Nedertysk, lavtysk eller platt-tysk er et språk som hører til den vestgermanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Nedertysk er anerkjent regionalspråk i de nordlige delstatene i Tyskland. Nedertysk er ikke et normert skriftspråk som høytysk, men en fellesbetegnelse for mange ulike dialekter. I hansatiden var nedertysk fellesspråk for store deler av Nord-Europa, og nedertysk har blant annet preget de skandinaviske språkene. Rundt 30 prosent av norske dagligord er av nedertysk opprinnelse. 

Også i det det nedertyske språkområdet gjelder høytysk som standardspråk både skriftlig og muntlig. Men nedertysk har fra 1990-tallet opplevd en renessanse, og man går ut fra at ca. 2,5 millioner mennesker kan snakke nedertysk i dag, mens kanskje opp mot 9 millioner forstår språket.

Navn: Språket har flere navn, nedertysk, lavtysk og platt-tysk. På høytysk kalles språket plattdeutsch eller niederdeutsch, på engelsk low german og på nedertysk Nedderdüütsch og Plattdüütsch. ‘Neder’ og ‘lav’ her må forstås geografisk, det er språket som snakkes i lavlandet i nord (samme betydning av ‘neder’ som i Nederland), i motsetning til høytysk som snakkes i høylandet i de sørlige delene av det tyske språkområdet. Platt betyr i denne sammenhengen «rett fram» eller «tydelig». Plattysk var altså opprinnelig språket mange syntes var forståelig i motsetning til høytysk eller latin. 

Nedertyske dialekter snakkes i delstatene Brandenburg, Bremen, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Sachsen-Anhalt, Schleswig-Holstein, i nordøstlige deler av Nederland og helt sør i Danmark.

Som følge av utvandring finnes det også nedertyske språkbrukere i enkelte områder i Russland, Nord- og Sør-Amerika.

Det opprinnelige geografiske skillet mellom nedertyske og høytyske dialekter er den såkalte Benratherlinje, som går fra Düsseldorf-Benrath i vest via Kassel og Wittenberg til Berlin i øst.

Både nedertysk og høytysk hører sammen med nederlandsk, frisisk og engelsk til den vestgermanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Språkgrensen mellom nedertyske, frisiske og nederlandske dialekter er flytende, det er vanskelig å sette nøyaktige skiller for hvor et språk eller en dialekt starter og slutter.

Det viktigste språklige skillet mellom nedertysk og høytysk er at nedertysk ikke har gjennomgått den høytyske lydforskyvingen.

Med lydforskyvning menes at noen konsonanter og/ eller vokaler i ord endrer seg. Som de fleste språklige endringer var dette en prosess som tok lang tid og utviklet seg i faser. Normalt dateres starten på den høytyske lydforskyvningen til 500-tallet og markerer overgangen fra urgermansk til gammelhøytysk. Nedertysk beholdte de urgermanske konsonantene p, t, k, som i de høytyske dialektene ble til pf/ff/f, tz/z/ss/ß/s, ch.

Eksempel på forskjeller mellom nedertysk og høytysk som følge av denne lydforskyvningen er:

  • maken – machen (k ble til ch)
  • planten – Pflanze (p ble til pf og t ble til z)
  • lopen – laufen (p ble til f)
  • water – wasser  (t ble til ss)
  • foot – Fuß (t ble til ß)

Nederlandsk, engelsk og de skandinaviske språkene gjennomgikk heller ikke denne lydforskyvningen. Verbet for sove heter altså slapen på nederlandsk og nedertysk, sleep på engelsk, det utviklet seg til slappe av på norsk, men heter schlafen på høytysk.

Flere nedertyske dialekter har også andre fellestrekk som er ulike fra høytysk. Nedertyske dialekter kan ha forskjellig kjønn og flertallsformersubstantiv, de bruker forkortelsen 's for des, og enkel s der høytysk har sch. Et utdrag fra nettsiden til Bundesraat för Nedderdüütsch gir et inntrykk av språket:

«Millionen Minschen in Düütschland snackt Platt, un dat in acht Bundeslänner. De Bundesraat för Nedderdüütsch kümmert sik üm de ehr Interessen. He maakt Politik för Platt. In de Bundeslänner, bi'n Bund in Berlin un ok bi den Europaraat in Straßborg - överall passt de Bundesraat dorför op, dat de Regionalspraak Plattdüütsch to ehr Recht kummt. In den Bundesraat sitt twee Lüüd ut jeedeen Bundesland binnen, wo Minschen Platt snackt, dorto een vun de Plautdietschen.»

