Gabriel García Márquez

Gabriel García Márquez var en colombiansk forfatter. Hans roman Hundre års ensomhet, utgitt i 1967 (Originaltittel: Cien años de soledad. Norsk oversettelse fra 1970) er blitt betegnet som et litterært mesterverk, og som den betydeligste spansk-amerikanske roman etter andre verdenskrig.

Márquez debuterte i 1955 med romanen La hojarasca, hvor handlingen er lagt til en imaginær landsby et sted i Latin-Amerika, Macondo. I 1961 kom Ingen skriver til obersten (Originaltittel: El coronel no tiene quien le escriba. Norsk oversettelse fra 1980), en historie om en pensjonert oberst som venter på en pensjon som aldri kommer. Året etter kom en samling fortellinger, Los funerales de la Mamá Grande og en roman, La mala hora.

Disse verkene må regnes som forstudier til den nevnte romanen Hundre års ensomhet, en storstilet saga over slekten Buendía, fra grunnleggelsen til tilintetgjørelsen av landsbyen Macondo. Boken er både realistisk og fantastisk, og preget av menneskelighet og humor. I tillegg kommer et frodig språk og en besettende fortellerstil.

En ny samling fortellinger kom i 1972, Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor (Originaltittel: La increíble y triste historia de la cándida Eréndira y su abuela desalmada. Norsk oversettelse fra 1979). Den ble filmatisert i 1983 av Ruy Guerra. I 1975 utkom García Márquez' lenge ventede roman Patriarkens høst (Originaltittel: El otoño del patriarca. Norsk oversettelse fra 1977). Boken gir et portrett av en maktsyk og ensom latinamerikansk diktator, der makabre scener er skildret med grotesk humor.

Romanen Beretningen om et varslet mord (Originaltittel: Crónica de una muerte anunciada, 1981. Norsk oversettelse samme år, filmatisert i 1987 av Francesco Rosi) forteller i journalistisk stil en historie om kjærlighet og hevn basert på en virkelig hendelse, mens Kjærlighet i koleraens tid (Originaltittel: El amor en los tiempos del cólera, 1985. Norsk oversettelse fra 1986) er en romantisk beretning, med en humoristisk undertone, om fullbyrdelsen av en 50 år gammel kjærlighet i 1800-tallets Colombia.

I 1988 debuterte García Márquez som dramatiker, med skuespillet Diatriba de amor contra un hombre sentado. I 1989 kom romanen Generalen i sin labyrint (Originaltittel: El general en su laberinto, norsk oversettelse samme år), i 1992 Tolv vandrehistorier (Originaltittel: Doce cuentos peregrinos, norsk oversettelse samme år) og i 1994 Om Amor og andre demoner (Orginaltittel: Del amor y otros demonios).

García Márquez var også kjent for sine journalistiske reportasjer, hvorav flere er utgitt i bokform. I 1996 vendte han tilbake til denne sjangeren med Noticia de un secuestro, en rekonstruksjon av et gisseldrama der ni journalister ble holdt fanget av narkotikakongen Pablo Escobar. I 2003 kom hans selvbiografi Leve, for å fortelle (Originaltittel: Vivir para contarla , norsk oversettelse fra 2003) og i 2004 romanen Alle mine triste horer, (Originaltittel: Memorias de mis putas tristes, norsk oversettelse fra 2005).

García Márquez fikk Nobelprisen i litteratur i 1982.