Spanias økonomi er rangert som den femte største i Europa, etter Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Landets viktigste eksportprodukter er motorkjøretøyer, metaller og metallvarer, skotøy og tekstiler, samt nærings- og nytelsesmidler. Importen domineres av råolje, maskiner og metallvarer, kjemiske produkter og næringsmidler. I likhet med andre land i Europa, er servicenæringen og industrien de største sektorene innen økonomien.

Økonomien vokste kraftig på slutten av 1990-tallet og store deler av 2000-tallet, men i 2008 ble landet rammet av den globale finanskrisen, og gikk inn i den lengste perioden med resesjon i demokratiets tid. Nedgangstidene varte til 2013, da det igjen ble vekst i økonomien. I løpet av denne perioden steg arbeidsledigheten til over 27 prosent, mens den nå er registrert til 20,4 prosent (2016).

Spansk økonomi har svingt kraftig i løpet av de siste tiårene. På slutten av 1990-tallet var landets økonomi i bedring; prisstigningen og inflasjonen gikk ned, likeledes bankrenten. Den økonomiske veksten på begynnelsen av 2000-tallet bidro til at landet kom tidlig inn i den europeiske valutaunionen. I tiåret fra 1995 til 2005 sank arbeidsledigheten fra 25 til 8 prosent, den laveste målingen siden 1970-årene, og fram mot 2008 var spansk økonomi i jevn og merkbar bedring, med en vekst over EU-gjennomsnittet.

Tradisjonelt har Spania vært et jordbruksland med produksjon av korngrønnsaker, sitrusfrukt, olivenolje og vin, men mye har endret seg i løpet av de siste femti årene. Selv om jordbruket fortsatt er viktig, arbeider en stadig større andel av yrkesbefolkningen i industri- og serviceyrker, og sysselsettingen innenfor jordbruket har gått kraftig ned. Rundt 65 prosent av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer. Turistindustrien er av stor betydning for økonomien. De største eksportinntektene kommer imidlertid fra industrien, spesielt maskin- og transportmiddelindustrien.

Spania ble medlem av EU i januar 1986. Etter at Spania også ble med i ØMU stiller EU strenge krav til finanspolitikken og landet må rette seg etter "konvergenskravene" for blant annet underskudd i statsbudsjettet og begrensningene i offentlig gjeld. Medlemskapet førte til gjengjeld med seg en liberalisering av økonomien og en massiv tilstrømming av utenlandske investeringer. Europa er Spanias viktigste handelspartner, og nesten to tredjedeler av Spanias vareeksport går til andre EU-land. Spania har også nytt godt av støtte fra EUs strukturfond som har hatt stor betydning for den regionale utviklingen. I 2012 ga EU et lån på inntil 100 milliarder euro som en redningspakke til den kriserammede bank- og finanssektoren i Spania. 

Omkring 25 prosent av landets areal er dyrkbar mark, og nesten 10 prosent er permanent oppdyrket, mens ca. 20 prosent er natureng og beitemarker. En del av jordbruksarealet er imidlertid lite produktivt, dels på grunn av dårlig jordsmonn og lite nedbør, men også som følge av bruksstruktur og sosiale forhold. Intensivt jordbruk drives i første rekke der det er muligheter for irrigasjon. Det første store sluse- og irrigasjonsanlegget, Canal Imperial de Aragón ved elven Ebro, ble bygd på slutten av 1700-tallet. I det sørøstlige hjørnet (Almeria, Murcia og Alicante) har tradisjonelt jordbruk i stor grad blitt erstattet av drivhus.

Korndyrkingen er viktig og opptar vel 1/3 av jordbruksarealet. Store arealer benyttes også til dyrking av druer, og Spania har i lang tid vært en av verdens største vinprodusenter. I 2012 produserte Spania 34 millioner hektoliter vin, hvorav 22,5 millioner hl gikk til eksport. Det dyrkes også betydelige mengder bygg, sukkerbetehvete og maispotetplantertomater, løk, paprika, sitrusfrukt og oliven. Se for øvrig tabell.

