Richterskalaen er måte å klassifisere jordskjelv på etter størrelse. Den ble innført i 1935 av den amerikanske seismologen Charles Francis Richter.

I vitenskapelig sammenheng er Richterskalaen nå i stor grad erstattet av andre beregningsmåter.

Skalaen har trinn som går opp til ca. 9. Ett trinn på skalaen tilsvarer en økning i jordskjelvets styrke (jordskjelvbølgenes amplitude) på 10 ganger, og ca. 30 ganger mer utløst energi. Richterskalaen er et eksempel på en logaritmisk skala. 

En kan normalt bare føle jordskjelv over styrke 2, men med måleinstrumenter kan man registrere skjelv med negative Richtertall.

Richters skala er knyttet til utløst energi i skjelvets sentrum. Den modifiserte Mercalli-skalaen (som er en av flere lignende skalaer) brukes til å beskrive virkningen på et gitt sted, på en skala fra I til XII. 

Richtertall Virkning nær episenter Intensitet (Mercalli) Anslått antall skjelv per år
<2,0 Vanligvis ikke følbart < II >1 million
2,0–2,9 Marginalt følbart I–III >300 000
3,0–3,9 Merkes av noen III–V 49 000
4,0–4,9 Merkes av de fleste IV–VI 6200
5,0–5,9 Ødeleggende rystelser VI–VIII 800
6,0–6,9 Ødeleggelser med dødsofre VII–IX 108
7,0–7,9 Kraftige skjelv, omfattende skader IX–XI 18
≥ 8,0 Store skjelv, katastrofale skader X–XII 1–1,5

Richter beregnet størrelsen (styrken) på skjelv i California ved bruk av avstanden til jordskjelvet og størrelsen på utslaget (amplituden) på seismografen. Siden har den blitt modifisert for å kunne håndtere jordskjelv globalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.