Posten Norge

Posten har røtter tilbake til midten av 1600-tallet men har både fulgt med samfunnsutviklingen, og til tider også bidratt aktivt til modernisering av Norge. Her bilde av Østlandsterminalen vinterstid.

/Posten Norge AS.
Posten har tatt i bruk både røde og grønne el-biler. Disse lastebilene er av merket Fuso eCanter fra Daimler.
/Posten Norge AS.
Lisens: Posten Norge AS

Artikkelstart

Posten Norge AS er et statlig aksjeselskap som formidler meldinger, post, pakker og annet gods mellom mennesker, bedrifter, institusjoner og offentlige myndigheter i Norge, samt mellom Norge og utlandet.

Faktaboks

Også kjent som

tidligere Norges postvesen, Postverket (fra 1933)

Posten Norge driver et omfattende transport- og distribusjonsapparat over hele landet, og er også etablert i utlandet. Konsernet er delt inn i flere virksomhetsområder, blant annet post, e-handel og logistikk, samt internasjonal logistikk. Selskapet har to merkevarer: Posten (privatmarkedet) og Bring (bedriftsmarkedet).

Postverket ble etablert i 1647 og var i 349 år en statlig forvaltningsorganisasjon (se artikkel om Postverket i Norge). I 1996 ble Posten etablert som et særlovselskap under navnet Posten Norge BA, og i 2002 ble Posten omdannet til aksjeselskapet Posten Norge AS. I 2017 ble eierskapet til Posten Norge overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Omsetningen i 2020 var på cirka 24 milliarder kroner, og antall medarbeidere var 12 919, hvorav cirka 400 utenfor Norden.

Tjenestetilbud

Post i butikk - med intern forkortelse PiB - ble raskt godt mottatt av kundene. Nå finnes dette ekspedisjonstilbudet på over 1300 steder, og har hatt 35 millioner kundebesøk siden starten for 20 år siden.

/Posten Norge AS.

Postens tjenestetilbud har utviklet seg fra etableringen i 1647. Fra starten var det formidling av brev, forordninger og offentlige meldinger. Senere kom blad, aviser og pakker. Pengeformidling kom på 1700-tallet, først med verdibrev, deretter postanvisning, og i nyere tid også postgiro og banktjenester. I tillegg ble utviklet spesialløsninger som rekommanderte brev, postoppkrav, postkort med mer. Nye tjenester og servicetilbud er lansert i moderne tid.

Postens nettverk har bestått av postkontorer, poståpnerier eller andre ekspedisjonssteder, og postbud (i byene) og landpostbud (på landsbygda) har hatt oppsøkende virksomhet. Røde og grønne postkasser har vært lenge vært en del av tilgjengeligheten til postnettet. I nyere tid har Post i Butikk siden 2001 erstattet mange postkontor og tidligere poståpnerier.

Regulatoriske forhold

Liberaliseringen av det europeiske postmarkedet startet på 1980-tallet, og EØS-avtalen fra 1994 har ført til at EUs postdirektiver har blitt innpasset i norsk regelverk og nye postlover. En egen postforskrift har utfyllende bestemmelser.

Før den nye postloven ble innført hadde Posten Norge hatt enerett til befordring av brev under 50 gram, (dette blir ofte omtalt som postmonopolet). Lovendringen åpnet for å gi konsesjon til andre tilbydere (postoperatører).

I tillegg til postloven og postforskriften er Posten Norges leveringsvilkår basert på konsesjon av 29. juni 2020. Konsesjonen krever at tjenester skal leveres til hele landet, og kvalitetskravet til befordringstid er at 85 prosent av postsendingene fremføres innen to dager. Postloven slår fast at geografisk enhetsporto fortsatt skal gjelde for enkeltsendinger av leveringspliktig brevpost inntil 50 gram, og for brevpost inntil 2 kg skal prisene skal være kostnadsorienterte og overkommelige.

Postservice

Pakkeboks hvor kunder kan hente pakken etter å ha mottatt en kodet SMS-melding.
/Posten Norge AS.

I tidligere konsesjoner var det en kobling mellom fordelen med eneretten og plikten til å opprettholde et godt servicetilbud også i deler av landet der driften var ulønnsom. Fra 1990-tallet ble dette erstattet av en avtale med staten ved Samferdselsdepartementet om kjøp av ulønnsomme postleveranser (opprettholdelse av ulønnsomt postnett) basert på en omforent beregningsmodell. I avtalen inngår også kompensasjon for enkelttjenester som Posten Norge er pålagt å utføre.

Tidligere var det krav om postlevering seks dager i uka. Fra 5. mars 2016 fikk Posten Norge tillatelse til å sløyfe levering av post på lørdager. Ut fra postmengde og for å ivareta lønnsomhet, ble det fra 2020 akseptert postdistribusjon kun annen hver dag.

Virksomhet

Samfunnet – og post-servicen – er i stadig endring. Viktigst er at forventet post «når alle, overalt».
.
Posten og Brings logoer ble innført i 2008.
/NTB.

Posten Norge opererer innenfor to hovedsegmenter, post og logistikk:

  • Merkevaren Posten (privatmarkedet): brev- og pakketjenester for det norske folk, og med sin postrøde farge på postbiler, postkasser og logo, skal man kunne gjenkjenne det opprinnelige postverket som fortsatt yter tjenester til privatkunder.
  • Merkevaren Bring (bedriftsmarkedet): logistikkløsninger for bedrifter i Norden og privatkunder utenfor Norge (transport av pakker og gods, post- og reklametjenester, bud- og ekspressleveranser, lager- og adressetjenester). Grønn logo og farge på transportmidlene indikerer logistikkløsninger for bedrifter.

Posten Norge AS er et statlig heleid aksjeselskap, og er morselskapet i Posten Norge-konsernet. Eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, mens regulering av postsektoren er tillagt Samferdselsdepartementet. Gjennom oppkjøp og nyetableringer har Posten Norge en rekke datterselskaper knyttet til merkevaren Bring.

Posten Norge er det ledende postselskapet i Norge og en betydelig logistikkaktør i Norden. Posten Norge er til stede i 12 land utenom Norge og har egne underavdelinger i Finland, Danmark og Sverige.

Fra 2011 til 2019 ble antall tilsatte redusert fra 20 799 til 14 270. Av disse arbeidet 19 prosent deltid, og fordelingen var 61 prosent menn og 39 prosent kvinner.

Postens samfunnsansvar

De røde post-trallene har blitt et kjent innslag i bymessige strøk.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Posten Norge er i kraft av sin virksomhet en betydelig samfunnsaktør og er i konsesjonen fra Samferdselsdepartementet gitt et viktig samfunnsoppdrag. Samfunnsoppdraget er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.

Konsernet driver på forretningsmessig grunnlag post- og logistikkvirksomhet, samt annen virksomhet som står i direkte sammenheng med dette. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er ansvarlig myndighet for å føre tilsyn med oppfyllelsen av konsesjonsvilkårene.

Posten Norge kjennetegnes av samfunnsansvar, miljøansvar og innovasjon. Utslippskutt og bruk av bedre miljøteknologi har vært en viktig strategi for omstillingen av Posten Norge. I tillegg har konsernet tatt en aktiv rolle i arbeidet med integrering og mangfold, og jobber for et rasismefritt arbeidsmiljø.

Ekspedisjonsnett

Mottak og sortering av brev opptil to kilo ved Postens Østlandsterminal på Lørenskog
/NTB.
Posten har vært levert av uniformerte bud fra slutten av 1800-tallet.
/Posten Norge AS.

I 1995 var det 2400 postkontorer i Norge. Året etter ble det lagt frem planer om å legge ned 1500 av disse, og erstatte disse med kontraktspostkontor eller utvidelse av landpostruter der det var hensiktsmessig. I 2001 ble konseptet Post i Butikk lansert, og gjennom avtaler med flere butikkjeder ble det etablert ekspedering av post i dagligvarebutikker som erstatning for mange egendrevne postkontor. Kundene fikk tilgang til de samme posttjenestene, og i tillegg med en lengre åpningstid enn de ordinære postkontorene hadde. Som nytt tilbud kom hjemlevering av post som normalt ikke legges i postkassene.

Bedriftskunder fikk i samme periode egne tilrettelagte bedriftspostsentre i mange byer med lastetramper og parkeringsmuligheter. Nedleggingen av postkontorene berørte ikke postomdelingen som ble organisert fra egne sorteringssentra, og store postterminaler overtok sorteringsarbeidet som tidligere foregikk ved postkontorene. De tradisjonelle postkontorenes tid er forbi, og antallet av disse er heller ingen målestokk på tilgjengelighet eller postservice. I 2020 hadde Posten Norge 1400 ekspedisjonssteder.

Den nye Østlandsterminalen på Robsrud i Lørenskog som åpnet i 2010, behandler brevpost (under 2 kg) for store deler av landet. I 2017 kom en ny terminal (logistikksenter) på Alnabru for pakker, gods og termo-virksomhet, og med nærhet til jernbanens godsterminal hvorfra mye post befordres i egne containere. I tillegg finnes et fåtall regionale postterminaler for postsortering.

Som tilbud til bedriftsmarkedet har Posten Bring også ekspressleveringer, budtjenester, temperaturregulerte logistikktjenester og pakkedistribusjon, lagerløsninger, samt forsyningskjeder for bedrifter. Posten utviklet en sporings-app i 2010 og etablerte digital postkasse året etter.

Historikk

Postens tidligere etatsmerker – posthorn og krone. Til venstre brukt fra 1935 til 1987, til høyre fra 1987 til 2008. Posthornet er videreført i ny bedriftslogo, men som følge av selskapsdannelsen ble det ikke lenger mulig (tillatt) å beholde kongekrona.

/Postmuseet.

En gang postens storstue; Postterminalen med Postgirobygget – innflyttet 1976. Begge byggene er solgt. Høyblokka har nå flere leietakere og rommer blant annet Posten Norges hovedkontor. Lavblokka er planlagt revet og erstattes med et høyhus på 135 m - det dobbelte av dagens høyblokk.

Postkort/Norges Postmuseum.

Posten Norge har sine røtter fra 1647. Utviklingen fram til selskapsdannelsen i 2002 omtales i artikkelen Postverket i Norge.

Behov for omstilling

Glimt fra Bring Warehousing på Berger i Sande i Vestfold illustrerer forandringen fra den tid post ble framsendt i skinnvesker og postsekker. Terminalen har ni selvgående trucker.

/Posten Norge AS.

Fra rundt 1980 hadde det norske postverket fokus på behovet for store omstillinger som følge av teknologisk utvikling. Maskinell sortering ved hjelp av postnummer og optisk lesing av transaksjoner i postgiro- og postsparebanktjenestene hadde allerede gitt effektiviseringsgevinst og redusert personalbehov.

Postverket vurderte også utviklingen og nye utfordringer i markedet som eneretten på befordring av brev ikke ville beskytte mot (se postmonopolet):

  • Brevmengdene ville gå ned som følge av elektroniske meldinger og e-post
  • Avis- og bladtrafikken ville gå ned som følge av nyhetsformidling på nett
  • Skranketrafikken som var dominert av pakkepost og pengetjenestene (bank og betaling), ville bli redusert som følge av gireringer og senere elektroniske pengeoverføringer, samt nettbank
  • Avregulering av postmarkedet med bortfall av de statlige postverkenes enerett
  • Økt konkurranse på alle typer distribusjon, også reklamesendinger

Det eneste lyspunktet var mulighetene for økning i pakkeposten som følge økt postordrehandel, senere omtalt som netthandel.

Postverkets tiltak var å starte planleggingen for denne utviklingen med nye avdelinger fra 1973 for langtidsplanlegging, markedsføring og rasjonalisering. Ti år senere ble også igangsatt forretningsprosesser og egne prosjekter for å møte utfordringene. Prognosene viste da at en langvarig vekstperiode gikk mot slutten, og det var nødvendig med omstilling både i ekspedisjonsnettet, i transportkapasiteten og i administrative rutiner. Dette kan omtales som nedskalering, men flere av tiltakene ga like fullt raskere postgang, større tilgjengelighet og bedre postservice.

Mindre brev – mer pakker

Elektronisk post bredte om seg etter årtusenskiftet og endret folks postvaner. Imidlertid var det først og fremst storkundenes effektiviseringstiltak med omlegginger fra fysiske brev til e-post, nettbank og nettkommunikasjon med kundene som førte til nedgang i brevpostmengden. Fra 2011 til 2019 falt brevpostmengden med 52,6 prosent.

I samme periode økte pakkepostvolumet med 54,9 prosent. Spesielt netthandelen har hatt en kraftig vekst. Dette til tross for at PostNord (som eies av de statlige svenske og danske postverkene), har etablert seg i Norge som en landsdekkende konkurrent.

Nye Posten Norge

«Posten skal fram» har lenge vært organisasjonens slagord - uavhengig av årstid og uavhengig av organisasjonsform. Her vinterbilde fra Haugesund tatt rundt år 2000.
/Posten Norge AS.

Posten var forvaltningsbedrift fra 1993 og ble fra 1. desember 1996 et statsaksjeselskap med begrenset ansvar, med samferdselsministeren som generalforsamling. Bak benevnelsen BA – begrenset ansvar – lå en særlovsbestemmelse om at tjenestemannsloven fortsatt skulle gjelde i stedet for arbeidsmiljøloven som var førende for aksjeselskap. Også Postsparebanken (Norges Postbank fra 1992) ble utskilt som BA samme år – i likhet med NSB.

Stortinget omgjorde Posten til et rent aksjeselskap – Posten Norge AS fra 1. juli 2002. Dermed fikk man muligheter til å operere friere i markedet og foreta justeringer av porteføljen i den grad konsesjonsvilkårene tilsa det. Allerede samme år tar Posten Norge opp konkurransen på det svenske postmarkedet ved oppkjøp av en svensk bedrift, og de neste årene gjorde Posten en rekke oppkjøp og blir sterkere på gods og ekspress.

Det har hittil ikke vært politisk påtrykk om delprivatisering ved børsnotering, noe som var tilfelle med for eksempel Televerket.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ekeberg, Jan Ove (2017). Den store forvandlingen. Posten i en digital tid. Dinamo forlag
  • Thue, Lars (1997): Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg