Vannrådyr i høyt gress
Av /Shutterstock.
utbredelse av vannrådyr
Utbredelse av vannrådyr (Hydropotes inermis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av vannrådyr

Vannrådyr er små, gevirløse hjortedyr som holder til i sumper, våtmark og gressmark, og er gode svømmere. Vannrådyr er vanlige i Korea. I Kina regnes de som utrydningstruede. De er også innført til Europa og Amerika.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hydropotes inermis
Beskrevet av
Robert Swinhoe, 1870
Global rødlistestatus
VU – Sårbar

Beskrivelse

Vannrådyr er små hjortedyr med skulderhøyde på 45–55 centimeter og vekt på 10–18 kilogram. Kroppslengden er 75–100 centimeter og hanndyr er litt større enn hunndyr. Dyret har relativt lang hals og en smidig kropp med rødbrun pels som blir mer gråbrun om vinteren. Undersiden og deler av hode og hals kan ofte ha lysere partier. Kalvene har hvite flekker og tegninger på rygg og sider ved fødselen, men disse forsvinner etter noen uker. Vannrådyr er eneste art i hjortedyrfamilien der ingen av kjønnene har gevir. Hannene har derimot lange hjørnetenner som stikker frem under overleppa («hoggtenner»), og som har tilsvarende funksjon som gevir, både som sosialt signal og våpen. Hjørnetennene er bevegelige og kan legges bakover for ikke å hindre beiting.

Utbredelse

Arten har sin naturlige forekomst i Korea med underarten (Hydropotes inermis argyropus) og i Kina (Hydropotes i. inermis). Mens den regnes som utrydningstruet i Kina, er den regionalt i Korea så tallrik at den jaktes, og stedvis betraktes den som skadedyr i landbruket. Vannrådyr er innført til land i Europa og Amerika, og noen steder er det etablert ville bestander, om enn i begrenset omfang.

Leveområder og ernæring

Som navnet antyder er vannrådyr knyttet til sumper og våtmarksområder, men finnes også ellers hvor det er skjul i langt gras, siv og kratt, også på dyrkete arealer. Ernæringen består av et bredt utvalg planter og plantedeler som vokser i leveområdet (også vannplanter).

Atferd og levevis

Vannrådyr er polygyne. De opptrer solitært eller holder sammen i små grupper. Gruppene kan bestå av både hanndyr og hunndyr. Hanndyr er territorielle, og spesielt i brunstperioden markerer og forsvarer de territoriet for å kunne bedekke hunndyr innen området. Hunndyr forsvarer sitt nærområde i forbindelse med kalving og tiden like etter. Vannrådyr er aktive om dagen og er gode svømmere.

Reproduksjon

Vannrådyret har større kull avkom enn andre hjortedyr og får to til fem (syv) kalver hvert år. Dødeligheten blant kalvene er høy de første ukene. Paringstiden er fra tidlig høst til januar (mest intenst november-desember), og hunndyra er drektige i seks-syv måneder. Kalvene veier 600–1000 gram ved fødselen, dier i om lag tre måneder og er kjønnsmodne etter seks til åtte måneder.

Systematikk

Vannrådyr er partåete klovdyr og drøvtyggere innen orden Artiodactyla, underorden Ruminantia og familien Cervidae. Som i andre deler av hjortedyrenes systematikk har det vært diskusjon om klassifiseringen, men det er nå vanlig å plassere vannrådyr i underfamilien Capreolinae og undergruppen Capreolini som én slekt med to underarter, og relativt nært beslektet med rådyr (Capreolus sp.).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

vannrådyr
Hydropotes inermis
GBIF-ID
2440931

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg