FARC

FARC var en aktiv geriljaorganisasjon frem til en fredsavtale med regjeringen i Colombia ble inngått i 2016. Mange geriljasoldater nektet imidlertid å legge ned våpnene.
Av /Redux.

Artikkelstart

FARC var en geriljaorganisasjon i Colombia . Ved nedleggelsen i 2017 var den landets eldste, største og mest militante.

Faktaboks

Uttale

f'ark

Også kjent som

spansk: FARC-EP (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo)

norsk: Colombias væpnede revolusjonære styrker

FARC ble grunnlagt i 1964 i landsbyen Marquetalia, i regionen Tolima i Colombia, der bønder med kommunistisk ideologi etablerte seg og initierte en væpnet kamp for landrettigheter. Sosial ulikhet og krav om fordeling av land har preget FARCs ideologi fra begynnelsen av. I 1997 og 2001 ble FARC klassifisert av USA og EU som en terrororganisasjon. I 2016 inngikk organisasjonen en fredsavtale med staten, og den ble formelt nedlagt i 2017. Flere tidligere FARC-soldater har imidlertid gjenopptatt våpnene i årene etter nedleggelsen og dannet nye geriljagrupper.

I 2016 gikk FARC inn i politikken som politisk parti under samme akronym, med betydningen Fuerza Alternativa Revolucionaria del Común (Felles alternative revolusjonære styrker). I 2021 skiftet partiet navn til Comunes, og er representert i den kolombianske kongressen.

Historie

FARC har sine røtter fra den voldsomme borgerkrigen mellom liberale og konservative fra 1948 til 1958, kalt La Violencia. I denne perioden ble liberale og kommunistiske geriljagrupper dannet, og selv etter innføringen av et amnesti i 1953 ble flere værende mobilisert i regionene Los Llanos og Tolima. Den politiske maktdelingsavtalen mellom de liberale og de konservative fra 1958, kalt «Nasjonal front», utelukket effektivt alle andre politiske krefter fra fredelig politisk innflytelse, blant annet kommunister og andre venstreradikale. Etter en regjeringsoffensiv mot områder holdt av kommunistiske geriljaer i «Operasjon Marquetalia» i 1964 gikk overlevende geriljasoldater sammen om å danne det som snart skulle ta navnet FARC.

Oppslutning var beskjeden de første 15 årene og geriljagruppen besto av 1000 medlemmer i 1978. På 1980-tallet utvidet FARC sine militære operasjoner betraktelig til flere regioner i landet, og gikk fra 10 til 31 militære fronter i 1986. Denne ekspansjonen fortsatte inntil midten av 1990-tallet, da FARC gikk inn for omfattende militære angrep mot staten og brudd med den politiske venstresiden i Colombia. Geriljaen gikk fra 49 fronter og 5800 soldater i 1991 til 62 fronter og 28 000 soldater i 2002.

Perioden 1996–2005 betegnes som den mest dramatiske i borgerkrigen i Colombia. Nye paramilitære styrker ble dannet og overtok blant annet kampen mot FARC. Geriljaen på sin side konsoliderte seg i områder med kokadyrkning og ble dermed sterkt involvert i produksjon og eksport av kokain. I tillegg til militære aksjoner mot væpnede styrker gjennomførte FARC kidnappinger, utpressing, sabotasje, veiblokader, angrep på offentlige og lokale institusjoner, rekruttering av barnesoldater og omfattende brudd på menneskerettigheter. I 1997 og 2001 ble FARC klassifisert av USA og EU som en terrororganisasjon.

På 2000-tallet kjørte Colombias daværende president Álvaro Uribe, med bistand fra USA, en offensiv militær linje mot FARC. Til tross for at antall drap og bortføringer ble betydelig redusert, holdt FARC i 2008 fortsatt rundt 1700 politikere, politifolk, regjeringssoldater og utlendinger som gisler på sine baser i jungelen.

I mars 2008 døde FARCs daværende øverste leder, kjent blant annet under navnet Manuel Marulanda Vélez (1930–2008), under uklare omstendigheter 78 år gammel. På dette tidspunkt holdt FARC stand i de sørlige og østlige delene av landet, men organisasjonen generelt viste tydelige tegn på oppsmuldring under økende militært trykk fra regjeringen og individuell demobilisering i lys av statens Rettferdighet og fred-lovgivning. Omtrent 14 000 FARC-soldater demobiliserte på individuell basis i perioden 2005–2010. Etter hvert ble flere av geriljaens rundt 1700 gisler frigitt, i ett tilfelle etter medvirkning fra Venezuelas president Hugo Chávez.

Fredsavtale

FARC-kommandant Iván Márquez (egentlig Luciano Marín Arango) viser V-tegnet ved signeringen av fredsavtalen med Colombias regjering i Havanna 24. august 2016. Til venstre står den norske diplomaten Dag Nylander, som ledet fredsprosessen. Til høyre for Márquez, Cubas utenriksminister Bruno Rodriguez og sjefsforhandler for Colombias regjering Humberto de la Calle.
Av /AFP.

President Juan Manuel Santos innledet fredssamtaler med FARC i 2012, tilrettelagt av først og fremst Norge og Cuba. Den norske diplomaten Dag Nylander, som over flere år hadde bygd opp et solid nettverk i forskjellige politiske miljøer i Colombia, spilte en sentral rolle som tilrettelegger under fredsforhandlingene. Samtalene ledet frem til en fredsavtale signert i november 2016, og i juni 2017 opphørte FARC offisielt som geriljaorganisasjon. Om lag 7000 FARC-soldater demobiliserte som følge av fredsavtalen.

Politisk parti

I 2016 gikk FARC inn i politikken som politisk parti under samme akronym, med betydningen Fuerza Alternativa Revolucionaria del Común (Felles alternative revolusjonære styrker), som er representert i den kolombianske kongressen. Ved FARCs første kongressvalg i mars 2018 var oppslutning beskjeden; kun 0,34 prosent av stemmene, cirka 50 000 velgere. I kongressperioden 2018–2022 er FARC imidlertid sikret fem representanter i senatet og fem til i representantenes hus som følge av fredsavtalen. I januar 2021 vedtok FARCs generalforsamlingen navneendring på det politiske partiet fra FARC til «Comunes».

Dissidenter og gjenopprustede

Før fredsavtalen ble undertegnet, nektet hundrevis av FARC-soldater å legge ned våpnene; disse er kjent som dissidenter. Da demobiliseringen var i gang, var det ytterligere flere som hoppet av programmet og tok til våpen igjen; disse er kjent som «gjenopprustede» (rearmados). I 2021 ble det anslått at rundt 30 grupper av dissidenter og gjenopprustede var aktive i Colombia, men det er vanskelig å anslå gruppenes størrelser. Gruppene har hovedsakelig et lokalt omfang og utgjør selvstendige operative enheter, men har i enkelte sammenhenger handlet sammen. Det mest synlige grupper er Gentil Duarte (opprettet i 2016) og La Segunda Marquetalia (opprettet i 2019). Sistnevnte er ledet av den tidligere lederen av FARCs delegasjon under fredsforhandlingene i Cuba, Ivan Márquez. Dissidenter og gjenopprustede grupper anses både som en sikkerhetsrisiko og en trussel til fred i landet, spesielt på landsbygda.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg