By i Spania, hovedstad i provinsen Barcelona og i den autonome regionen Catalonia, ved en bukt av Middelhavet mellom elvene Besós og Llobregats utløp. Storbyområdet har 5 258 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon).

Barcelona ligger på en slette ved foten av to fjell, Tibidabo (532 moh.) og Montjuïc (232 moh.), det sistnevnte kronet av en gammel festning. Byen har en stor kunstig havn og har lenge konkurrert med Madrid om å være landets ledende handels- og finanssentrum. Barcelona er Spanias viktigste industriby, med bil-, tekstil-, maskin- og kjemisk industri, samt skipsbygging som hovednæringer. Jernbaneknutepunkt med forbindelse til utlandet og resten av Spania. Internasjonal lufthavn La Prat 12 km vest for sentrum. Tunnelbane fra 1924.

Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas); de nyere bydeler ligger i nord og nordvest. Mange vakre kirker, gotisk domkirke 1298–1448, kloster, stort universitet (grunnlagt 1450), mange skoler, museer, biblioteker, den tidligere aragonske kongeborg fra 1200-tallet, erkebispesete. Av museer finnes blant annet arkeologisk museum, Picasso-museet og Miró-museet. I havnen ligger monumentet over Columbus (60 meter høyt) og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1300-tallet som i dag er et maritimt museum. Et annet kjent monument er Templo Expiatorio de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), påbegynt 1884 av arkitekten Antoni Gaudí y Cornet, og ennå ikke fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet på 120 000. Av nyere byggverk kan nevnes Museu d`Art Contemporani de Barcelona (MACBA, 1995, tegnet av Richard Meier) vest for La Rambla og Plaça de Catalunya, Edifici Fòrum (2004, tegnet av Herzog & de Meuron) ved Plaça de Llevant og Torre Agbar (ferdig 2005) på Plaça de les Glòries Catalanes, tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel. Den har en fasade i aluminium og glass som skifter farge hele døgnet. De høyeste bygningene er Torre Mapfre og Hotel Arts, begge 154 meter, i bydelen La Barceloneta.

Barcelona ble grunnlagt av keltibererne, senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere, vestgotere og arabere. I 801 erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark. Senere hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til å omfatte hele Catalonia og i 1137 ble forent med Aragón. Som kongeriket Aragóns hovedstad hadde Barcelona i ca. 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale. I 1835 ble elleve klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre. I 1932–39 var byen sete for Catalonias regjering og parlament. Ved utbruddet av borgerkrigen i 1936 sluttet Barcelona seg til folkefrontregjeringen. Oktober 1938 ble den spanske regjerings sete flyttet fra Valencia til Barcelona. Januar 1939 måtte Barcelona overgi seg til Franco. Da Catalonia i 1978 på ny fikk indre selvstyre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjering. I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og 1992 de olympiske sommerlekene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.