Kanariøyene

Kanariøyene er fjellrike og overveiende vulkanske. Den høyeste toppen, Pico de Teide på Tenerife (3718 meter over havet), er en ennå virksom vulkan. Kystene er ofte bratte. Havet står hardt på i storm fordi det nesten ikke finnes noen kontinentalhylle.

• Les mer om Kanariøyenes geologi og landformer.

Klimaet er oseant subtropisk. Mesteparten av året blåser den nordøstlige passatvinden. Den kjølige Kanaristrømmen bidrar til å utjevne temperaturforskjellene mellom årstidene. Las Palmas har 17 °C i middeltemperatur i januar, og 23 °C i august og september. Gran Canaria har flere klimasoner. Gjennomsnittstemperaturen i sør er flere grader høyere enn i Las Palmas. Nedbøren er generelt sparsom, med mest nedbør i vinterhalvåret. De vestlige øyene (La Palma, Tenerife) er de mest nedbørrike, mens Fuerteventura og Lanzarote nærmest har ørkenkarakter. Generelt får øyenes nordsider mer nedbør enn sørsidene.

Vegetasjonen ligner mer på middelhavsområdet enn på det afrikanske fastlandet, til tross for at det sistnevnte ligger nærmere geografisk. Mange planter er endemiske (stedegne), som for eksempel drageblodstreet, kanarifuru, kanaripalmen, mange dylle-, ormehode- og vortemelk-arter og en lang rekke arter i bergknappfamilien. På Tenerife danner en endemisk ertebusk, Spartocytisus supranubius, tette kratt på fjellplatået over 2000 meter over havet.

Mer enn 350 fuglearter er observert på Kanariøyene og 90 av disse hekker der. Les om dyreliv på Kanariøyene.

Spanjoler og den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er blandet slik at befolkningen idag framstår som spansk. Trosretning er overveiende katolisisme, som i Spania.

Vakker natur og et behagelig og jevnt klima har bidratt til en betydelig turisttrafikk. Kanariøyene er blant annet et svært populært turistmål for skandinaver. De største turistgruppene kommer imidlertid fra Storbritannia og Tyskland. Turisttrafikken er særlig stor om vinteren, og turistnæringen er blitt hovedpilaren i Kanariøyenes økonomi. I 2008 ble Kanariøyene besøkt av 9 216 585 utenlandske turister. Særlig er turismen sterkt utviklet på Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote, men også La Palma, Gomera, Hierro og Fuerteventura har turisme.

En vesentlig del av de som er sysselsatt i turistnæringen, kommer fra det spanske fastlandet. For øvrig er omkring 30 prosent av yrkesbefolkningen sysselsatt innen jordbruk. Cirka en fjerdedel av totalarealet på Kanariøyene er åker, oppstykket i småbruk. Kanariøyene eksporterer særlig bananer, tomater, poteter, løk og avokado. Hovedproblemet for matproduksjon er mangelen på vann til kunstig vanning. Det holdes geiter, sauer og storfe, og muldyr brukes fortsatt som trekkdyr.

Kysten er fiskerik og fiske og fiskeforedling er i framgang. Øyene er også viktige som bunkringshavner, og har status som frihavn siden 1852.

Sannsynligvis var Kanariøyene kjent alt av fønikerne og er identisk med antikkens «Lykkelige øyer». Europeere gjenoppdaget øyene på 1200-tallet. De første øyene ble erobret i 1402-1405 av normanneren Jean de Béthencourt, og de ble underlagt Spania som len. I perioden 1478-1496 la Spania også under seg hovedøyene Gran Canaria, La Palma og Tenerife.

Det har vært vanlig å kalle den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene for guancher. Dette er imidlertid misvisende da guanche egentlig bare betyr «person fra Tenerife», og ikke sier noe om hvor de egentlig kom fra før de slo seg til på de forskjellige øyene. Mye taler for at urbefolkningen på Kanariøyene kom fra mange forskjellige geografiske områder som ligger langt fra hverandre og hadde ulike tradisjoner, religiøse særpreg og språk. Undervisningsinstitusjonene i Spania har gått bort fra å bruke begrepet "guancher", og skiller i stedet mellom navnene på hvor de forskjellige urbefolkningene bor, for eksempel «urbefolkningen på Gran Canaria».

På grunn av nærheten til Afrika mottar Kanariøyene mange afrikanske flyktninger som kommer sjøveien, ofte i synkeferdige båter. Svært mange har i løpet av årene satt livet til i håp om «et bedre liv» i Europa.

• Turistinformasjon