statsbudsjett

penger

KaVass. Gjengitt med tillatelse

Statsbudsjett, overslag over statens inntekter og utgifter i en kommende periode, vanligvis ett år.

I demokratiske samfunn vedtas statens budsjett av en nasjonalforsamling. Statens budsjett kan, når budsjettet blir fulgt, sies å definere den statlige virksomheten i budsjettperioden. Slik er budsjettet i demokratiske land også et av de viktigste uttrykkene for myndighetenes politikk på ulike områder.

I flere budsjettspørsmål spiller samfunnsøkonomiske vurderinger en viktig rolle. Dette gjelder ikke minst i fastleggingen av budsjettets totale størrelse, som i seg selv kan brukes som virkemiddel for å stabilisere den samfunnsøkonomiske utviklingen. Budsjettet som virkemiddel i den økonomiske politikken omtales som finanspolitikk.

I Norge utarbeider regjeringen forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det betyr at statsadministrasjonen først har behandlet forslaget. Budsjettforslaget legges frem som Stortingsproposisjon nr. 1 i begynnelsen av oktober året før budsjettåret.

Statsbudsjettet legges frem sammen med nasjonalbudsjettet, en stortingsmelding (Melding til Stortinget nr. 1) som redegjør for de samfunnsøkonomiske betraktningene som ligger til grunn for budsjettet.

Siden 2001 har handlingsregelen fungert som en retningslinje for bruken av inntekter fra oljefondet over statsbudsjettet. Retningslinjen åpner for å bruke forventet årlig realavkastning av fondet over statsbudsjettet.

Stortinget behandler forslaget til statsbudsjett, gjør endringer og vedtar budsjettet. Budsjettet blir da bindende for regjeringen og dermed for statsadministrasjonen.

Reglene for oppstilling av statsbudsjettet er gitt i et bevilgningsreglement vedtatt av Stortinget. Av viktige prinsipper i dette kan nevnes:

  • Budsjettet er (tilnærmet) fullstendig, det vil si alle statens inntekter og utgifter er med.

  • Budsjettet er ført brutto, det vil si at både inntekter og utgifter for en budsjettenhet føres opp, ikke bare differansen mellom dem. Her gjøres imidlertid unntak for statsbedrifter.

  • Budsjettet bygger på kontantprinsippet, det vil si at bare inn- og utbetalinger i budsjettperioden tas med.

Når det ikke står noe annet er beløpet som blir bevilget i statsbudsjettet bindende. det forutsettes med andre ord at det blir brukt. Det kan heller ikke overskrides. Bare om bevilgningen er karakterisert som «overslagsbevilgning» kan man bruke mer.

En forvaltningsenhet i staten kan ikke samle opp av bevilgningen ett år for å bruke resten senere, med mindre bevilgningen er angitt som «overførbar».

Budsjettet er også et fullmaktsdokument for forvaltningen.Hver enkelt forvaltningsenhet har sitt eget budsjettkapittel. Hvert kapittel spesifiserer ulike typer utgifter på hovedposter, som gir grunnlag for analyse av de økonomiske virkningene av budsjettet.

Den enkelte forvaltningsenheten får i tillegg disse postene sterkt spesifisert, og er bundet av denne detaljspesifikasjonen. Det norske statsbudsjettet er blant de sterkest spesifiserte, og gir Stortinget en detaljert styring med forvaltningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.