Siden år 2000 har samfunnsutviklingen i Colombia vært preget av forsøkene på å stanse den omfattende volden i landet, både fra høyreorienterte paramilitære organisasjoner som AUC, så vel som de venstreradikale geriljaene FARC og ELN. President Álvaro Uribe kom inn som en konsekvens av de mislykkede fredsforsøkene på 1990-tallet, og hans militære offensiver lyktes med å svekke geriljaene betydelig militært, men innebar også en eskalering av konflikten og omfattende brudd på menneskerettighetene.
Etterfølgeren Juan Manuel Santos, tidligere forsvarsminister i Uribes regjering, benyttet muligheten til å inngå fredsforhandlinger med et militært svekket FARC. Norge og Cuba bidro til forhandlinger som tilretteleggere. En historisk fredsavtale ble signert i 2016, etter over 50 år med væpnet konflikt. Santos ble tildelt Nobels fredspris samme år, men fredsprosessen har møtt mange utfordringer når den har blitt forsøkt satt ut i praksis. I 2018 ble Iván Duque, som er kritisk til fredsavtalen, valgt til president, og i kjølvannet fulgte noen av de største sivile massedemonstrasjonene landet har sett på lang tid. Disse ble møtt med vold fra myndighetenes side. Samtidig nådde produksjonen av kokain i landet nye høyder. President Duques periode har vært preget av koronapandemien og sosial uro.
19. juni 2022 vant den venstreorienterte tidligere borgermesteren i Bogotá, Gustavo Petro Urrego, presidentvalget i Colombia. Francia Márquez ble valgt til visepresident, og ble med det den første afro-colombianske kvinnelige visepresidenten i landets historie.
- For tiden før 2000, se artikkelen Colombias historie.
Kommentarer (2)
skrev Odd Egil Hoprekstad
Begge de to eksterne lenkene er «døde».
svarte Stig Arild Pettersen
Takk, denne er nå fjernet.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.