse kan fastsettes ved lov, er også et viktig spørsmål i arbeidsrettslig sammenheng. Likedan har det grunnlovfestede prinsipp om full sysselsetting nær sammenheng med arbeidsrettslige spørsmål knyttet til arbeidsformidling i offentlig og privat regi.

Viktige arbeidsrettslige spørsmål oppstår også i prosessuell henseende. Det gjelder særlige regler for behandlingen av søksmål om usaklig oppsigelse, avskjed mv., og for søksmål for Arbeidsretten om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens. Her kan nevnes reglene om Arbeidsrettens kompetanse, hvem som har søksmålsrett for Arbeidsretten, forholdet mellom Arbeidsretten og de alminnelige domstoler osv. Dessuten har også strafferettens regler betydning innen arbeidsretten. Bl.a. kan det utløse strafferettslig ansvar om en av partene i et arbeidsforhold misligholder sine forpliktelser overfor den annen part, og om arbeidsgiver eller arbeidstaker overtrer de bestemmelser som følger av arbeidsmiljøloven. Overtredelse av boikottlovens regler medfører også straffansvar, mens dette ikke er tilfellet for overtredelse av arbeidstvist- eller tjenestetvistlovens regler.

Den sentrale lov på arbeidsrettens område er lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 17. juni 2005 nr. 62, se arbeidsmiljøloven. For statsansatte gjelder lov om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) av 4 mars 1983 nr. 3, som imidlertid må suppleres med mange av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Innenfor den kollektive arbeidsrett er lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) av 27. januar 2012 nr. 9 den sentrale lov. I staten gjelder her lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) av 18. juli 1958 nr. 2.

Det er viktig å være klar over at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven bare gjelder for statlig sektor. For kommunal og fylkeskommunal sektor gjelder arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven.

Av andre viktige lover kan nevnes:

  • lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) av 27. januar 2012 nr. 10
  • lov om boikott av 5. desember 1947 nr. 1
  • lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) av 4. juni 1993 nr. 58.
  • Dege, Jan Tormod: Arbeidsrett : rettigheter og plikter i arbeidsforhold, 2003.
  • Fougner, Jan: Arbeidsmiljøloven [...], 2006.
  • Jakhelln, Henning: Oversikt over arbeidsretten, 4. utg., 2006.
  • Johansen, Thor Erik: Inngåelse og avslutning av arbeidsforhold, 3. utg., 2001.
  • Knophs oversikt over Norges rett, 11. utg., 1998, 580-617
  • Storeng, Nils H.: Arbeidsrett, 6. utg., 2006.
  • Storeng, Nils H. m.fl.: Arbeidslivets spilleregler, 2003, 3 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.