Proteksjonisme, betegnelse på importtoll, importforbud og andre handelspolitiske virkemidler som tar sikte på å beskytte innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land.

Valutakontroll (clearing) kan tjene samme formål. Proteksjonisme begunstiger visse næringer, men må betales av forbrukere og andre næringer. Alle næringer kan ikke beskyttes samtidig.

Proteksjonismen dominerte handelspolitikken under merkantilismen på 1600- og 1700-tallet. Frihandelsbestrebelsene i Storbritannia fikk vind i seilene i 1840-årene, og dette spredte seg til andre land, blant annet gjennom handelsavtaler.

Frihandelen kulminerte i 1870-årene og ble avløst av stigende proteksjonisme i de fleste land for både landbruksvarer og industriprodukter.

Krisen i mellomkrigstiden stimulerte proteksjonismen ytterligere, særlig i USA, men etter andre verdenskrig startet GATT en bevisst og effektiv liberalisering. USA var toneangivende i dette arbeidet, men markedsdannelsene i Vest-Europa gjennom EF og senere EU og EFTA, var også viktige.

Dette samarbeidet og GATTs, og senere Verdens handelsorganisasjons, virksomhet gjelder industrivarer, mens landbruksvarer er gjenstand for omfattende proteksjonisme.

Utviklingslandene har også vært mindre påvirket av frihandelen enn industrilandene i den vestlige verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.