narkotikahandel – Store norske leksikon

Narkotikahandel er alle former for omsetning av narkotika. Med narkotika menes ulovlige, rusgivende substanser, også kalt illegale rusmidler. Narkotikahandelen i verden er stor og omfattende, og markedet øker i omfang. Ifølge den årlige FN-rapporten «World Drug Report» øker verdens forbruk av illegal narkotika. Siden 2010 har antall mennesker i verden som har brukt narkotika én eller flere ganger siste år økt fra 226 millioner til 275 millioner i 2020. Av økningen på 22 prosent kan trolig cirka 10 prosent tilskrives at befolkningen har økt i samme tidsrom.

Narkotikahandel i Europa

Europa utgjør et viktig marked for narkotika. Det er relativt mange og betalingssterke personer som bruker ulovlige rusmidler i Europa og det transporteres en del narkotiske stoffer gjennom Europa på vei til andre kontinenter. Det europeiske markedet forsynes både av innenlands produksjon og av narkotika som smugles inn fra andre deler av verden.

Produksjon

Europa produserer cannabis, spesielt marihuana, og enkelte sentralstimulerende rusmidler som amfetaminer og ecstasy (MDMA). Mens cannabisen hovedsakelig er tiltenkt det europeiske markedet, eksporteres de sentralstimulerende rusmidlene også til andre deler av verden. Rusmidler som heroin, kokain og hasj produseres i henholdsvis Vest-Asia, Sør-Amerika og Nord-Afrika, og transporteres ulovlig derfra for salg til europeiske kunder.

Omsetning

Et forsiktig anslag fra en rapport publisert av Europol og det Europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA) i 2019 viser at det bare i Europa omsettes narkotika for minst 300 milliarder kroner årlig. Man regner med at cannabis står for om lag 40 prosent av den totale omsetningen, mens kokain utgjør rundt 30 prosent og heroin 25 prosent. Den siste andelen på cirka 5 prosent kommer hovedsakelig fra sentralstimulerende midler som amfetaminer og ecstasy/MDMA.

Beslaglegning

Narkotikabeslag gjort av toll og politi benyttes ofte som en indikator for narkotikamarkedenes relative størrelse og for omsetningen av stoffene. Indikatoren har kjente svakheter, som at antall beslag påvirkes av myndighetenes ressursbruk og prioriteringer, samt av at tilfeldige variasjoner kan være store. Bruker man likevel beslag som indikator, ser man at den største økningen mellom 2009 og 2019 i beslaglagt kvantum har vært av metamfetamin (931 prosent økning), MDMA (456 prosent økning) og kokain (279 prosent økning). Hasj (19 prosent reduksjon) er det eneste rusmiddelet det ble beslaglagt mindre av i 2019 enn i 2009, mens beslag av marihuana økte markant (226 prosent økning). Dette gjenspeiler sannsynligvis økende produksjon av marihuana i Europa.

Narkotikabeslag i EU, 2009–2019, indekserte trender.

Narkotikabeslag i EU

Av Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (2021).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Distribusjon

Narkotika fraktes fra produsenter til sluttbrukere med ulike transportmidler. Hva som er vanligst varierer med type rusmiddel.

Transportveier for heroin basert på beslag gjort fra mars 2017 til april 2018.

Transportveier for heroin

Av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction and Europol (2019), EU Drug Markets Report 2019, Den europeiske unions publikasjonskontor, Luxembourg..

Lisens: Begrenset gjenbruk
Transportveier for kokain basert på beslag gjort fra mars 2017 til april 2018

Transportveier for kokain

Av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction and Europol (2019), EU Drug Markets Report 2019, Den europeiske unions publikasjonskontor, Luxemburg..

Lisens: Begrenset gjenbruk

Narkotikahandel i Norge

Målt etter antall saker hos politiet, har omfanget av narkotikahandel i Norge gått ned siden 2014. Antall saker er redusert med 28 prosent, fra 31 120 saker i 2014 til 22 300 saker i 2020. Hasj har gjennom mange år stått for 35–38 prosent av alle beslag, men andelen var i 2020 redusert til 25 prosent. Samtidig har antall beslag av marihuana økt betraktelig. Sentralstimulerende midler er den neste største gruppen av rusmidler. I 2020 utgjorde slike rusmidler mer enn 30 prosent av alle beslag. Heroin og andre opioider utgjør til sammenligning om lag 6 prosent av alle beslag.