I nord og nordvest er det mange småbruk, (spansk: minifundios). Disse er gjennomgående lite mekanisert og gir derfor lav arbeidsproduktivitet. På mesetaen og i Sør-Spania er brukene større, særlig i ExtremaduraLa Mancha og Andalucía, der storgodsene, (spansk: latifundios), dominerer. Disse er gjerne på 5000 dekar eller mer, men har ofte vært preget av lav arealutnyttelse og ekstensiv drift. Betydelige arealer er blitt benyttet til okseoppdrett eller jaktterreng. Bruksstrukturen har lenge hindret en effektiv utnyttelse av arealene. En jordbruksreform, vedtatt i Andalucia og Extremadura i 1985, gir de autonome myndighetene adgang til ekspropriasjon av underutnyttet land for overdragelse til brukerkooperativer av bønder. Til tross for at ekspropriasjonspolitikken lenge var forlatt, ble den gjenopptatt i 2011.

Bygg og hvete dyrkes i stor utstrekning på mesetaen og i de sørvestlige deler av Andalucía. I tillegg dyrkes det bygg i de tørreste områdene i sørøst. Mais dyrkes hovedsakelig i det fuktige Galicia i nordvest. Her dyrkes også en vesentlig del av landets poteter. Ris dyrkes ved hjelp av irrigasjon i provinsene ValenciaSevillaMurcia og Tarragona (ved Ebrodeltaet). Typiske middelhavsvekster som sitrusfrukter, oliven og druer er viktige eksportprodukter. Rundt 50 prosent av vinproduksjonen foregår i Castilla - la Mancha. Andre viktige vindistrikter er La Rioja i Ebrobekkenet, og ikke minst distriktene ved munningen av Guadalquivir, hvor byen Jerez de la Frontera er et hovedsentrum for verdens sherryproduksjon. Sitrusfrukt dyrkes langs middelhavskysten, hovedsakelig fra Castellón ('det valensianske landet') og Valencia og sørover til Málaga. Spania er verdens største produsent av olivenolje. Mesteparten av produksjonen foregår i Jaen og Cordoba (Andalucia). Tomater, løk, paprika, og slangeagurk dyrkes i betydelig omfang til eksport i såkalte huertas i provinsene Alicante, Valencia, Murcia og Almería. På Kanariøyene dyrkes bananer og tomater. Husdyrholdet er betydelig, og er fremherskende i nord (Galicia og Asturias), hvor beitemulighetene er best. Geita klarer seg bra i de tørre, sørøstlige strøkene, mens svineavl er utbredt i Extremadura og Galicia.

Produkt tonn
Bygg                                                16 643 000
Hvete  5 190 000
Sukkerbeter  3 460 000
Tomater  4 073 000
Appelsiner  2 955 000
Løk  1 170 000
Poteter  2 192 000

Alle tall er hentet fra Eurostat.

Spanias beste skogarealer finnes i de nordlige fjellområder, og bartrær står for mesteparten av tømmerproduksjonen. I perioder med lite nedbør er skogbranner et alvorlig problem og en trussel for miljøet. Viktige løvtreslag er eikbøk og eukalyptus. Etter 1940 har skogplantingen vært høyt prioritert, både for å øke landets tømmerproduksjon og som et botemiddel mot jorderosjon. Tømmerproduksjonen er delt i sagtømmer, tremasse, cellulose og brensel. Spania er verdens nest største korkprodusent, etter Portugal. Produksjonen foregår for det meste i Extremadura, Andalucia og Katalonia. Spania står for 30 prosent av verdens korkproduksjon.

Landet har vært en fiskerinasjon siden romertiden. I senere tid har Spanias totalfangst ligget mellom 1,2 og 1,6 mill. tonn, og landet er en av Europas største fiskerinasjoner. Viktigste fiskeslag er torsk, hyse, hvitting, tunfisk, sardiner, blekksprut og skalldyr. Spanias store fiskeflåte fisker langs kysten av Spania, Kanariøyene og i Middelhavet, men er for en stor del havgående, og opererer også ved Newfoundland, Grønland, Island, Barentshavet, Svalbardsonen, og langs kysten av Afrika og i Det indiske hav. Flåten har ved en rekke anledninger vært involvert i konflikter vedrørende ulovlig fiske i andre lands soner. Viktige fiskehavner er Las Palmas de Gran Canaria, Vigo og La Coruña i Galicia og Málaga i Andalucía. Det finnes også en økende fiskeoppdrettsindustri som i dag står for mer enn 30 prosent av fisken som omsettes i Spania.

Spania har til dels rike mineralforekomster. Det finnes rundt 3600 gruver, både åpne og underjordiske. Flere av gruvene er åpne for besøkende, som Rio Tinto i Huelva og Agrupa-Vicenta i Murcia. Gruvesektoren sysselsetter omkring 30 000 personer i direkte stillinger. Fra 1990-tallet ble gruvepolitikken tilpasset kravene fra EU.

I tillegg til å være viktig for Spanias industri i dag, har landets rike mineralforekomster dannet grunnlaget for næringsliv for flere sivilisasjoner opp gjennom historien. Mens fønikerne drev saltutvinning i Spania 1000 år før Kristus, laget romerne blant annet mynter av sølv fra Rio Tinto i Huelva. Romerne kjente også til Spanias blyforekomster. Landet har store forekomster av jernmalm, og under den industrielle revolusjon ble spansk jernmalm ettertraktet. På 1900-tallet var spesielt kull- og jernmalmleiene nord i landet viktige for landets økonomi, og det er kull og jernmalmen som i stor grad har dannet grunnlaget for dagens tungindustri. Spanias storhetstid for kullproduksjon var i første halvdel av 1900-tallet. De største kullgruvene ligger i Asturias, Galicia, Castilla-Leon, Aragon, Katalonia, Castilla la Mancha og Andalucia. Under diktaturet til Francisco Franco ble kullproduksjonen opprettholdt, men gikk ned i siste del av 1900-tallet. I perioden 1998-2009 var nedgangen i kullproduksjonen markant, og falt fra 31 millioner tonn til 9 millioner tonn. Ulykker forekommer sjeldent, men i 2013 ble 6 personer drept i en gruveulykke i Leon. Gruveulykken var den største på 18 år. Spania har også store kobberforekomster i Andalucía, og det finnes gull i Asturias. Kobber- og gullutvinningen har i senere tid vært økende, og det samme gjelder produksjonen av wolfram og bly. Andre viktige mineraler er sink, mangan og kvikksølv

I likhet med flere andre middelhavsland har Spania en betydelig produksjon av salt, og dekker landets behov i tillegg til å eksportere. Salt utvinnes ved inndamping av sjøvann eller fra bryting eller oppløsing av steinsalt. Saltproduksjonen foregår for det meste i Katalonia, Aragon, Navarra, Cantabria, Valencia og Andalucia. I tillegg er Spania en av verdens største natursteinprodusenter og Europas største granittprodusent. Mesteparten av Spanias granitt brytes i Galicia. Castilla-Leon har en betydelig skiferproduksjon.

Spania er avhengig av import for å dekke sitt energibehov. I senere tid har Spania satset sterkt på vann- og vindkraft. Store magasiner er anlagt i fjellområdene, særlig i de nedbørrike strøkene i nord og nordvest. Damanleggene tjener ofte også irrigasjonsformål. Spania er videre en av verdens ledende produsenter av vindkraft, med over 7800 turbiner og en produksjonskapasitet på 4635 MW (2003). Den elektriske kraften kommer i liten grad fra vannkraft, men derimot i betydelig større grad fra kull, naturgass og petroleum. Siden 1960 har det skjedd en markert overgang fra kull til petroleum. Spania har råolje og gass, men bare i liten grad. Mexico er landets største leverandør av råolje, og Algerie er hovedleverandør av naturgass til Spania. Spania har ni oljeraffinerier. Tre av dem ligger langs middelhavskysten i Tarragona, Castellon og Cartagena. To ligger ved den nordlige atlanterhavskysten i Bilbao og La Coruña, mens ytterlige to ligger i Huelva og San Roque (Algeciras) i Andalucia, ett i Puertollano i innlandet og ett på Tenerife. I 2012 kom 20 prosent av den elektriske kraften fra Spanias kjernekraftverk. Spania har sju aktive reaktorer fordelt på fem kjernekraftverk.

Etter annen verdenskrig satset Spania mye på oppbygging av industrien, og landet utviklet seg raskt til å bli en av Vest-Europas store industrinasjoner. I løpet av general Francisco Francos diktatur gikk landet fra en politikk basert på proteksjonisme og selvforsyning til noe større grad av liberalisering av økonomien og mindre statlig styring. Dagens industri omfatter et vidt spekter fra næringsmiddel- og tekstilindustri, skipsbygging og metallvareindustri, via bil- og bygningsindustri til avansert elektronisk industri. I 2004 arbeidet 30 prosent av yrkesbefolkningen innen industrien (inkl. kraftproduksjon og byggevirksomhet), og sektoren bidro med en nesten like stor andel av BNP. Da finanskrisen rammet industrien i 2008, ble det registrert en kraftig nedgang i sysselsettingen innenfor industrien. Industribransjer som skipsbygging, stål- og tekstilindustri har i tillegg og uavhengig av finanskrisen, hatt avsetningsvansker og store problemer de senere år, og blitt tvunget til omstruktureringer og nedskjæringer. Innenfor stålindustrien har for eksempel mange tusen arbeidsplasser gått tapt siden 1980-årene som følge av nedbygging. Som en følge av EU-medlemskapet har en økende del av investeringene i industrien foregått i områdene nær middelhavskysten. Tidligere har industrien i hovedsak vært konsentrert til Nord-Spania (særlig Asturias og Baskerland) og i Madrid- og Barcelona-området.

Spania er en betydelig skipsbyggingsnasjon, med skipsverft blant annet ved Ferrol i Galicia og i Cádizbukta. For øvrig har Spania skipsverft i Barcelona, Cartagena og Bilbao. Skipsbyggingsindustrien har også møtt vansker, særlig under nedgangstidene i 1970-årene, med tap av tusenvis av arbeidsplasser. De senere år har imidlertid vist tegn til bedring, med økt verdenshandel og større etterspørsel etter skip.

Spania er i dag blant verdens største bilprodusenter, og bilindustrien er en av landets største arbeidsgivere. Landet er Europas sjette største bilprodusent, etter Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyrkia. Spania har 15 bilfabrikker der det i 2014 tilsammen ble produsert over 2 millioner kjøretøy, hvorav ca. 1,5 millioner var personbiler, og etterspørselen har steget både innenlands og utenlands. Seat (Volkswagen) er landets største bilprodusent. Metallvareindustri finnes i mange byer, bl.a. Barcelona, Bilbao, Málaga, Cartagena og Gijón. Produksjonsspekteret omfatter husholdnings- og kjøkkenutstyr, ulike maskiner m.m.

Tekstil- og skotøyindustrien er lokalisert til Barcelona-området og til provinsene Valencia og Alicante. Skoindustrien består i hovedsak av småbedrifter.

Tyngdepunktet av den kjemiske industrien har tradisjonelt ligget i nord, med sentrum i Barcelona-området. Betydelige statlige og private investeringer har gjort den kjemiske industrien til en vekstnæring med produksjon av syrer, maling, plastikk og kunstgjødsel

Det har de senere år blitt foretatt betydelige investeringer i elektronisk industri, med produksjon av dataprosessorer og datautstyr, industriroboter, avansert kommunikasjonsutstyr m.m. Produksjon av telekommunikasjonsutstyr og datautstyr, særlig innen GPS-teknologi og flynavigasjon, har hatt en enorm vekst i løpet av de siste tiår. 

Spania er et av verdens fremste turistland, med 68 millioner besøkende fra utlandet i 2015. Rundt 1 million nordmenn besøker Spania hvert år. Det er charterturismen som er ledende, men det finnes også et variert tilbud innen kulturturisme og vintersport.

Spanias veinett er av høy kvalitet. Landet har Europas lengste motorveinett, med en totalstrekning på 15 048 km, foran Tysklands 12 917 km (2016). Hovedveinettet i Spania stråler stjerneformet ut fra Madrid, et mønster som ble utformet alt mot slutten av 1700-tallet. En rekke hovedveier er bygget om til autopistas (motorveier) med bompenger. En stor andel av motorveiene er offentlig finansiert.

Utviklingen av et spansk jernbanenett begynte i 1848 med en linje Barcelona–Mataró. I annen halvdel av 1800-tallet ekspanderte nettet kraftig, med Madrid som et senter. Spansk jernbane er statsdrevet, men det er åpnet for private aktører fra 2008. Total jernbanelengde (2000) er 13 868 km, hvorav 7525 km er elektrifisert. Etter borgerkrigen var materiellet sterkt nedslitt, og fra 1941 jernbanene ble drevet av staten (RENFE, de spanske statsbaner). Et større moderniseringsprogram ble satt i verk fra midten av 1960-årene. De komfortable Talgo-togene er lettbygde, raske ekspresstogsett av spansk konstruksjon. I 1992 ble det bygd en høyhastighetslinje mellom Madrid og Sevilla, AVE, en videreutvikling av det franske TVG. På begynnelsen av 2000-tallet fikk en rekke nye strekninger høyhastighetstog. Det går blant annet AVE til byer som Malaga, Galicia, Valladolid, Barcelona, Valencia og Alicante. Høyhastighetstogene Alvia og Avant ligger standardmessig noe under AVE. Det spanske jernbanenettet har bredere sporvidde enn det europeiske normalsporet, konstruert forskjellig (fra Frankrikes normalsporvidde) av forsvarshensyn, og passasjerer må derfor normalt skifte tog ved franskegrensen. Enkelte av de nye ekspresstogene har en mekanisk løsning som gjør togbytte overflødig. Det er T-banenett (metro) i de største byene. I 2003 ble Spania og Marokko enige om utbyggingen av jernbanetunnel under Gibraltarstredet, men per 2016 er prosjektet fremdeles på planleggingsstadiet.

Landets nasjonale flyselskap, Iberia, ble grunnlagt i 1927, og har et verdensomspennende rutenett. Selskapet ble privatisert i 2001, og i 2011 ble Iberia datterselskap av International Airlines Group, sammen med British Airways. Andre store flyselskaper er Air Europa og Spanair. Lavprisflyselskapet Vueling (2004) har siden 2012 hatt ruter til Norge. Spania har 47 offentlige flyplasser med regulær rutetrafikk, hvorav de viktigste lufthavner er Madrid, Barcelona, Palma de Mallorca, Malaga og Las Palmas/Gran Canaria. Flytrafikken over Spania kontrolleres av Aena.

Spania har en av Europas største handelsflåter. Med sin gunstige beliggenhet i forhold til hovedrutene for verdens skipsfart og landets lange kystlinje, har Spania lenge vært en betydelig sjøfartsnasjon. De viktigste havnene med hensyn til godsmengde er Algeciras-La Línea, Barcelona, Valencia, Tarragona, Bilbao, Vigo, Huelva og Santa Cruz de Tenerife.

Viktigste handelspartnere er Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og USA. Spania har et betydelig underskudd i utenrikshandelen, noe som tidligere fullt ut ble dekket ved turist- og serviceinntekter samt overføringer fra spanske fremmedarbeidere i utlandet. I senere år har Spania hatt et underskudd også i betalingsbalansen, men det er notert en positiv utvikling i spansk eksportsektor. Den største økningen skjer innen industrien.

Eksport Import
Frankrike 16,8 11,5
Tyskland 10,8 11,8
Italia 7,7 6,7
Storbritannia 7,1 4,1

Portugal

7,1 3,3
USA 2,7 4,0
Kina 0,8 5,6
Matvarer og levende dyr   3 506 300
Mineralprodukter  39 333 200
Transportutstyr   6 218 700
Kjemiske produkter 11 218 700
Jern og stål   9 793 800
Matvarer, levende dyr   3 204 200
Kjemiske produkter  12 692 700
Maskiner og transportutstyr    4 321 300
Mineralprodukter 139 683 500
Maskiner og elektrisk materiale   3 760 200

(Tall fra Spanias statistikkbyrå, INE)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.