Liberale partier, politiske partier som går ut fra liberale ideer, dvs. med programmer som går ut på understreking av individets frihet og ansvar, toleranse, bl.a. i trosspørsmål og vilje til reformer på det økonomiske og sosiale område. De liberale partiene oppstod i de fleste land i Europa fra midten av 1800-tallet og hadde sin sterkeste støtte hos middelklassen og hos intellektuelle. Vanligvis gjorde partiene front mot de konservative og mot de krefter som på ytterste venstreside talte om revolusjon og maktbruk for å oppnå et mer rettferdig samfunn. De liberale partiene stod i spissen for arbeidet med de stemmerettsreformer som i mange land skapte grunnlag for sosialistiske valgseirer. I økonomisk politikk gikk de liberale partiene opprinnelig inn for en temmelig vidtgående frigjøring, i forhold til mer konservative systemer. Senere har de fleste liberale partier ønsket å opprettholde en blandingsøkonomi. De vil ha avgrenset de offentlige myndigheters innflytelse, men sier samtidig nei til kreftenes frie spill. De liberale partiene hadde sin storhetstid i begynnelsen av 1900-tallet, samtidig som demokratiet ble befestet i Vest-Europa. Senere har deres innflytelse gått tilbake i de fleste land; i Canada har de liberale beholdt posisjonen som et av de største partiene. I mange land inntar de liberale partier en plass i det politiske sentrum, men mange har hatt vanskeligheter med å markere sin identitet. Partiene har støttet regjeringer både fra arbeiderpartiet og høyresiden i de enkelte land.

I de nordiske landspilte de liberale partier en grunnleggende rolle for utviklingen av folkestyret fra omkring år 1900 og ut i mellomkrigstiden. Det gjaldt ikke minst i Norge, hvor Venstre frem til oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 og under den første verdenskrig øvde en bestemmende innflytelse. I Danmark har Radikale Venstre tross sin beskjedne representasjon i Folketinget kunnet innta en viktig posisjon i dansk politikk helt frem til i dag. Dette skyldes særlig at partiet i lange perioder har innehatt en parlamentarisk vippeposisjon. Sveriges liberale parti, som fra 1990 heterFolkpartiet Liberalerna, ble alt ved stiftelsen i 1902 en politisk maktfaktor, ikke minst takket være sin leder Karl Staaff. Men fra 1914 sank dets innflytelse raskt, og først i 1970-årene inntok det igjen en ledende stilling i svensk politikk. I Finland har det Liberala Folkpartiet aldri hatt noen avgjørende politisk innflytelse, og den liberale politikken har blitt ført av Svenska Folkpartiet. I Island var det et liberalt parti 1908–29. Det borgerlige mellompartiet som senere har ført den liberale tradisjon i islandsk politikk videre, er Fremskrittspartiet. Det ble stiftet i 1916, fikk sitt rikspolitiske gjennombrudd 1927 og har siden vært et av de ledende politiske partier på Island.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.