Faktaboks

Offisielt navn
República de Colombia
Norsk navn
Stor-Colombia
Hovedstad
Bogotá
Statsform
tidligere republikk (1819-1831)
Landareal
ca 2,5 mill. km²
Innbyggertall
ca 2,6 mill. i 1830
Valuta
Piastra
Nasjonalsang
Marcha Libertadora
Flagg
Riksvåpen
Gran Colombia
Gran Colombia, regioner i 1824
Gran Colombia
Av .

Gran Colombia er navnet man nå bruker på en stat som eksisterte fra 1819 til 1831 og omfattet store deler av det nordlige Sør-Amerika, nærmere bestemt dagens Colombia, Venezuela, Ecuador og Panama, samt deler av Peru, Guyana og Brasil. Erklæringen av Gran Colombia som selvstendig stat, uavhengig av kolonimakten Spania, var en milepæl i Latin-Amerikas uavhengighet.

Navnet på republikken var 'Colombia', vedtatt da kongressen i Angostura 17. desember 1819 erklærte området som en selvstendig stat og vedtok en grunnlov. Betegnelsen Gran Colombia blir nå brukt for å unngå forveksling med dagens Colombia.

Gran Colombia omfattet grovt sett samme område som det spanske visekongedømmet Nueva Granada (Ny-Granada), opprettet i 1717. I 1777 ble Venezuela utskilt som et eget administrativt område underlagt Spania, et såkalt Capitanía General. Under Napoleonskrigene startet kampen for uavhengighet med at lokale juntaer erklærte uavhengighet i Quito (1809), Bogotá (1810) og Caracas (1810). Etter hvert steg Simón Bolívar fram som leder for uavhengighetskrigen i Gran Colombia.

Bolívar måtte i 1815 flykte og endte opp i Haiti, Latin-Amerikas første selvstendige nasjon, hvor han fikk beskyttelse og materiell og militær støtte til å gjøre et nytt framstøt mot den spanske kolonimakten i det som skulle bli Gran Colombia. Etter flere militære seire mot spanjolene i perioden 1817–1819 kunne kongressen i Angostura erklære Gran Colombia som en selvstendig føderal stat med hovedsteder i Bogotá, Caracas og Quito. Store deler av området var da fremdeles kontrollert av Spania. Panama ble innlemmet i Gran Colombia i 1821 og Guayaquil og Quito i 1822.

Konflikten mellom føderalister og de som ville ha en mer sentralisert stat, med Bolívar i spissen, var til stede fra første stund og bidro til en ustabil politisk situasjon. Det var sterke krefter både i Ecuador og Venezuela som ønsket en løsrivelse fra Gran Colombia og som var på nippet til å oppnå det i 1826. Bolívars forsøk på å sentralisere makten førte ikke frem, og i 1830 måtte han gå av som president. Og dermed var det ikke mye igjen som kunne holde den nye republikken samlet. Resultatet ble tre nye stater: Venezuela, Ecuador og Ny-Granada, senere omdøpt til Colombia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg