Valencia omfatter kystsletta langs Middelhavet, 20 kilometer sør for Ebro-deltaet i nord til Alicante i sør. Kystsletta er bredest i de midtre delene av regionen, ved hovedstaden Valencia. Innlandet består av et berglendt og ofte erodert landskap, som senker seg trinnvis mot mesetaen i vest. De sørøstligste utløperne av De iberiske fjell (Sistema Ibérico) når inn i regionen i nordvest. Den høyeste fjelltoppen er Peñagolosa (1813 meter over havet) i provinsen Castellón. Landskapet gjennomløpes fra nord til sør av elvene Mijares, Turia, Júcar og Segura. Kystområdene har typisk middelhavsklima, mens høyereliggende deler av innlandet har kjøligere vintrer. Nedbøren er sparsom (300–500 millimeter i året). Det er tørrest klima i sør.
Bosetningen er sterkt konsentrert til kystsletta; innlandet er derimot sparsomt befolket. De største byene (2016) er hovedstaden Valencia (790 201 innbyggere), Alicante (330 525), Elche (227 659) og Castellón de la Plana (170 990).
Utstrakt irrigasjon har gjort områdene rundt Valencia, Huerta de Valencia, til et av de mest produktive jordbruksområdene i landet. Her høstes fra to til fire avlinger i året, med appelsiner og ris som viktigste produkter. På ikke-irrigerte områder dyrkes blant annet oliven og vindruer.
Regionen har en spredt lokalisert forbruksvareindustri, med produksjon av blant annet møbler, leker og skotøy. Bilindustrien, næringsmiddel- og tekstilindustri er for øvrig godt utbygd. Av tungindustri finnes petroleumsraffineri, kjemisk industri, jern- og stålindustri og skipsverft.
Turismen er betydelig, særlig i provinsen Alicante i sør. Turistindustrien har utviklet seg raskt siden 1960, og servicenæringene har stor betydning.
Maurerne besatte området i perioden 714–1245. Etter gjenerobringen ble Valencia kolonisert av folk fra Catalonia (Catalonia og Aragón). Dette er den historiske årsaken til at både kastiljansk og katalansk (valensiansk) er offisielle språk i «Comunidad Autónoma Valenciana». Regionen var en selvstyrende del av kongeriket Aragón, ble kalt «Reino de Valencia» (Kongeriket Valencia), og utviklet seg raskt både økonomisk og befolkningsmessig. De rike jordbruksområdene ble delt opp i små enheter, minifundios, og drevet av selveiende bønder. Gjennom giftermål med den urbane befolkningen fikk regionen en ganske bred og velstående middelklasse.
Valencia fikk status som autonom region 1. juli 1982.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.