Også spørreundersøkelser i befolkningen bekrefter at cannabis fortsatt er det mest brukte rusmidlet i Norge, etterfulgt av sentralstimulerende rusmidler som kokain og amfetaminer. Spørreundersøkelser gir imidlertid ikke tilsvarende indikasjon på et redusert narkotikamarked, da andelen i befolkningen som oppgir bruk av ulike narkotiske stoffer siste 12 måneder har holdt seg stabilt siden 2012.

Antall narkotikasaker i Norge, 2000-2020

Av Narkotika- og dopingstatistikk 2020. Kripos. .

Lisens: NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Nye trekk ved narkotikahandelen

Narkotikahandelen øker ikke bare i omfang, men også i form av stadig nye typer varer. I tillegg til nye produkter av tradisjonelle rusmidler som cannabis, for eksempel økt utbud av spiselige produkter som inneholder det rusgivende stoffet THC, registreres det hvert år flere titalls nye kunstig fremstilte rusmidler på markedet. EMCDDA overvåker nå mer enn 800 av de såkalte «nye psykoaktive stoffene», det vil si syntetiske rusmidler som ofte etterligner effekten av mer kjente rusmidler og som er produsert for ikke-medisinsk bruk.

Det har dessuten skjedd store endringer i selve narkotikaomsetningen. Det skyldes blant annet økt digitalisering, globalisering og mer effektiv transport, samt økt bruk av ikke-personlig overlevering av rusmidler. Det har i tillegg kommet nye metoder for smugling av narkotika og nye smuglerruter er etablert.

Digital handel

Digitaliseringen har bidratt til at ulovlige rusmidler omsettes på flere måter enn tidligere. I tillegg til at narkotika selges i tradisjonelle fysiske markeder, der kjøper og selger møter hverandre og utveksler varer og penger, selges ulovlige rusmidler både på det åpne internettet og på krypterte nettverk, som Darknet. Dessuten selges narkotika, spesielt til sluttbrukere, via sosiale media som Snapchat, Instagram, Facebook og Wikr.

Det er beregnet at narkotika utgjør omtrent to tredeler av varene som omsettes på Darknet. Selv om narkotikahandel i krypterte nettverk foreløpig utgjør en relativt liten andel av total omsetning, er handelen i vekst, og har ifølge FN firedoblet seg når en sammenligner perioden 2011–2017 med 2017–2020.

Globalisering

Globaliseringen gjort verden mindre: Kunder, produsenter og selgere av ulovlige rusmidler finner hverandre lettere enn før og avstandene minskes gjennom mer effektiv transport. Narkotikahandelen er også endret gjennom økt bruk av ikke-personlig overlevering av rusmidler, for eksempel gjennom overlevering via post- og pakkeservice.

Indirekte konsekvenser av narkotikahandelen

I tillegg til negative konsekvensene som følger direkte av denne handelen, som narkotikautløste dødsfall og reduksjon i folkehelsen mer generelt, bidrar narkotikahandel også til en rekke andre negative effekter for samfunnet. Handel med ulovlige rusmidler utgjør blant annet en viktig inntektskilde for kriminelle organisasjoner. Rapporten fra EMCDDA/EUROPOL inndeler slike indirekte negative effekter i:

økt kriminell aktivitet og terrorisme (for eksempel økt handel med andre ulovlige varer, menneskehandel og utnyttelse, migrantsmugling)
korrupsjon og belastninger på samfunnsinstitusjoner (for eksempel korrupsjon av offentlige tjenestepersoner, økte offentlige utgifter, virkning på samfunnsutvikling og styring)
effekter for den legale økonomien (for eksempel hvitvasking og effekter på lovlig produksjon- og forretningsvirksomhet)
andre konsekvenser for samfunnet (for eksempel narkotikarelatert drap, gjengkriminalitet, vold og trusler, miljøskader)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rusmidler

Anne Line Bretteville-Jensen

Seniorforsker, dr.polit., Folkehelseinstituttet