Andalucía

Regionen grenser mot Portugal og Atlanterhavet i vest, i nord mot de autonome regionene Extremadura og Castilla la Mancha, og i øst mot regionen Murcia. Det 14 kilometer lange Gibraltarstredet skiller Andalucía fra Afrika. Regionen har både høye fjellkjeder og flate sletter med svært dyrkbar jord. Den sentrale delen av Andalucía tilhører Guadalquivir-bassenget, som dreneres av Guadalquivir og dens bielver. Nedenfor Sevilla ligger et sumpig deltaområde, Las Marismas, innenfor et dynebelte. Grensen mot nord dannes av fjellkjeden Sierra Morena (1000–1300 meter over havet). I øst ligger fjellkjeden Sierra Nevada, med høyeste topp Mulhacén, 3478 meter over havet. Klimaet i Andalucía er subtropisk, det varmeste i Europa.

Andalucía opplevde en industriell utvikling på 1800-tallet, særlig rundt Malaga-området, men utviklingen stoppet opp mot slutten av århundret. På 1900-tallet var store deler av metall-industrien i Andalucía lagt ned og flyttet til andre deler av Spania. Frem til 1980-årene hadde regionen stor utvandring både til mer industrialiserte deler av Spania og til andre land i Vest-Europa.

Jordbruket har tradisjonelt vært dominert av store landeiendommer eller gods, latifundios, med bruk av jordløse landarbeidere som arbeidskraft. Det dyrkes særlig hvete, oliven, sitrusfrukter og vindruer. Langs kysten dyrkes det sukkerrør, og det drives risproduksjon langs Guadalquivir. Sherry og malagavin kommer fra Andalucía. Det drives betydelig saueavl.

Gruvedriften har avtatt i betydning, men er fortsatt viktig med brytning av kobber (Riotinto i Huelva), jern- og blymalm, kvikksølv m.m. Industrien i Andalucía er i stor grad bygget opp rundt jordbruksproduksjon: møller, alkoholdestillering, vinproduksjon, kjøtt- og fiskekonservering. Andre viktige industrigrener er luftfartsindustrien (Sevilla og Cádiz) og utvinning av marmor i Macheal i Almeria, samt fornybar energi (sol- og vindkraft).

Turismen har siden 1960-årene opplevd en eksplosjonsartet vekst, spesielt langs Costa del Sol og andre kyststrøk, mens deler av innlandet i mindre grad er berørt av den utvikling turismen har brakt med seg.

En rekke folkegrupper og sivilisasjoner har satt preg på Andalucía siden oldtiden. Kongeriket Tartessos lå i nærheten av Cádiz. Fønikerne anla kolonien Gadir (Gades, Cádiz) rundt 1100 fvt., og karthagerne underla seg landet. Rundt 200 fvt. kom Andalucia under romersk herredømme. Romerne ga provinsen navnet Baetica (spansk: Bética).

Under folkevandringene ble Andalucía erobret av vandalene, og det det hevdes at navnet Andalucía kan knyttes til denne øst-gotiske folkegruppen, selv om det finnes andre etymologiske teorier. Vestgoterne (spansk: visigodos) inntok regionen, men disse ble drevet tilbake under arabernes inntog i Spania i 711 evt.

Under islams storhetstid opprettet omayyadene Cordoba-kalifatet, og regionen ble et kulturelt sentrum i Europa. I 1492 mistet araberne den siste delen, det mauriske kongeriket Granada. Andalucía har mange minner om maurerne og deres kultur, i arkitektur, som for eksempel moskeen i Córdoba og kongepalasset Alhambra i Granada, samt i stedsnavn og befolkning.

• Spanias geografi
• Spanias historie