Russenorsk, hjelpespråk brukt mellom norske og russiske fiskere og handelsmenn under pomorhandelen langs den norske ishavskysten, i sin mest utpregede form kjent fra midten av 1800-tallet frem til den første verdenskrig. Ordforrådet var begrenset; navnene på fisk og viktige byttevarer var russiske, ellers var det mest norsk i norsk munn og russisk i russisk munn. Videre forekom en del ord fra engelsk, nedertysk og nederlandsk, kjent fra sjømannsspråk og handel. Grammatikken var forenklet, men hadde noen karakteristiske særtrekk. Mange mest ikke-russiske verb fikk endelsen -om (prinsipal på slipom, 'kapteinen sover'); preposisjonen , som lydlig og delvis i bruk faller sammen med russisk po, ble mye brukt for å betegne ulike avhengighetsforhold i setningen. Russenorsk ble derfor også kalt moja-på-tvoja ('jeg snakker på ditt språk').

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.