By i Spania, hovedstad i den autonome regionen «Comunidad Autónoma Valenciana» og i provinsen Valencia, ved Middelhavet; 800 469 innb. (2013). Byen ligger ved utløpet av elven Turia, på en flat kystslette omgitt av et særdeles fruktbart jordbruksområde, Huerta de Valencia. Valencia er Spanias tredje største by og et viktig samferdselsknutepunkt; hovedvei, jernbane- og flyforbindelse bl.a. til Madrid og Barcelona, båtruter til Balearene (Ibiza, Mallorca). Byen har hatt en rask industriell utvikling; industrien omfatter fremstilling av kjemikalier, tekstiler, møbler, keramiske produkter og næringsmidler. Stor turisttrafikk.

Byen har tre universiteter, det eldste grunnlagt 1501. Innenfor en ring av bulevarder, der bymuren stod til 1865, ligger gamlebyen med uregelmessig gatenett og ofte maurisk-pregede bygninger. Den praktfulle sengotiske La Seo-katedralen fra 1200- til 1400-tallet, er bygd på stedet for et Diana-tempel, i middelalderen avvekslende brukt som moské og kirke. Ved siden av den står det 60 m høye klokketårnet El Miguelete; San Martín- og San Andrés-kirkene er tidligere moskeer. Andre byggverk er silkebørsen, Lonja de la Seda (1483–98), og det vidstrakte citadellet, reist av Karl 5. Utenfor sentrum, i retning havnen, ligger det nye, gedigne Ciutat de les Arts i de les Ciències, en moderne kunst- og vitenskapsby. Anlegget omfatter bl.a. en IMAX-kino, operahus, vitenskapsmuseum og en oseanografisk park. Arkitekten Santiago Calatrava har tegnet størstedelen av anlegget, som ligger rundt en kunstig innsjø.

Valencia omtales allerede 138 f.Kr. og ble en betydelig by under romere, visigoter og maurere. I 1021 ble byen hovedstad i et arabisk kongerike som omfattet landskapet Valencia. Dette ble 1094–99 holdt av Rodrigo Díaz de Vivar eller El Cid og 1238 erobret av Jaime 1 «Erobreren» av Aragón og Catalonia (Cataluña). Valencia hadde nå sin beste tid, men gikk tilbake etter fordrivelsen av maurerne 1609. På 1800- og 1900-tallet har byen igjen hatt sterk økonomisk fremgang.

Under borgerkrigen var Valencia et av republikanernes viktigste støttepunkter og var (sammen med Madrid) den siste byen som falt i Francos hender.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.