arbeidsrett

Arbeidsrett er et juridisk fag som omfatter de rettsregler som berører arbeidsavtalene og tariffavtalene, herunder reglene om arbeidstvister, Arbeidstilsynet, arbeidstid, organisasjonsrett med mer. Dessuten omfatter faget regler om arbeidsmiljø, medbestemmelsesrett, likebehandling, internasjonale arbeidsrettslige forhold med videre.

Individuell og kollektiv arbeidsrett

Det skjelnes mellom individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett. Hovedvekten i den individuelle arbeidsretten ligger på arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik at den individuelle arbeidsretten omfatter partenes gjensidige rettigheter og plikter i dette individuelle avtaleforholdet. Dette gjelder både stat, kommuner, fylkeskommuner og privat sektor. Sentrale emner innen den individuelle arbeidsretten er inngåelse av arbeidsavtalen (ansettelse/tilsetting), arbeidsgivers styringsrett, arbeidspliktens omfang, reglene om arbeidstid, lønn, ferie og andre former for rettmessig fravær og permisjon, omorganisering, permittering, oppsigelse, suspensjon og avskjed, fortrinnsrett til ny ansettelse, velferdsgoder og så videre.

Hovedvekten i den kollektive arbeidsrett legges på et annet kontraktsforhold, nemlig det som etableres av tariffavtaler. Ordet tariffrett brukes synonymt med kollektiv arbeidsrett. Mens arbeidstakerparten i den individuelle arbeidsrett alltid er en enkeltarbeidstaker, er dette ikke tilfellet i den kollektive arbeidsrett. Her er arbeidstakerparten alltid en fagforening, som kan være alt fra små husforeninger til store organisasjoner som for eksempel Landsorganisasjonen i Norge (LO). Arbeidsgiverparten i et tarifforhold kan enten være en arbeidsgiverforening, som for eksempel Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), eller en enkeltarbeidsgiver, som for eksempel Oslo kommune, som er eget tariffområde.

I den kollektive arbeidsrett behandles også enkelte foreningsrettslige spørsmål, fordi arbeidstakernes og arbeidsgivernes foreninger gjennom tariffavtalene regulerer innholdet i arbeidsavtalene med bindende virkning for de enkelte arbeidstakere og arbeidsgivere. I tilknytning til tariffavtalene behandles også plassoppsigelse, streik og lockout og annen arbeidskamp, blokade (i arbeidsrettslig sammenheng) og boikott, mekling hos riksmekleren og andre meklere tilknyttet meklingsinstitusjonen, frivillig og tvungen lønnsnemnd og prosessen for Arbeidsretten. Reglene om allmenngjøring er også viktige.

Arbeidsmiljø og tiltak mot arbeidsløshet

Det er en offentlig interesse at arbeidsmiljøet ved virksomhetene er fullt forsvarlig. Derfor behandles i arbeidsretten reglene om arbeidervern og arbeidsmiljø, herunder Arbeidstilsynets organisasjon og kompetanse. Viktige er også reglene om det organiserte vernearbeid, om internkontroll, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Det er også en offentlig interesse å motvirke arbeidsløshet (arbeidsledighet). I arbeidsrettslig sammenheng er det derfor naturlig å behandle privat og offentlig arbeidsformidling, herunder regler for bemanningsforetak, vikarbyråer med videre.

Det er nær sammenheng mellom arbeidsretten og en rekke trygderettslige spørsmål, blant annet når det gjelder dagpenger under arbeidsløshet, rettigheter ved sykdom, ulykker og skader, dødsfall, graviditet og fødsel, og retten til pensjonsytelser.

Sammenhengen med selskapsrettslige spørsmål

Enkelte selskapsrettslige spørsmål har også en side til arbeidsretten, fordi viktige arbeidsrettslige spørsmål knytter seg til reglene om bedriftsdemokrati og medbestemmelse, og påvirker de beslutninger som bedriftsledelsen fatter. Dermed påvirkes den styringsrett som tilligger en arbeidsgiver. Dessuten oppstår viktige arbeidsrettslige spørsmål når arbeidsgiver endrer organisasjonsform, for eksempel fra personlig foretak til aksjeselskap, eller ved oppsplitting eller sammenslåing av selskaper (fisjon eller fusjon). Mange arbeidsgivere utgjør en del av et større konsern, og da oppstår blant annet spørsmål om arbeidsgiveransvar i visse sammenhenger kan påhvile hele konsernet, og ikke bare det enkelte selskap innen konsernet.

Sentrale lover innenfor arbeidsretten

Den sentrale lov innenfor individuell arbeidsrett er lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 17. juni 2005 nr. 62, se arbeidsmiljøloven. For statsansatte gjelder lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) av 16. juni 2017, som imidlertid må suppleres med flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Innenfor den kollektive arbeidsrett er lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) av 27. januar 2012 nr. 9 den sentrale lov. I staten gjelder her lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) av 18. juli 1958 nr. 2.

Det er viktig å være klar over at statsansatteloven og tjenestetvistloven bare gjelder for statlig sektor, det vil si der staten er arbeidsgiverpart. For kommunal og fylkeskommunal sektor gjelder arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven.

Av andre viktige lover kan nevnes:

  • lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) av 27. januar 2012 nr. 10
  • lov om boikott av 5. desember 1947 nr. 1
  • lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) av 4. juni 1993 nr. 58.

Når det opprettes tvungen lønnsnemnd ved tariffoppgjør, må dette i hvert enkelt tilfelle vedtas i en egen lov eller provisorisk anordning.

Folkerettslige spørsmål

En rekke konvensjoner og andre folkerettslige dokumenter gir regler av arbeidsrettslig art. Ikke minst foreligger et betydelig antall ILO-konvensjoner og -rekommandasjoner. Samlet utgjør de folkerettslige regler et meget vesentlig område innen arbeidsretten. Dertil kommer vesentlige arbeidsrettslige regler knyttet til EØS-avtalen. Som eksempel på dette kan nevnes vikarbyrådirektivet.

Prosess

Viktige arbeidsrettslige spørsmål oppstår også i prosessuell henseende. Det gjelder særlige regler for behandlingen av søksmål om usaklig oppsigelse, avskjed med videre, og for søksmål for Arbeidsretten om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens. Her kan nevnes reglene om Arbeidsrettens kompetanse, hvem som har søksmålsrett for Arbeidsretten, forholdet mellom Arbeidsretten og de alminnelige domstoler og så videre.

Dessuten har også strafferettens regler betydning innen arbeidsretten. Blant annet kan det utløse strafferettslig ansvar om en av partene i et arbeidsforhold misligholder sine forpliktelser overfor den annen part, og om arbeidsgiver eller arbeidstaker overtrer de bestemmelser som følger av arbeidsmiljøloven. Overtredelse av boikottlovens regler medfører også straffansvar, mens dette ikke er tilfellet for overtredelse av arbeidstvistlovens eller tjenestetvistlovens regler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Borgerud, Ingeborg M. og Agathe Løwenborg: Statsansatteloven, 2020.
  • Dege, Jan Tormod: Den individuelle arbeidsrett, del 1 og 2, 2009.
  • Fougner, Jan, Lars Holo, Tron Løkken Sundet og Tarjei Thorkildsen: Arbeidsmiljøloven. Lovkommentar, 2018.
  • Fougner, Jan: Norsk arbeidsrett. Styringsrett, samarbeid og arbeidstakervern, 2019.
  • Irgens-Jensen, Harald: Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., 2019, s. 458-494.
  • Jakhelln, Henning: Oversikt over arbeidsretten, 4. utg., 2006.
  • Jakhelln, Henning m.fl. (red.): arbeidsrett.no (nettbasert, oppdateres fortløpende)
  • Jakhelln, Henning, Helga Aune. Nina Kroken og Claude A. Lenth: Arbeidsmiljøloven med kommentarer, 4. utg, 2017
  • Storeng, Nils H. m.fl.: Arbeidslivets spilleregler, 5. utg., 2020.
  • Sundet, Tron Løkken: Tariffavtalen, 2014.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg