Økonomi og næringsliv i Portugal

Mineralforekomster, energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Portugal er kjent for sin portvin. Det blir dyrket vindruer både langs Tejo og Douro, men portvinen kommer særlig fra provinsen Trás os Montes ved Douros øvre løp. De bratte dalsidene er dekket av kunstferdig oppbygde terrasser. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Havnen i Porto, det nordlige Portugals handelssentrum, har stor utførsel av portvin. Denne byen har for øvrig gitt landet dets navn, etter den romerske byen som lå her, Portus Cale. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Silves i sørlige Portugal ligger i en fruktbar dal med appelsinlunder og korkeik-plantasjer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fiskebankene utenfor kysten gir grunnlag for et rikt sardinfiske. Fisken blir tatt med garn og auksjoneres bort til oppkjøpere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Turismen er en betydelig næringsvei. Foruten Lisboa er særlig Algarvekysten, sør i landet, et populært reisemål. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Etter at Portugal ble medlem av EU i 1986 har landet hatt en nærmest sammenhengende økonomisk vekst. Portugal har også fått en mer sammensatt og mer serviceorientert økonomi etter at landet ble medlem av EU.

Siden midten av 1990-årene har myndighetene intensivert prosessen med å privatisere statseide selskaper. Portugal tok i bruk myntenheten euro i 2002 samtidig med 11 andre EU-land. Portugal har mottatt relativt store beløp fra EUs strukturfond.

Jordbruk

Over 30 % av totalarealet nyttes til jordbruksformål. Det meste av jordbruksarealet er åker, men store områder nyttes til beite eller frukttrær, vinranker og olivenproduksjon. Den nordlige delen av landet har små, intensivt drevne familiebruk, som ofte er mindre enn 50 dekar. I sør (bortsett fra Algarve) er det vanlig med bruk på over 1000 dekar som til dels drives ekstensivt.

Etter gjennomføringen av jordreformene 1974–75 og illegale okkupasjoner ble mange av storgodsene, spesielt i Alentejo, overtatt av bøndene og organisert som jordbrukskooperativer. Gjennom EU er jordbruket modernisert ved hjelp av privatisering og mer rasjonell drift.

Mesteparten av åkerarealet benyttes til korndyrking. I tørrere strøk dyrkes hvete, i fuktigere strøk mais. Risdyrkingen ekspanderer på kystslettene, særlig i Ribatejo og Estremadura. Dessuten dyrkes rug, havre og bygg, poteter, tomater, bønner og grønnsaker. Portugal er en av verdens aller største produsenter av olivenolje. Vindyrking er viktig overalt, men særlig i Douro-området, der portvinen fremstilles. Det dyrkes fiken, appelsiner, sitroner, mandler, kastanjer o.a. frukt.

Flerårig brakklegging gir beite til storfe og andre husdyr. Husdyrbruket er særlig viktig i de tørre, østlige fjellstrøk. Saue- og geitehold, storfe- og svineavl har regionalt stor betydning.

Produksjon av viktige vekster 2005

tonn
Poteter 1 250 000
Tomater 1 175 000
Druer 1 000 000
Mais 700 000
Hvete 275 000
Epler 246 000
Oliven 270 000
Sukkerbeter 485 000

Skogbruk

Ca. 36 % av arealet er bevokst med furu, korkeik, annen eik, eukalyptus o.a. treslag. I korkeikskogene i sørvest produseres omkring halvdelen av verdens kork. Det meste blir eksportert i ubearbeidet stand. Harpiks og terpentin er andre eksportprodukter. Eukalyptus-plantasjer gir råstoff til treforedlingsindustrien.

Fiske

Fiske er viktig for matforsyningen, og forbruket av fisk overstiger de andre EU-landene. Kystfiske, og spesielt sardinfiske er viktigst. Viktigste fiskehavner er Setúbal, Matosinhos, Portimão og Olhão.

Bergverk, energi

Portugal har relativt beskjedne mineralske ressurser, og gruvedriften er begrenset. Viktigst er produksjonen av kobberholdig svovelkis og wolfram. Videre utvinnes mindre mengder kull, jernmalm, mangan, tinn og kobber. Vannkraft står for omtrent halvparten av elektrisiteten, særlig fra Douros nedbørfelt. Landet er imidlertid svært avhengig av importert olje for å dekke sitt energibehov.

Industri

Viktigst er tekstil- og bekledningsindustrien, særlig bomullsvareindustrien, som har opparbeidet betydelig eksport. Betydelig er også fiskehermetikk- o.a. foredlingsindustri. Lisboa og Porto er Portugals viktigste industrisentra. Ved Tejomunningen rett sør for Lisboa er det fra 1960-årene bygd opp en betydelig tungindustri med bl.a. jern- og stålverk, oljeraffinerier, kjemiske fabrikker og verftsvirksomhet.

Turisme

Turistnæringen spiller en betydelig rolle for landets utenriksøkonomi. I 2003 besøkte ca. 12 mill. turister Portugal. De viktigste turistmålene er Algarvekysten i sør, den portugisiske «Solkysten» vest for hovedstaden Lisboa og atlanterhavsøya Madeira.

Utenrikshandel

Portugal er verdens fremste produsent av kork, sardiner og portvin, men eksportverdien overskygges av tekstiler og konfeksjon, sko, maskiner, kjemikalier og tremasse. Portugal importer ferdigvarer, særlig maskiner og maskinelt utstyr. Landet må dessuten importere olje, kull og andre industrielle råvarer. Portugal er siden 1986 medlem av EU, og Spania, Frankrike og Tyskland står for størstedelen av Portugals utenrikshandel.

Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 2003

Eksport Import
Spania 22,7 29,1
Tyskland 15,2 14,7
Frankrike 13,0 9,9
Italia 4,8 6,4

Eksporten prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2003

Tekstiler og konfeksjon 6,2
Maskiner og transportutstyr 36,4
herav kjøretøyer og deler 46,5
Kjemikalier 8,7
Kork og trevarer 10,0

Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2003

Matvarer og levende dyr 12,7
Brenselsstoffer 10,0
Kjemikalier 14,3
Maskiner og transportutstyr 34,1
herav kjøretøyer og deler 39,3
Mineraler og metaller 9,4

Samferdsel

Hovedaksen i Portugals transportnett går nord–sør fra Porto via Coimbra til Lisboa. Forbindelsene øst–vest har mindre betydning. En stor del av forbindelsene med utlandet går med båt eller fly. Lisboa er den viktigste havnebyen, og har en strategisk beliggenhet for skipstrafikken mellom Europa og Afrika, Sør-Amerika og Øst-Asia. Leixões (Porto), Setúbal og Funchal på Madeira er andre viktige havnebyer. Internasjonale lufthavner finnes ved Lisboa, Porto, Faro (Algarve), Funchal (Madeira) og Santa Maria (Asorene).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg