På vanlige meteorologiske stasjoner måles lufttemperaturen på bakkenivå i hvitmalte bur med fri luftgjennomstrømning, 2 m over bakken, som helst skal være kortklippet gressplen. Termometerets føler må skjermes mot stråling og nedbør og plasseres slik at den blir godt ventilert.
I høyere nivåer måler man lufttemperaturen ved hjelp av bimetalltermometre eller andre følere som festes under en gassfylt ballong (sammen med andre måleinstrumenter). Instrumentene står i forbindelse med en radiosender som sender måleresultatene fortløpende til en mottaker på bakken. Jo tynnere luften blir, jo langsommere går varmeutjevningen, og samtidig kan sterk solstråling i høye nivåer påvirke følerne slik at de gir for høye verdier. I meget store høyder nyttes indirekte målemetoder som går ut på å registrere fysiske effekter som er lovmessig bundet til temperaturen.
Lufttemperaturen måles i grader celsius (°C), etter en skala som er bestemt ved vannets frysepunkt og kokepunkt (0 °C og 100 °C ved én atmosfæres trykk). Kan også måles i grader fahrenheit (°F). Absolutt temperatur (grader kelvin, °K) har 273,15 °K som frysepunkt, men ellers samme skalatrinn som celsiusskalaen. Kelvinskalaen er mye benyttet ved teoretiske beregninger i meteorologien. Se for øvrig temperaturskala.
For måling av lufttemperatur for Jorden samlet, se global middeltemperatur.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.