Gran Colombia

Faktaboks

offisielt navn:
República de Colombia
norsk navn:
Stor-Colombia
statsform:
tidligere republikk (1819-1831)
hovedstad:
Bogotá
innbyggertall:
ca 2,6 mill. i 1830
landareal:
ca 2,5 mill. km²
mynt:
Piastra
Nasjonalsang:
Marcha Libertadora
Flagg
Riksvåpen
Gran Colombia, regioner 1824
Av .

Gran Colombia er navnet man nå bruker på en stat som eksisterte fra 1819 til 1831 og omfattet store deler av det nordlige Sør-Amerika, nærmere bestemt dagens Colombia, Venezuela, Ecuador og Panama, samt deler av Peru, Guyana og Brasil. Erklæringen av Gran Colombia som selvstendig stat, uavhengig av kolonimakten Spania, var en milepæl i Latin-Amerikas uavhengighet.

Navnet på republikken var 'Colombia', vedtatt da kongressen i Angostura 17. desember 1819 erklærte området som en selvstendig stat og vedtok en grunnlov. Betegnelsen Gran Colombia blir nå brukt for å unngå forveksling med dagens Colombia.

Gran Colombia omfattet grovt sett samme område som det spanske visekongedømmet Nueva Granada, opprettet i 1717. I 1777 ble Venezuela utskilt som et eget administrativt område underlagt Spania, et såkalt Capitanía General. Under Napoleonskrigene startet kampen for uavhengighet med at lokale juntaer erklærte uavhengighet i Quito (1809), Bogotá (1810) og Caracas (1810). Etterhvert steg Simón Bolívar fram som lederen for uavhengighetskrigen i Gran Colombia.

Bolívar måtte i 1815 flykte og endte opp i Haiti, Latin-Amerikas første selvstendige nasjon, hvor han fikk beskyttelse, og materiell og militær støtte til å gjøre et nytt framstøt mot den spanske kolonimakten i det som skulle bli Gran Colombia. Etter flere militære seire mot spanjolene i perioden 1817 til 1819 kunne kongressen i Angostura erklære Gran Colombia som en selvstendig føderal stat med hovedsteder i Bogotá, Caracas og Quito. Store deler av området var da fremdeles kontrollert av Spania. Panama ble innlemmet i Gran Colombia i 1821 og Guayaquil og Quito i 1822.

Konflikten mellom føderalister og de som ville ha en mer sentralisert stat, med Bolívar i spissen, var til stede fra første stund og bidro til en ustabil politisk situasjon. Det var sterke krefter både i Ecuador og Venezuela som ønsket en løsrivelse fra Gran Colombia og som var på nippet til å oppnå det i 1826. Bolívars forsøk på å sentralisere makten førte ikke frem og i 1830 måtte han gå av som president. Og dermed var det ikke mye igjen som kunne holde den nye republikken samlet. Resultatet ble tre nye stater: Venezuela, Ecuador og Nye Granada, senere omdøpt til Colombia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg