umesamisk

Umesamisk, sterkt truet samisk språk som hører til den vestsamiske språkgruppen.

Ifølge språkforsker Tapani Salminen i 2000 var det om lag 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, beboende i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur. Ifølge språkforskeren Trond Trosterud var det i 2007 bare 10 personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle. I Norge regnes språket som forsvunnet.

Umesamisk ble tradisjonelt snakket i Rana, Hemnes og Korgen på norsk side, området fra Umeälven innen Maskaure, Ståkke, Västra Kikkejaure, Östra Kikkejaure i Arjeplog og Arvidsjaur, Malå, Gran og Umby i Tärna i Sverige.

Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. I 1738 publiserte den svenske presten Per Fjellström i Lycksele en beskrivelse av umesamisk grammatikk (Grammatica Lapponica) og en svensk-umesamisk ordbok (Sueco-Lapponicum). Det nye testamentet ble utgitt på umesamisk i 1755. Den første bibelen ble utgitt på umesamisk i 1811, under tittelen Tat Ajles Tjalog (Den Hellige Skrift).

Den 6. april 2016 ble den umesamiske ortografien offisielt godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR). Umesamisk-svensk, svensk-umesamisk ordbok, Báhkuogirjjie – ført i pennen av Henrik Barruk – ble utgitt i 2019.

På UNESCOs liste over truede språk er umesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten forsvunnet.