Overdragelse, frivillig overføring i levende live av en rettighet, i motsetning til f.eks. arv. Hovedregelen i norsk rett er at fast eiendom og løsøre, gjeldskrav og andre formuesrettigheter fritt kan overdras. Samtykke fra skyldneren i et gjeldsforhold kreves i alminnelighet ikke. Enkelte fordringer er likevel etter sin art så nøye knyttet til innehavers person at de ikke kan være gjenstand for overdragelse, f.eks. krav på personlige tjenesteytelser. Lovgivningen oppstiller i flere tilfeller forbud mot overdragelse, f.eks. av uforfalt fordring på lønn o.l. Visse ting eller rettigheter kan som «tilbehør» være knyttet til andre, f.eks. en fast eiendom, på en slik måte at de bare kan overdras sammen med denne. Når det gjelder jord, skog, vannkraft m.m., er overdragelse i stor utstrekning avhengig av offentlig tillatelse (konsesjon).

Overdragelse av eiendomsrett til fast gods må tinglyses for at erververen skal være fullt beskyttet mot overdragerens kreditorer, konkursbo m.m. Overdragelse av skip, luftfartøyer o.l. krever på samme måte innføring i særskilte offentlige registre. Ved overdragelse av løsøre gir overlevering av tingen tilsvarende beskyttelse.

I motsetning til rettigheter kan forpliktelser i alminnelighet ikke overføres til andre. Overdras f.eks. en fast eiendom som er beheftet med pant, kan pantekreditor velge om han vil holde seg til den gamle eller til den nye eier. Om overdragelse av fordringer, se cesjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.