  • Minschen – Menschen (mennesker)
  • snackt – reden (snakker)
  • ehr – ihr, ihnen (deres, sin)
  • be – bei (hos)
  • un – und (og)
  • ok – auch ebenfalls (også)
  • överall – überall (over alt, i det store og hele)
  • dorför – dafür (for at)
  • Lüüd – Leute (her i betydningen representanter)
  • een – ein, man, jemand (man)

I hansatiden fungerte nedertysk (middelnedertysk) som et universalspråk i i Nord-Europa, men utover 1600-tallet overtok høytysk mer og mer som skrift- og talespråk. Fra omkring 1850 oppstod imidlertid en fornyet litterær og vitenskapelig interesse for det nedertyske språket. Denne utviklinga må sees i sammenheng med en generell nasjonalromantisk oppfattelse av at folkespråket eller dialektene representerte den ekte folkesjela.

Både organisasjoner og enkeltpersoner arbeidet i denne tiden for å gi språket en bredere kulturell plattform. Forfattere som Klaus Groth, Fritz Reuter og John Brinckman skrev bøker på nedertysk dialekt. Nedertysk ble mer enn bare et kommunikasjonsmiddel, det ble også en motreaksjon mot modernisering og industrialisering.

Etter at den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt i Europarådet i 1992, kan man snakke om en renessanse for nedertysk. Minoritetsspråkpakten har som mål å bevare og anerkjenne regional- og minoritetsspråk som en selvstendig del av den europeiske kulturarven. Tyskland forpliktet seg til avtalen i 1998, og delstatene Brandenburg, Bremen, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Sachsen-Anhalt og Schleswig-Holstein underskrev avtalen.

I dag undervises det i nedertysk/plattysk på enkelte skoler i disse områdene, og på flere nordtyske universitet kan man studere nedertysk (Bremen, Flensburg, Greifswald, Magdeburg, Paderborn). Institutt for nedertysk språk anslår at ca 2,5 millioner mennesker forstår og kan snakke nedertysk godt eller veldig godt, mens ca. 9 millioner forstår nedertysk.

Språkhistorisk deles nedertysk inn i tre epoker. Den første epoken kalles gammelsaksisk (eller gammelnedertysk) som regnes fra 750 til 1150. Det viktigste litterære minnesmerket fra denne perioden er bibeleposet Heliand (Frelseren, ca. 830) som er bevart i to hovedhåndskrifter. Det er skrevet på stavrim og forteller historien om livet til Jesus.

Den middelnedertyske perioden varer fra 1150 til 1600. Middelnedertysk var språket til de hanseatiske kjøpmennene. Gjennom utviklingen av Hansaforbundet og den voksende handelsvirksomheten, særlig etter 1350, opplevde også språket en blomstringstid. Språkområdet ble i denne tiden utvidet ved kolonisering av opprinnelig slaviske områder øst for Elben, og samtidig skjedde det en befolkningsvekst i de nordtyske områdene. Middelnedertysk ble et overregionalt skriftspråk, som blant annet hadde sterk innflytelse på ordforrådet i de skandinaviske språkene.  Det finnes en ganske omfattende middelnedertysk litteratur, i tillegg til bibeloversettinger og andre type tekster. En av de mest kjente er lovsamlingen Sachsenspiegel (ca. 1224–31).

Etter reformasjonen ble nedertysk skriftspråk fortrengt av høytysk, og fra omkring midten av 1600-tallet eksisterte språket videre som forskjellige talte dialekter inntil en fornyet status som regionalspråk fra slutten av 1990-tallet.

  • Bundesraat för Nedderdüütsch
  • Hans Ulrich Schmid: Einführung in die deutsche Sprachgeschichte. Verlag J.B. Metzler. Stuttgart, Weimar 2009.
  • Peter von Polnez: Geschichte der deutschen Sprache. 10., völlig neu bearbeitete Auflage von Norbert Richard Wolf. Verlag Walter de Gruyter. Berlin, New York 2009.
  • Astrid Stedje: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde. 6. Auflage neu bearbeitet von Astrid Stedje und Heinz-Peter Prell. Wilhelm Fink Verlag. Paderborn  2007
  • Helge Sandøy: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Cappelen akademisk forlag. Oslo 2000.
  • Ulf-Thomas Lesle: Identitätsprojekt Niederdeutsch. Die Definition von Sprache als Politikum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.