Blomster

Eksempler på ulike blomster i røntgen. Fra venstre: dauvnesle, ballblom, gulflatbelg og fagerklokke. Hentet fra Hammer og Jørgensen (2021) Flora Norvegica Radiographica. Norske planter i røntgen. Spartacus.

Blomst

Blomst. Forskjellige blomstertyper. 1–2) Enfrøbladete (villtulipan og marihånd). 3–5) Frikronete tofrøbladete (soleie, smelle og erteblomst). 6–10) Helkronete tofrøbladete (då, torskemunn, vendelrot, blåklokke og løvetann). (Etter tegninger av Dagny Tande Lid.)

Av /KF-arkiv ※.

Blomster er blomsterplantenes formeringsorganer. De er ofte fargerike for å stå i kontrast til resten av den grønne planta, og kan også ha en lukt. Fargene og lukta er blomstens innbydelse til insekter eller andre små dyr som kan ta med seg pollen fra blomst til blomst. I størrelse varierer blomsten fra en millimeter hos andemat til en meter hos den tropiske Rafflesia.

Definisjon

Blomstene består av kjønnsorganer omgitt av spesialiserte blader. Ytterst finner vi en krans av begerblader, kalt begeret, som gjerne er grønne. Disse beskytter blomsten før den springer ut. Innafor begeret finner vi en krans av kronblader, kalt kronen. Det er som oftest krona som er den fargerike delen av blomsten, og er landingsplattform for besøkende insekter. Innafor krona finner vi en eller to kranser av pollenbærere, som er blomstens hannlige kjønnsorgan. I sentrum av blomsten finner vi ett eller flere fruktemner, som er de hunnlige kjønnsorganene. En blomst som har alle disse delene, kaller vi en fullstendig blomst. Det finnes imidlertid mange varianter: Blomster som mangler krone, blomster som mangler beger og énkjønnede blomster som mangler enten pollenbærere eller fruktemner.

Skjematisk blomst
De ulike delene av en fullstendig blomst.
Av .
Lisens: Public domain

Form følger funksjon

Hvordan en blomst ser ut varierer mye med hvordan den pollineres. Blomstens behov for farger, lukt og utforming avhenger av om de pollineres av insekter eller vann/vind.

Farge

Insektspollinerte blomster har behov for å synes for å tiltrekke seg insekter. De har derfor gjerne sterke farger. Pollineres de av dagaktive insekter, er de røde, blå, gule osv. Pollineres de av nattaktive insekter, er de gjerne hvite for å synes i mørket. Fordi mange insekter kan se ultrafiolett lys, har også mange blomster et ekstra mønster i denne delen av lysspekteret. Noen planter har blomster som skifter farge ved pollinering. Hestekastanjens blomster er hvite og gule før pollinering, mens gulfargen erstattes av en rødfarge etter pollinering. Fordi insekter ikke ser rødt, vil de bare besøke de gule, upollinerte blomstene.

Lukt

Mange insektspollinerte blomster sender også ut lukter. De fleste av disse luktene er også behagelige for oss; søte lukter som sier at her er det nektar. Roser, liljekonvall og lønn er eksempler på slike. Andre sender ut lukter som er direkte ubehagelige, for eksempel brunrot. Brunrota sender ut et luktstoff som forteller veps at den blir beitet på av larver. Vepsene er rovdyr og kommer til brunrota i håp om å finne byttedyr, men blir lurt til heller å pollinere blomstene.

Betaling for pollinering

Insektspollinerte blomster har også ofte en premie til sine besøkende. Det kan være mat som pollenkorn hos engsoleie, eller nektar hos torskemunn og nattfiol. Premien kan også være varme. Parabolformede blomster som snur seg etter sola i høyfjellet, som issoleie og fjellvalmue, kan tilby et mikroklima som er opptil flere grader varmere enn omgivelsene. Orkidéen flueblom lurer gravevepshanner til å tro at blomstene deres er gravevepshunner gjennom form, farge og lukt. Gravevepshannene kommer til blomstene for å pare seg, men ender isteden opp som pollinatorer.

Vind- og vannpollinering

Blomster som pollineres av vind eller vann har ikke det samme behovet for farger, lukt og premier. De bruker derfor ikke energi på å lage store, prangende, velduftende blomster, men er som regel små og uanselige, grønne eller brune i fargen. Til gjengjeld er sannsynligheten for at et pollenkorn som slippes ut i vinden skal treffe riktig arr, så liten at de må produsere store mengder pollen for å være på den sikre siden. Alle de vanlige plantene som fremkaller pollenallergi (or, hassel, bjørk, gress, burot) er vindpollinerte. Vi blir allergiske blant annet fordi vi utsettes for store mengder av pollenet til disse. Vindpollinerte planter har som regel også store, findelte arr som lettere fanger opp pollen fra lufta.

Blomsteranatomi

Blomstene er omdannede skudd med begrenset lengdevekst. Bladene som inngår i blomsten, er i fire kategorier: begerblad, kronblad, pollenblad og fruktblad. Bladene er festet i blomsterbunnen. Begerblad og kronblad er sterile og utgjør blomsterdekket. En del planter (for eksempel tulipaner og liljer) har et blomsterdekke hvor man ikke kan se forskjell på kronblad og begerblad. Da kaller vi bladene for dekkblader. Både begerblad og kronblad kan danne sporer som er kjegleformede utvekster for oppbevaring av nektar. Pollenblad og fruktblad som regel er fertile.

Antall blad varierer veldig. Énfrøbladete planter er som regel tretallige. En tulipan har for eksempel seks dekkblad, seks pollenblad og tre fruktblad. Tofrøbladete planter er som regel fire- eller femtallige. Et eksempel er nellikfamilien som gjerne har fem begerblad, fem kronblad, ti pollenblad og fem fruktblad.

Begerblad

Enghumleblom
Dobbelt beger er vanlig i rosefamilien, som enghumleblom.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Begerbladene er oftest faste og grønne. De er gjerne bredest i bunnen og smalere mot spissen. Ofte er de hårete. Noen planter har et ytre beger: En krans med som regel mindre begerblader, gjerne plassert mellom de store begerbladene. Dette er typisk for rosefamilien. Begerbladene kan være frie, eller de kan være mer eller mindre sammenvokste.

Kronblad

Kronbladene er ofte tynne, glatte og gjerne fargerike. Som regel er de smalest ved basis. Kronbladene kan være frie eller sammenvokste. Ved sammenvoksninger kaller vi den sammenvokste delen for kronrør, mens den frie delen kalles krage. Kronbladene kan ha utvekster eller vedheng som skjell eller pukler, og disse kalles en bikrone.

Pollenblad

Noen tidlige blomsterplanter har bladformede pollenblad, men de fleste har pollenblad som er trådformede nederst (pollentråd) med en pollenknapp i toppen, og kalles pollenbærer. Mange planter har pollenbærere som er sterile og har andre funksjoner. Disse kalles staminoider. Deres funksjon er som regel å produsere nektar.

Fruktblad

Fruktbladene er flaskeformede beholdere (fruktemner) som inneholder frøemnene. De deles gjerne inn i fruktknuten (hoveddelen av flaska), griffelen (flaskehalsen) og arret (flasketuten). Arret er klebrig og det er her pollenet fester seg når befruktningen skal skje. Hos en del planter er fruktbladene frie, som vanligvis betyr at det er mange fruktemner i en enkelt blomst (apokarpi). Dette er typisk for soleiefamilien. Hos andre planter er de sammenvokst (synkarpi). Da er det vanligst med ett fruktemne i hver blomst.

Plassering av blomsterbladene

Blomst

Blomst. Skjematisk tegning av, fra venstre mot høyre: undersittende, omkringsittende og oversittende blomst. a) Blomsterbunn. b) Begerblad. k) Kronblad. st) Pollenbærere. f) Pollenvei.

Av /Store norske leksikon ※.

Vi deler blomstene inn i undersittende, omkringsittende og oversittende blomster etter hvordan blomsterbunnen er formet og hvordan blomsterdekket og pollenbærerne sitter i forhold til fruktemnene:

Hos en undersittende blomst er alle blomsterbladene festet på omtrent samme nivå. Blomsterbunnen danner en kjegle med spissen ned, og blomsterdekket og pollenbærerne er festet på samme nivå som fruktknuten. Dette er typisk for soleiefamilien.

Hos en omkringsittende blomst, vokser blomsterbunnen opp og rundt fruktemnene som en slags krukke. Blomsterdekket og pollenbærerne er da festet høyere enn fruktemnene, men sistnevne er fortsatt frie. Dette er typisk for rosefamilien.

Hos en oversittende blomst, vokser blomsterbunnen sammen med fruktemnet, og blomsterdekket og pollenbærerne er festet på kanten av fruktknuten. Dette er typisk for mjølkefamilien.

Særegne blomster

Starrfamilien og gressfamilien har så spesielle blomster at vi gir de ulike blomsterdelene egne navn.

Starr

Bleikstarr
Blekstarr, eller bleikstarr, er et typisk medlem av starrfamilien. Den tilhører de «ekte starrene» i starrslekta, Carex. Her sees et strå med hannaks øverst og to modne hunnaks nederst.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Hos starrfamilien er blomstene énkjønnede. Hunnblomstene består av et flaskeforma fruktgjemme som omgir fruktemnet. Hannblomstene er bare pollenbærere. Både hunn- og hannblomstene er beskyttet av et dekkskjell, og blomstene sitter tett sammen i aks.

Grass

Småaks med tre blomster.

Gressfamilien. Skjematisk tegning som viser et småaks med tre blomster.

Av /Store norske leksikon ※.

Gressblomstene sitter som regel flere sammen i småaks. Den enkelte blomsten er omgitt av to blader kalt inneragn og forblad, og er som regel tokjønna. Småakset er omgitt av to blader som kalles ytteragner. Småaksene er igjen organisert i blomsterstander som aks, dusker og topper.

Andre plantedeler som kan inngå i blomstene

myrkongle, Calla palustris
myrkongle, Calla palustris, Røer, Nesodden
myrkongle, Calla palustris
Lisens: CC BY NC SA 3.0

En del planter har redusert blomsterdekke, og bruker andre typer blader som innbydelser for insekter. Hos skrubbær sitter små, svarte blomster tett sammen, omgitt av fire hvite høyblader som ved første øyekast ser ut som kronblader. Hos myrkongle sitter uanselige hvite blomster i et tett aks, og akset er omgitt av ett stort, hvitt høyblad. Vortemelkfamilien har også svært reduserte blomster i blomsterstander som er omgitt av mer fargerike høyblad. Et eksempel er julestjerne, der de øverste bladene er røde eller hvite.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev John Magne Grindeland

Toppbildet er fint, men som illustrasjon for artikkelen om blomst er det vel uheldig? For det første er dette en georgine - en kurvblomst og dermed en blomsterstand og for det andre er det en kultivar som har få av de blomsterdelene som omtales i artikkelen.

svarte Marte Holten Jørgensen

Helt enig, John Magne! Jeg har tatt det vekk. Og ber SNL om heller å bruke røntgenplansjen jeg har lasta opp. Jeg har visst ikke tilgang til å sette toppbilder. Takk for innspill! Mvh Marte

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg