Barcelona

Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas). De nyere bydelene ligger i nord og nordvest. Det finnes mange vakre kirker, gotisk domkirke fra 1298–1448, kloster, stort universitet grunnlagt i 1450, mange skoler, museer, biblioteker og en tidligere aragonsk kongeborg fra 1200-tallet. Barcelona er også erkebispesete.

Av museer finnes blant annet et arkeologisk museum, Picasso-museet og Miró-museet. I havnen ligger det 60 meter høye monumentet over Kristoffer Columbus og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1300-tallet som i dag er et maritimt museum. Et annet kjent monument er Templo Expiatorio de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), som ble påbegynt i 1884 av arkitekten Antoni Gaudí y Cornet, og ennå ikke er fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet i 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet på 120 000.

Av nyere byggverk kan nevnes Museu d`Art Contemporani de Barcelona, MACBA, fra 1995, tegnet av Richard Meier vest for La Rambla og Plaça de Catalunya; Edifici Fòrum fra 2004, tegnet av Herzog & de Meuron, ved Plaça de Llevant; og Torre Agbar som stod ferdig i 2005 på Plaça de les Glòries Catalanes, tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel. Det har en fasade i aluminium og glass som skifter farge hele døgnet. De høyeste bygningene er Torre Mapfre og Hotel Arts, begge på 154 meter, i bydelen La Barceloneta.

Barcelona ble grunnlagt av keltibererne og senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere, vestgotere og arabere. I 801 ble byen erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark. Senere ble den hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til å omfatte hele Catalonia, og den ble i 1137 forent med Aragón. Som kongeriket Aragóns hovedstad hadde Barcelona i cirka 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet var det flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale. I 1835 ble elleve klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre.

I 1932–1939 var byen sete for Catalonias regjering og parlament. Ved utbruddet av borgerkrigen i 1936 sluttet Barcelona seg til folkefrontregjeringen. I oktober 1938 ble den spanske regjeringens sete flyttet fra Valencia til Barcelona. I januar 1939 måtte Barcelona overgi seg til Francisco Franco. Da Catalonia i 1978 på ny fikk indre selvstyre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjeringen. I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og i 1992 de olympiske sommerlekene.

• Spanias historie

• Barcelonas offisielle nettsider
• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030