Álvaro Uribe Vélez fra det konservative partiet vant presidentvalget i 2002, den første noen gang som er blitt kåret i første valgomgang. Han vant på løfter om å skjerpe kampen mot geriljaen, og første tiltak var å innføre unntakstilstand. Men verken opprettelsen av en borgervernlignende, frivillig bondestyrke eller nye antiterrorlover brakte noen snarlig løsning på den endeløse krigen, selv om kampen mot de store narkotikakartellene etter hvert ga resultater. Lokalvalgene og en folkeavstemning om høsten bar derimot bud om manglende tiltro til Uribes politikk. 30 kandidater ble myrdet og over 200 truet til å trekke seg.
Under den venstrebølgen som preget Latin-Amerika etter århundreskiftet, forble Colombia et blått felt (sammen med Peru) på et ellers stort sett rødfarget kart og fremsto som USAs nærmeste allierte. Presidentvalget i 2006 bekreftet bildet, da Álvaro Uribe fikk fornyet sitt mandat med solid margin. Han hadde fremdeles en sterk posisjon i befolkningen. Parlamentsvalget samme år gav rent flertall for den sjupartikoalisjonen han ledet, en bekreftelse også på at den hundreårige polariseringen mellom konservative og liberale var brutt opp.
Korrupsjon og bestikkelser utgjorde stadig et problem, og nesten halve befolkningen levde fortsatt under fattigdomsgrensen. En rapport i 2002 viste at over to millioner hadde status som interne flyktninger, de fleste i slumområdene, mens 1,2 millioner hadde emigrert. Her var mørketallene trolig høye. Men økonomien blomstret i det nye århundret, og den årlige vekstraten økte til sju prosent i 2007. Arbeidsledigheten og inflasjonen var på jevn retur. Kaffeproduksjon, blomstereksport og tekstilindustri dannet de fremste vekstfaktorene, sammen med feltene finans og eiendomsutvikling. Børsverdien for de største selskapene ble femtendoblet de sju første årene etter 2000. Og befolkningen opplevde at utryggheten var i ferd med å slippe noe av taket; det ble registrert en markant nedgang i geriljarelaterte drap og kidnappinger, i voldstilfeller og organisert kriminalitet generelt. Et tegn på dette var turistnæringens oppsving, til og med i landets nest største by, Medellín, tidligere klassifisert som verdens farligste.
USA hadde gått inn med en betydelig støtte til kampen mot geriljaen, knyttet til Plan Colombia, dels med bakgrunn i at vektleggingen var forskjøvet fra narkotika- til terrorismebekjempelse. Colombianske produsenter sto bak rundt 90 prosent av den illegale kokainomsetningen i USA og 70 prosent i verden totalt. Senere, i en fase hvor rapporter om brudd på menneskerettighetene og en skandale knyttet til lagspill mellom regjeringen og det paramilitære UAC (kjent som «Parapolítica-skandalen») blokkerte for en påtenkt bilateral handelsavtale med USA, orienterte Uribe seg noe mer mot det regionale samarbeidet i Sør-Amerika, også i form av et langsiktig energisamarbeid med sin ideologiske motpol Hugo Chávez i Venezuela.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.