Tater er i Norden brukt som betegnelse på de første rom (sigøynere) som kom hit på begynnelsen av 1500-tallet. Betegnelsen ble på den tiden ofte brukt nokså vidt om folk som kom østfra eller om folk fra Asia i sin alminnelighet.

I Norge er betegnelsen tater fortsatt i bruk om den folkegruppen som også kalles romanifolk.

Bruken av ordet tater er omdiskutert innad i gruppen. I Sverige er «tattare» å anse som et grovt skjellsord.

  • Bastrup, Olav Rune Ekeland & Aage Georg Sivertsen: En landevei mot undergangen : utryddelsen av taterkulturen i Norge, 1996
  • Enevig, Anders: Tatere og rejsende, 1965
  • Gotaas, Thor: Taterne : livskampen og eventyret, 2000
  • Haave, Per: Sterilisering av tatere 1934-1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis, 2000
  • Halvorsen, Rune: Taternes arbeid for oppreisning og anerkjennelse i Norge, 2004
  • Hvinden, Bjørn, red.: Romanifolket og det norske samfunnet : følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet, 2000
  • Larsen, Britt Karin: En gang var vi som vinden : samtaler med en norsk minoritet, 1991
  • Schlüter, Ragnhild: De reisende : en norsk minoritets historie og kultur, 1993
  • Skou, Martin J. Mathiassen: Paa Fantestien : Oplevelser og Erindringer fra Omstreiferlivet tilligemed Skildringer af Taterfolkets Religion, Liv, Sæder og Skikke, ny udg., 1917
  • Sundt, Eilert: Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge, 1852

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. februar 2014 skrev Rino Flemming Landsjø

En kommentar til artikkelen om Tatere/Tatar.

Jeg har mange ganger forundret meg over at man blander sammen Tater og Sigøyner, to vidt forskjellige folkgrupper. Den første, tater eller mer korrekt, Tatar, som er etterkommere av Djengis Khan. Tatarhøvdingen som innvandret og erobret Syd- Russland rundt 1220.
Tatarene herjet Russland helt frem til slutten av 1400 tallet, helt til russland klarte og fordrive dem fra deres områder. Mange av disse tatarene, som nå hadde blandet seg med russlands folk, vandret gjennom Europa. Andre ble boende i Tyrkia. ( Som Napoleon en gang sa, skrap på en russer og det dukker opp en tatar)
Etterhvert ble de flere steder kalt for tatere, eller tattare i Sverige.

Sigøynere derimot var en folkegruppe som utvandret fra India, fordrevet fra sitt land av hinduer. Det fortelles at kristendommen kom helt til India og de som antok denne religionen var de som i dag kalles Sigøynere.
Det har så vidt jeg vet blitt gjort gentester som viser at Tatere/Tatarer og Sigøynere ikke er i slektskap.

Anbefaler og lese den svenske historiker Carl Grimberg verk, Bind 15 Russland Polen.

27. februar 2014 svarte Anne Minken

Kjære Rino Flemming Landsjø. Du har rett i at «sigøynere» (rom) og tatarer er to vidt forskjellige folkegrupper. Den første gruppa har sin opprinnelse i India, den andre er en mongolsk folkegruppe. Derimot er det slik at betegnelsene «Tatter» eller «Tatar» ofte ble brukt som synonymer for sigøyner i det tysktalende området. I første omgang dreier det seg om en beskrivelse av romgruppene. De var «svarte som tatarer». Men etter hvert ble «Tatter» en vanlig betegnelse for rom, særlig i Nord-Tyskland. Og denne språkbruken fester seg også i de nordiske land når romfolket kommer dit i begynnelsen av 1500-tallet. I Sverige brukes etter hvert også betegnelsen «zigenare» på like linje med «tattare». I Danmark-Norge er tater betegnelsen som brukes om romfolk i alle eldre lovtekster. Først med den andre store rominnvandringen fra midten av 1800-tallet blir det skilt mellom «tatere» og «sigøynere». Du kan lese mer om de forskjellige betegnelsene i min avhandling Tatere i Norden før 1850, se særlig kapittel 7. Du finner avhandlingen på denne nettadressen http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1
Det finnes mange forskjellige teorier om hvorfor grupper av rom vandret ut fra India. Ingen har kommet opp med noe endelig svar. Men det er neppe historisk dekning for en påstand om at det dreide seg om kristne som ble fordrevet av hinduer.

Angående gentester som skal kunne motbevise slektsskap mellom tatere (romanifolk) og sigøynere (rom), kjenner jeg ikke til at det har vært foretatt slike tester. Derimot har flere hevdet at de ved hjelp av slektsundersøkelser kan dokumentere at tatergruppene i Norden har nordisk opprinnelse. Jeg har sett nærmere på disse undersøkelsene i min avhandling Tatere i Norden før 1850(, se særlig kapittel 5 og kapittel 6. Ingen av undersøkelsen gå tilstrekkelig langt tilbake i tid til at det er mulig å konkludere på bakgrunn av dem. I en god del romanislekter finner vi også fastboende i slektstreet.. Men de aller fleste folkegrupper er jo blandinger av forskjellige grupper. Både gruppebetegnelser, språk og historiske kilder peker mot at nordiske reisende (tatere ,romanifolk) i utgangspunktet har samme opprinnelse som rom (sigøynere). Men i likhet med andre romgrupper er de preget av oppholdslandets kultur og språk.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.