Språkrådet er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder norsk språk (bokmål, nynorsk og minoritetsspråk), både overfor offentlige institusjoner og allmennheten.
Språkrådet har to forløpere. Norsk språknemnd ble opprettet i 1952. Språknemnda ble i 1972 avløst av Norsk språkråd, som igjen ble omdannet til Språkrådet i 2005.
Norsk språknemnd ble opprettet i 1952. Oppgavene til nemnda var å gi myndighetene og allmennheten råd og veiledning om språkspørsmål, og i formålsparagrafen ble det slått fast at nemnda skulle arbeide for å «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn».
Norsk språknemnd hadde 30 medlemmer, 15 for hver målform. Nemnda ble avløst av Norsk språkråd i 1972.
Norsk språkråd ble vedtatt opprettet ved lov av 18. juni 1971. Rådet trådte i funksjon 1. februar 1972, og avløste da Norsk språknemnd.
Tilnærmingspolitikken mellom målformene ble gradvis forlatt, formelt vedtatt av Stortinget i 2002.
Rådet hadde 38 medlemmer, 19 for hver målform. Norsk språkråd ble avløst av Språkrådet i 2005.
I 2003 vedtok Kulturdepartementet å omdanne Språkrådet til det som er omtalt som et nytt kompetansesenter for norsk språk, og endret navnet fra Norsk språkråd til Språkrådet. Det nye organet trådte i funksjon 1. januar 2005.
Det nye Språkrådet skal føre videre mange av de gamle arbeidsoppgavene fra Norsk språkråd. Det skal spesielt legge vekt på styrking og vern av norsk språk og på språklig likestilling.
Formålsparagrafen til Språkrådet, fastsatt i desember 2012 av Kulturdepartementet, sier blant annet:
«Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene. Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt. Språkrådet skal verna om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremja tiltak som kan auka kunnskapen om norsk språk, fremja toleranse og gjensidig respekt i forholdet mellom alle som brukar norsk språk i den eine eller andre varianten, og verna om dei rettane som kvar enkelt borgar har når det gjeld bruken av språket.»
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.