underskudd

Underskudd betegner generelt sett en uønsket (negativ) situasjon, hvor det mangler noe som er etterspurt, ønsket eller nødvendig. En slik underskuddssituasjon innebærer en ubalanse eller manglende likevekt som ofte vil medføre problemer på lengre sikt dersom balansen ikke gjenopprettes (det vil si at underskuddssituasjonen vedvarer). Begrepet brukes mye innen økonomifaget, men også i dagligtale om for eksempel fødselsunderskudd, kjønnsunderskudd (i betydning at det er lite av det ene kjønnet), demokratisk underskudd, underskudd i bosetning av flyktninger m.m.

Innen makroøkonomi vil det kunne være snakk om underskudd på handelsbalansen. Det vil si at et land importerer mer enn det eksporterer.

Regnskapsmessig betydning

Underskudd er et innarbeidet regnskapsmessig begrep som betegner at kostnadene i resultatregnskapet er større enn inntektene. Underskudd er det motsatte av overskudd. Andre begreper som benyttes om underskudd er «negativ bunnlinje», «røde regnskapstall» og «rød bunnlinje».

Underskuddsbegrepet er mest vanlig i privat sektor, hvor formålet er å vise utviklingen i eiernes kapital. I offentlig sektor benyttes ofte andre begreper. I kommuneregnskapet brukes for eksempel «merforbruk» og «udekket» når utgiftene overgår inntektene i henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet. I statsregnskapet er det heller ikke vanlig å bruke underskuddsbegrepet. Dette skyldes at statsregnskapet er basert på kontantprinsippet hvor fokuset er på kontantstrømmer og budsjettkontroll, ikke utviklingen i eiernes kapital.

Underskudd i årsregnskapet føres i aksjeselskap gjerne til «annen egenkapital».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Regnskap

Levi Gårseth-Nesbakk
Professor i regnskap, Nord universitet