kartell

Kartell er en konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak. Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til å holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilkår, eller ved at de deler markedet seg imellom.

Faktaboks

etymologi:
av italiensk, fra latin ‘skriftlig overenskomst’

Det siste kan skje ved at hver selger har sitt salgsdistrikt, og at de forplikter seg til ikke å selge på en annen bedrifts marked. Det kan også gjennomføres ved at bedriftene oppretter en felles salgssentral, og at hver bedrift ikke selger mer enn en fastsatt kvote. Spesialiseringskarteller går ut på at hver bedrift får enerett til å markedsføre enkelte produkter.

Karteller er vanligvis frivillige, men det hender også at staten påbyr bedriftene i en næring å være medlemmer av kartellet.

Eksempler på karteller

Kartellene kan være nasjonale eller internasjonale. Eksempler på det siste er avtaler mellom flere lands flyselskaper eller rederier som har parallelle ruter, og som ønsker å unngå priskonkurranse.

Andre eksempler er råvarekarteller som kan gjelde metaller (kobber, tinn og lignende) eller landbruksvarer (hvete, sukker, soya, kaffe, kakao). Som ledd i arbeidet med en ny økonomisk verdensorden foreslo FNs konferanse for handel og utvikling, UNCTAD, etablering av karteller for alle de viktigste råvarene, men de ambisiøse planene ble bare i liten utstrekning satt ut i livet.

Erfaringen med de fleste råvarekartellene er at de etter en del år bryter sammen, enten fordi deltagerne i smug underselger de fastsatte prisene, eller fordi de på en annen måte ikke er lojale mot kartellet. Dette kan igjen skyldes at de fastsatte kartellprisene er for høye.

Politikk

Myndighetenes holdning til karteller har skiftet over årene og fra land til land. I mellomkrigstiden søkte myndighetene i diktaturstatene å gjennomføre en full regulering av næringslivet, blant annet ved å pålegge bedriftene å være medlemmer av tvangskarteller. Et eksempel på dette er Italias korporativisme.

Også i demokratiske land så man lignende tendenser, blant annet USAs New Deal. I Norge ble salgssamarbeidet i landbruk og fiske oppmuntret av myndighetene.

Etter andre verdenskrig slo USA inn på en langt mer kritisk linje, og denne er blitt fulgt av de fleste andre industriland. Fra økonomisk teori fremgår det at prissamarbeid og karteller vil undergrave den frie konkurransen som fører til en optimal prisdannelse, og at slike systemer derfor er lite effektive. Den restriktive linjen har ført til at karteller er blitt forbudt eller underlagt strengt statlig overoppsyn. Overtredelse straffes med bøter og liknende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg