Kartell, konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak. Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til å holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilkår, eller ved at de deler markedet seg imellom.

Det siste kan skje ved at hver selger har sitt salgsdistrikt og at de forplikter seg til ikke å selge på annen bedrifts marked. Det kan også gjennomføres ved at bedriftene oppretter en felles salgssentral og at hver bedrift ikke selger mer enn en fastsatt kvote. Spesialiseringskarteller går ut på at hver bedrift får enerett til å markedsføre enkelte produkter.

Karteller er vanligvis frivillige, men det hender også at staten påbyr bedriftene i en næring å være medlemmer av kartellet.

Kartellene kan være nasjonale eller internasjonale. Eksempler på det siste er avtaler mellom flere lands flyselskaper eller rederier som har parallelle ruter og som ønsker å unngå priskonkurranse.

Andre eksempler er råvarekarteller som kan gjelde metaller (kobber, tinn o.l.) eller landbruksvarer (hvete, sukker, soya, kaffe, kakao). Som ledd i arbeidet med en ny økonomisk verdensorden foreslo FNs konferanse for handel og utvikling, UNCTAD, etablering av karteller for alle de viktigste råvarer, men de ambisiøse planene ble bare i liten utstrekning satt ut i livet.

Erfaringen med de fleste råvarekarteller er at de etter en del år bryter sammen enten fordi deltagerne i smug underselger de fastsatte priser eller på annen måte ikke er lojale mot kartellet. Dette kan igjen skyldes at de fastsatte kartellpriser er for høye.

Myndighetenes holdning til karteller har skiftet over årene og fra land til land. I mellomkrigstiden søkte myndighetene i diktaturstatene å gjennomføre en full regulering av næringslivet, blant annet ved å pålegge bedriftene å være medlemmer av tvangskarteller. Et eksempel på det er Italias korporativisme.

Også i demokratiske land så man lignende tendenser, blant annet USAs New Deal. I Norge ble salgssamarbeidet i landbruk og fiske oppmuntret av myndighetene.

Etter andre verdenskrig slo USA inn på en langt mer kritisk linje, og denne er blitt fulgt av de fleste andre industriland. Fra økonomisk teori fremgår det at prissamarbeid og karteller vil undergrave den frie konkurransen som fører til en optimal prisdannelse, og at slike systemer derfor er lite effektive. Den restriktive linjen har ført til at karteller er blitt forbudt eller underlagt strengt statlig overoppsyn. Overtredelse straffes med bøter og liknende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.