fornorskingspolitikk

På 1900-tallet ble norske samer utsatt for en fornorskingspolitikk der målet var assimilering. Bildet viser internatskole for barn av flyttsamer i Karasjok i 1950. Undervisningen foregikk på norsk.
Av /NTB scanpix.

Artikkelstart

Fornorskingspolitikk er en betegnelse som brukes om den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene i det norske samfunnet. I om lag 100 år (fra cirka 1850) var den offisielle norske politikken at samene skulle assimileres i det norske samfunnet.

Fornorskingspolitikken ble ført ut fra det syn at «den eneste redning for lapperne er å absorberes av den norske nasjon». I dag er den offisielle holdning at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

En av begrunnelsene for samiske rettigheter er å reparere og gjøre opp for gammel urett som fornorskingspolitikken representerte.

Det kan nevnes at både Kong Olav (ved åpningen av det første Sameting i 1989), Kong Harald (i hans tale til Sametinget 7. oktober 1997) og statsminister Kjell Magne Bondevik (i nyttårstalen for 1999) har bedt samene om unnskyldning for de overgrep den samiske folkegruppe ble utsatt for i fornorskingsperioden.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Stortinget oppnevnte i 2018 en uavhengig kommisjon for å granske fornorskingspolitikken og dens urett overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten.

Formålet med kommisjonen er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Kommisjonens mandat beskriver tre ulike oppdrag:

  • Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  • Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  • Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.

Sekretariatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen ledes av Liss-Ellen Ramstad og er lokalisert på UiT Norges arktiske universitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (7)

skrev Jan Sverre Knudsen

Det nevnes overgrep mot samene, men det må stå noe konkret om hva overgrepene besto av. Internatskoler? Forbud mot å bruke samisk språk? Forbud mot joik i skolen? Finnes det kilder på politikken i dokumenter?
Så må det stå noe om hvor sitatet i andre avsnitt kommer fra.

svarte Guro Djupvik

Hei, Jan Sverre!
Takk for gode innspill, denne artikkelen skal revideres.
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

skrev Ram Gupta

Ettersom oppslagsordet er "fornorskingspolitikk" får jeg en forventning om en god historisk gjennomgang av hva denne politikken gikk ut på. Men det er bare ca 50% av artikkelen som ganske kort omhandler om dette emnet. Ønsker meg altså litt mer kjøtt på fornorskningsbeinet, hvis mulig.

svarte Guro Djupvik

Hei, Ram Gupta.
Takk for gode innspill, denne artikkelen skal revideres.
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

svarte Ram Gupta

Supert! Og så kunne jeg ønske at det kom frem at samene ikke er de eneste som ble rammet av denne politikken, men også andre minoriteter som tatere/romani, finnskoginger mfl. Dette kommer indirekte frem lenger ned i artikkelen hvor det står om Sannhetskommisjonen. Disse stikkordene kan lenkes til andre artikler i SNL om de nasjonale minoritetene.
Forslag til litteraturlisten: Det er mye man kan ha her, feks et par NOUer om temaet. Rapporten fra Telemarksforskning er også ok: "Kulturell berikelse – politisk besvær
Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000–2019"
OLA K. BERGE, ÅSNE DAHL HAUGSEVJE OG NANNA LØKKA
TF-rapport nr. 490
2019

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Ram. Det var Mikkel Berg-Nordli som fikk i oppdrag å bygge ut, men det ser ut til å være gjort i en annen kategori, så her sitter vi med en dublett https://snl.no/fornorsking

skrev Ram Gupta

Akkurat. Dere finner nok en grei løsning :)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg