Spania
Spanske kjernekraftverk i drift
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Spania har sju aktive kjernereaktorer med en samlet elektrisk ytelse på 7121 megawatt (MWₑ). Rundt 20 prosent av landets produksjon av elektrisk energi er kjernekraft. Spania fikk sitt første kjernekraftverk i 1969.

I 2017 var kraftproduksjonen totalt 272,2 terawattimer (TWh), hvorav 55,7 TWh var kjernekraft. 33,5 prosent var basert på fornybar energi, fordelt på vannkraft (7,8 prosent), vindkraft (18,2 prosent) og solkraft (5,2 prosent). Kraft basert på bruk av fossile energikilder utgjorde 45,4 prosent. I tillegg hadde landet en netto import på 9,2 TWh. Årlig elektrisitetsforbruk per capita er cirka 5100 kilowattimer.

Kjernekraftverkenes beliggenhet

Trillo

Trillo kjernekraftverk i Guadalajara.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle kjernekraftverkene ligger på fastlandet. Kjernereaktorene som er aktive i dag ble bygget på 80-tallet. Bortsett fra Almaraz kjernekrafterk, som ligger i Cáceres og Trillo i Guadalajara, er kjernekraftverkene lokalisert til den østlige delen av landet. Dette gjelder Ascó og Vandellós som ligger i Tarragona, og Cofrentes som ligger i Valencia. De fleste kjernereaktorene hadde opprinnelig lisens til å være operative til 2020–2021, men myndighetene har nå åpnet for at lisensen kan forlenges. I tillegg har Spania tre kjernereaktorer som er stengt ned: Vandellós 1 (Tarragona), José Cabrera (Guadalajara) og Santa Maria de Garoña (Burgos).

Kjernereaktorer i Spania
Reaktor Type MWₑ I drift Lisens utgår
Almaraz 1 PWR 1011 1983 2028
Almaraz 2 PWR 1006 1984 2028
Ascó 1 PWR 995 1984 2030
Ascó 2 PWR 997 1986 2030
Cofrentes BWR 1064 1985 2030
José Cabrera PWR 141 1969 Stengt 2006
Santa Maria de Garoña BWR 446 1971 Stengt 2012
Trillo 1 PWR 1003 1988 2024
Vandellós 1 GCR 480 1972 Stengt 1990
Vandellós 2 PWR 1045 1988 2030
Sum (i drift) 7 7121

Franco og atombomben

Planleggingen av det første spanske kjernekraftverket begynte under diktaturet til general Francisco Franco. Etter andre verdenskrig og atombombene som falt over Japan, var det stor interesse for uran som kunne brukes til kjernekraft og utvikling av kjernevåpen. Spania er et land med store mineralforekomster, deriblant uran.

I 1963 nedsatte direktør for det spanske rådet for kjernekraft, admiral José Maria Otero Navascués, en kommisjon av spesialister i kjernefysikk, ledet av general Guillermo Velarde, professor i kjernefysikk, som skulle forske på muligheten for at Spania kunne utvikle en atombombe. Ekspertene hadde problemer med å komme fram til hvordan man fikk nok plutonium, og kom ikke fram til noe forslag på atombombe. Dette endret seg da et fly fra USA som inneholdt fire hydrogenbomber styrtet i Palomares i Almeria. Flyulykken ga forskerne mulighet til å finne mange av svarene de manglet, og i 1967 skrev det spanske utenriksdepartementet i en melding at landet kunne lage atombomben. Året etter ble Coral-1, den første spanske forskningsreaktoren, installert i Madrid. Samtidig startet planleggingen av Vandellós 1. Reaktoren var en gasskjølt kjernereaktor som også kunne brukes til produksjon av plutonium, og dermed bli en viktig plutoniumskilde for militære formål. Mulighetene for en eventuell prøvesprengning i Sahara-ørkenen ble også vurdert. CIA hadde informasjon om Francos planer for utvikling av kjernekraft og kjernevåpen, men opplysningene var hemmelige. I ettertid er kjernevåpenplanene omtalt som en av Francos militærhemmeligheter.

Nedtrappingen av kjernekraft

På sekstitallet var imidlertid nedrustningsarbeidet begynt mellom øst og vest, og ikke-spredningsavtalen (NPT-avtalen), som skulle hindre spredning av atomvåpen til nye land, kom i 1968. I presidentperioden til Jimmy Carter (1977-1981) la USA stort press på Spania for at landet skulle underskrive ikke-spredningsavtalen. I 1981 godtok Spania betingelsene til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Dette vedtaket ble tatt i det spanske parlamentet den 23. februar 1981 – samme dag som oberstløytnant Tejero gjorde et mislykket forsøk på militærkupp i parlamentet. Spania undertegnet ikke-spredningsavtalen i 1987, året etter at landet var blitt med i EU.

I likhet med mange andre land, oppsto det motstand mot kjernekraft i Spania på deler av 1970- og 1980-tallet. Kjernekraftverket Lemóniz fikk mye oppmerksomhet da ETA utførte terrorhandlinger mot sentralen og drepte to personer, blant annet sjefen for planleggingen av kjernekraftverket. I 1984 gjorde regjeringen til Felipe Gonzalez et vedtak om å fase ut kjernekraftverk til fordel for fornybar energi. Planene for nye kjernekraftverk ble deretter stanset, blant annet Lemóniz. Etter 1997 ble dette vedtaket satt ut av kraft. I 2011 opphevet parlamentet et lovpålagt pålegg om å begrense driftstillatelse av spanske kjernereaktorer til 40 år. Samtidig ble det åpnet for at eierne kan søke om å få forlenget lisensperioden med opptil 20 år. Satsingen på fornybar energi er trappet ned og i 2014 ble det vedtatt å redusere subsidiene til sol- og vindkraftverk.

Produksjon av uran

Spania har urangruver i Ciudad Rodrigo i Salamanca. Gruvene eies og har blitt drevet av det statlige selskapet ENUSA siden 1972. Aktiviteten er bygget ned og gruvene ble stengt i 2000. Det er knyttet usikkerhet rundt fremtidig drift. Spania sluttet å produsere uran fordi det er rimeligere å importere fra andre land. Størsteparten av importert uran kommer fra Russland, Namibia, Canada og Australia og i mindre grad fra Sør-Afrika og Niger. Årlig import av uran utgjør 1600 tonn.

Reaktortyper og teknologi

Spanias kjernekraftverk i dag bruker kun lettvannsreaktorer. Samtlige reaktorer er trykkvannsreaktor (PWR) med unntak av Cofrentes som er en kokvannsreaktor (BWR). Leverandørene av reaktorene er Westinghouse og General Electric, bortsatt fra Trillo, som er bygget av Siemens.

Ulykker og sikkerhet

Spania har hatt mindre ulykker i forbindelse med sine kjernekraftverk. De to alvorligste ulykkene har oppstått i de to kjernekraftverkene som ligger i Tarragona. Den første var en brann i en turbin i Vandellós 1 i 1989. Ulykken ble beskrevet som en alvorlig hendelse, rangert til trinn 3 på den internasjonale skalaen for kjernekraftulykker (INES). Som følge av denne ulykken ble reaktoren stengt ned året etter. I 2007-08 hadde Ascó radioaktivt utslipp som ble beskrevet som en uregelmessighet, og rangert til trinn 1 på samme skala.

Jordskjelvfare

Et viktig argument i debatten om sikkerheten knyttet til kjernekraftverk er risikoen for jordskjelv. Faren for jordskjelv er lavere i Spania enn i land som Japan, Iran og California, men gjennom historien har store skjelv forekommet, blant annet i Granada (1884), og skjelvet utenfor Lisboa (Portugal) i 1775, som kunne merkes i hele Spania.

Et kjernekraftverk som skulle bygges 20 km unna byen Lorca i Murcia ble stoppet på planleggingsstadiet i 1970-årene. Det var først og fremst jordskjelvfaren på stedet som ble lagt til grunn. 40 år senere, 11. mai 2011, ble byen Lorca rammet av et jordskjelv. Jordskjelvet hadde en styrke på 5,1 på Richters skala, tok 8 menneskeliv og forårsaket store ødeleggelser. Skjelvet var likevel moderat sammenliknet ble jordskjelvet i Fukushima i Japan, målt til 9 på Richters skala. Spanias kjernekraftverk overvåkes og kontrolleres av det nasjonale organet for kjernekraftsikkerhet, Consejo de seguridad nucelar (CSN).

Lagring av radioaktivt avfall

Det er skepsis knyttet til lagring av radioaktivt avfall i Spania. Det finnes lager for radioaktivt avfall i El Cabril (Cordoba) og Villar de Cañas (Cuenca).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • OECDs rapport om Spanias kjernekraft (2007). Les utdrag av rapporten på Google books.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg