Planleggingen av det første spanske kjernekraftverket begynte under diktaturet til general Francisco Franco. Etter andre verdenskrig og atombombene som falt over Japan, var det stor interesse for uran som kunne brukes til kjernekraft og utvikling av kjernevåpen. Spania er et land med store mineralforekomster, deriblant uran.
I 1963 nedsatte direktør for det spanske rådet for kjernekraft, admiral José Maria Otero Navascués, en kommisjon av spesialister i kjernefysikk, ledet av general Guillermo Velarde, professor i kjernefysikk, som skulle forske på muligheten for at Spania kunne utvikle en atombombe. Ekspertene hadde problemer med å komme fram til hvordan man fikk nok plutonium, og kom ikke fram til noe forslag på atombombe. Dette endret seg da et fly fra USA som inneholdt fire hydrogenbomber styrtet i Palomares i Almeria. Flyulykken ga forskerne mulighet til å finne mange av svarene de manglet, og i 1967 skrev det spanske utenriksdepartementet i en melding at landet kunne lage atombomben. Året etter ble Coral-1, den første spanske forskningsreaktoren, installert i Madrid. Samtidig startet planleggingen av Vandellós 1. Reaktoren var en gasskjølt kjernereaktor som også kunne brukes til produksjon av plutonium, og dermed bli en viktig plutoniumskilde for militære formål. Mulighetene for en eventuell prøvesprengning i Sahara-ørkenen ble også vurdert. CIA hadde informasjon om Francos planer for utvikling av kjernekraft og kjernevåpen, men opplysningene var hemmelige. I ettertid er kjernevåpenplanene omtalt som en av Francos militærhemmeligheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.