familiegjenforening

De aller fleste utlendinger fra såkalte tredjeland (utenfor EØS-området) som får opphold i Norge, kommer hit med grunnlag i familieforhold til en som allerede er bosatt i Norge. Familieforholdet kan skyldes ekteskap, samboerskap, barn av eller annet slektskap til en som bor i Norge.

Familiegjenforening innebærer at en person som bor i Norge – enten som norsk statsborger eller med oppholdstillatelse eller oppholdsrett – kan gjenforenes med familien sin som oppholder seg i et annet land. De som kommer til Norge på et slikt grunnlag kan søke om oppholdstillatelse etter reglene i utlendingsloven kapittel 6. Dersom vedkommende som bor i Norge er EØS-borger, kan det søkes om oppholdsrett for familiemedlemmet etter reglene i kapittel 13. Også personer som er i Norge som flyktninger, har rett til å søke gjenforening med familien sin i hjemlandet.

I 2012 var det 12 500 personer som ble gjenforent med familiemedlemmer bosatt i Norge. Om lag halvparten av disse ble gjenforent med norsk eller nordisk statsborger. I all hovedsak gjaldt dette utenlandske ektefeller til nordmenn.

Det er i all hovedsak nære familiemedlemmer (barn under 18 år og ektefeller/samboere) som kan oppnå oppholdstillatelse på dette grunnlaget. De som ikke omfattes av personkretsen som kan søke familiegjenforening, kan i noen tilfeller ha et selvstendig grunnlag for å søke oppholdstillatelse i Norge – noen kan søke asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Familiegjenforening og familieetablering er to underkategorier av samlebetegnelsen familieinnvandring.  

• familieinnvandring
• familieetablering.