iStockphoto / Xaviarnau. begrenset

iStockphoto / mtrommer. begrenset

iStockphoto / brytta. begrenset

iStockphoto / Adivin. begrenset

Andalucía er en autonom region i Sør-Spania, mellom fjellkjeden Sierra Morena og Middelhavet, som omfatter provinsene Almería, Granada, Málaga, Jaén, Córdoba, Sevilla, Cádiz og Huelva. Regionen har et areal på 87 595 km2 og utgjør nesten en femtedel av Spanias totalareal. Andalucía er Spanias mest befolkede region, med mer enn 8,4 millioner innbyggere (2013). Hovedstad i regionen er Sevilla. Andre større byer er havnebyene Málaga og Cádiz samt Granada og Córdoba.

Regionen grenser mot Portugal og Atlanterhavet i vest, i nord mot de autonome regionene Extremadura og Castilla la Mancha, og i øst mot regionen Murcia. Det 14 kilometer lange Gibraltarstredet skiller Andalucía fra Afrika. Regionen har både høye fjellkjeder og flate sletter med svært dyrkbar jord. Den sentrale delen av Andalucía tilhører Guadalquivir-bassenget, som dreneres av Guadalquivir og dens bielver. Nedenfor Sevilla ligger et sumpig deltaområde, Las Marismas, innenfor et dynebelte. Grensen mot nord dannes av  fjellkjeden Sierra Morena (1000–1300 moh). I øst ligger fjellkjeden Sierra Nevada, med høyeste topp Mulhacén, 3478 moh. Klimaet i Andalucía er subtropisk, det varmeste i Europa.

Andalucía opplevde en industriell utvikling på 1800-tallet, særlig rundt Malaga-området, men utviklingen stoppet opp mot slutten av århundret. På 1900-tallet var store deler av metall-industrien i Andalucía lagt ned og flyttet til andre deler av Spania. Frem til 1980-årene hadde regionen stor utvandring både til mer industrialiserte deler av Spania og til andre land i Vest-Europa. Jordbruket har tradisjonelt vært dominert av store landeiendommer eller gods, latifundios, med bruk av jordløse landarbeidere som arbeidskraft. Det dyrkes særlig hvete, oliven, sitrusfrukter og vindruer. Langs kysten dyrkes det sukkerrør, og det drives risproduksjon langs Guadalquivir. Sherry og malagavin kommer fra Andalucía. Det drives betydelig saueavl. Gruvedriften har avtatt i betydning, men er fortsatt viktig med brytning av kobber (Riotinto i Huelva), jern- og blymalm, kvikksølv m.m. Industrien i Andalucía er i stor grad bygget opp rundt jordbruksproduksjon: møller, alkoholdestillering, vinproduksjon, kjøtt- og fiskekonservering. Andre viktige industrigrener er luftfartsindustrien (Sevilla og Cádiz) og utvinning av marmor i Macheal i Almeria, samt fornybar energi (sol- og vindkraft). Turismen har siden 1960-årene opplevd en eksplosjonsartet vekst, spesielt langs Costa del Sol og andre kyststrøk, mens deler av innlandet i mindre grad er berørt av den utvikling turismen har brakt med seg.

En rekke folkegrupper og sivilisasjoner har satt preg på Andalucía siden oldtiden. Kongeriket Tartessos lå i nærheten av Cádiz. Fønikerne anla kolonien Gadir (Gades, Cádiz) ca. 1100 f.Kr., og karthagerne underla seg landet. Rundt 200 f. Kr kom Andalucia under romersk herredømme. Romerne ga provinsen navnet 'Baetica' (spansk: Bética). Under folkevandringene ble Andalucía erobret av vandalene, og det det hevdes at navnet Andalucía kan knyttes til denne øst-gotiske folkegruppen, selv om det finnes andre etymologiske teorier. Vestgoterne (spansk: visigodos) inntok regionen, men disse ble drevet tilbake under arabernes inntog i Spania i 711 e. Kr. Under islams storhetstid opprettet omayyadene Cordoba-kalifatet, og regionen ble et kulturelt sentrum i Europa. I 1492 mistet araberne den siste delen, det mauriske kongeriket Granada. Andalucía har mange minner om maurerne og deres kultur, i arkitektur, som for eksempel moskeen i Córdoba og kongepalasset Alhambra i Granada, samt i stedsnavn og befolkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.