jeger – militært forsvar

En jeger er, i militær sammenheng, en soldat som tradisjonelt inngår i spesialiserte lette infanteriavdelinger, og som i en moderne hær er trent og utrustet særlig for å overvåke og eventuelt angripe en fiende.

En jeger opererer i dag oftest i mindre avdelinger og små grupper. I Forsvaret finnes jegere særlig i Hæren, men også Sjøforsvaret – med kystjegere innenfor Kystjegerkommandoen. I hæravdelingen Garnisonen i Sør-Vanger (GSV) inngår et eget jegerkompani.

En egen kategori jegere er fallskjermjegere, soldater som er trent for å settes inn fra fly. I Norge utdannes fallskjermjegere, så vel som spesialjegere, ved Forsvarets spesialkommando (FSK). Der inngår også Jegertroppen, som består av vervede kvinnelige soldater.

Historikk

Jegeravdelinger i det norske forsvaret ble opprettet første gang på slutten av 1700-tallet. I 1788 ble Norske jegerkorps opprettet som en jegeravdeling i Hæren, som et jeger- og rifleskytterkorps, med soldater fra Holstenske jegerkrops og Kongsvingerske lette infanterikompani, så vel som rifleskyttere og ett kompani dragoner. Før 1889 ble større kavalerienheter i Norge kalt ridende jegerkorps, senere dragonregimenter.

Jegeravdelinger, inklusive jegerbataljoner, inngikk i hærstrukturen på 1800-tallet og frem til slutten av 1900-tallet.

Jegerkorpset infanteriregiment nr. 2 ble i 1961 slått sammen med Akershus infanteriregiment nr. 4 som Jegerkorpset–Akershus regiment nr. 4, for å bli nedlagt 11. juni 2002.

Ved Garnisonen i Porsanger (GP) ble en egen jegerbataljon opprettet i 1998, til erstatning for de fire jegerbataljonene som eksisterte til da. Avdelingen ble i 2004 redusert til et kompani, og i 2010 flyttet til Setermoen, for der å bli innlemmet i Etterretningsbataljonen.

Hærens jegerkommando (HJK), med utspring i Hærens jegerskole (HJS), inngår fra 2006 i Forsvarets spesialkommando (FSK).

Funksjon

Jegere er historisk sett hovedsakelig brukt til vakthold og under forhold hvor hver mann ble overlatt til seg selv. Dette stilte særlige krav til skyteferdighet, rådsnarhet og orienteringsevne. Jegeravdelingene ble derfor til dels rekruttert av utvalgte folk, blant annet fra forstvesenet. Ridende jegere var kavaleriavdelinger som også var utdannet for strid til fots.

Jegere vil i stor grad operere bak fiendens linjer, til dels på selvstendig basis over lengre tid.

I en tradisjonell infanteribataljon inngår en egen jegertropp, vesentlig for å dekke bataljonens oppklaringsbehov.

Til spesialiserte jegerfunksjoner inngår også artillerijegere, fra artilleriet. Disse bidrar blant annet til å anvise mål for den angripende styrke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg