vindturbin

Vindturbin er en mekanisk innretning som omdanner vindenergi til rotasjonsenergi, og som inngår som en viktig komponent i et vindkraftverk. Den blir ofte feilaktig kalt vindmølle.

En vindturbin har oftest tre turbinblader (vinger) på horisontal aksel plassert i maskinhus på toppen av et tårn. Maskinhuset vris, enten ved hjelp av elektriske motorer eller ved hjelp av vinden, slik at turbinbladene roterer i et plan loddrett på vindretningen. Vindturbinen kan også ha vertikal aksel opp fra maskinhuset som er fundamentert på bakken. Vindturbinen omformer vindens bevegelsesenergi til rotasjonsenergi i turbinen i henhold til Betz' lov.

I tillegg til vindturbinen er generatoren de viktigste komponentene i et vindkraftverk. Generatoren omdanner rotasjonsenergien i vindturbinen til elektrisk energi. I noen tilfeller er vindturbinen kun koplet sammen med en vannbrems, som omdanner rotasjonsenergi til varmeenergi. Andre hovedkomponenter kan være gir (men det finnes også turbinløsninger uten gir, kalt direktedrevet vindturbin), transformator, brems, dreiemotor (for turbiner med horisontal aksel) og kontrollsystem.

En moderne vindturbin roterer når vindhastigheten i navhøyde er mellom 3 meter per sekund (m/s) og 25 m/s. Størst ytelse oppnås normalt ved en vindstyrke på cirka 13 m/s. Ved vindstyrker over 13 m/s justeres turbinbladene slik at ytterligere vindenergi ikke fanges inn. Dette gjøres for å redusere de mekaniske påkjenningene på vindturbinen. Når vindstyrken passerer 25 m/s, blir vindturbinen, av sikkerhetsmessige grunner, bremset ned og satt ut av drift.

Høyden på tårnet har også betydning for effekten til vindturbinen, fordi vinden er sterkere og mer stabil høyt oppe. Vindturbiner bygges derfor stadig høyere. Verdens høyeste vindturbiner er 260 meter for installasjon offshore og 199 meter på land.

Når flere vindturbiner med generator er koplet sammen i én installasjon, blir de ofte omtalt som vindkraftpark.