Russenorsk, hjelpespråk brukt mellom norske og russiske fiskere og handelsmenn under pomorhandelen langs den norske ishavskysten, i sin mest utpregede form kjent fra midten av 1800-tallet frem til den første verdenskrig. Ordforrådet var begrenset; navnene på fisk og viktige byttevarer var russiske, ellers var det mest norsk i norsk munn og russisk i russisk munn. Videre forekom en del ord fra engelsk, nedertysk og nederlandsk, kjent fra sjømannsspråk og handel. Grammatikken var forenklet, men hadde noen karakteristiske særtrekk. Mange mest ikke-russiske verb fikk endelsen -om (prinsipal på slipom, 'kapteinen sover'); preposisjonen , som lydlig og delvis i bruk faller sammen med russisk po, ble mye brukt for å betegne ulike avhengighetsforhold i setningen. Russenorsk ble derfor også kalt moja-på-tvoja ('jeg snakker på ditt språk').

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.