Posten Norge

Distribusjon i distriktene
.
Lisens: Posten Norge AS
En av Posten Norges lastebiler
.
Lisens: Posten Norge AS
Posten og Brings logoer ble innført i 2008.
Av /NTB.

Artikkelstart

Posten Norge AS er et statlig aksjeselskap som har ansvar for å bringe meldinger, post og annet gods fra og til mennesker, bedrifter, institusjoner og offentlige myndigheter i Norge, samt mellom Norge og utlandet. Posten Norge driver et omfattende transport- og distribusjonsapparat over hele landet, og til og fra utlandet.

Faktaboks

Også kjent som

tidligere Postverket (1933–1993)

Konsernet er delt inn i flere virksomhetsområder, blant annet post, e-handel, logistikk og internasjonal logistikk. Selskapet har to merkevarer: Posten (privatmarkedet) og Bring (bedriftsmarkedet). Sistnevnte er organisert som et eget datterselskap, etablert i 2005.

Posten Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Omsetningen i 2019 var på cirka 24,2 milliarder kroner, og antall medarbeidere i Norden var 14 270, hvorav cirka 700 utenfor Norge.

Postombæring har vært en offentlig tjeneste i Norge siden 1647. Fra 1926 og frem til 1993 var ledelsen organisert i et direktorat. Fra 1993 til 1996 var Posten en forvaltningsbedrift med utvidede fullmakter. I 1996 ble Posten skilt ut som et særlovselskap under navnet Posten Norge BA, og i 2002 ble Posten omorganisert til aksjeselskapet Posten Norge AS.

Ny postlov kom fra 1. januar 2016 og det norske postmarkedet ble åpnet for full konkurranse. Postnord, som eies av Posten Danmark og Posten Sverige, er i dag en konkurrent til Posten Norge både på bedriftsmarkedet og personmarkedet.

Staten beholder eierskapet i Posten Norge fordi man ønsker å sikre at det er en leverandør som kan dekke samfunnets behov for posttjenester. Dette formålet er tatt inn i formålsparagrafen til selskapet. Samfunnsoppdraget ivaretas gjennom sektorreguleringer og avtaler. Posten Norge er en leveringspliktig tilbyder av posttjenester gjennom postloven.

Virksomhet

Posttralle

Postens tjenester er Post i Butikk, postkontor, postbud, bedriftssenter og terminaler. Godstransport skjer i regi av datterselskapet Bring og utføres med bil, båt, fly eller tog. Bring foretar også ekspressleveringer, budtjenester, temperaturregulerte logistikktjenester og pakkedistribusjon, samt forsyningskjeder for bedrifter. Selskapet har også lagerløsninger, håndtering og distribusjon av brev, varer og reklame.

Posten Norge har flere datterselskaper i Norge og utlandet. Selskapet presenterer seg som et nordisk post- og logistikkonsern, men har også virksomhet utenfor Norden. Selskapet har i dag egne underavdelinger i Finland, Danmark og Sverige.

Lovgivning

De norske lovreglene om postformidling finnes i lov om posttjenester (postloven). Loven trådte i kraft 1. januar 2016, og ble endret 21. juni 2019. I § 1 heter det at lovens formål er å legge til rette for at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester, og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Det følger av § 5 at de som har myndighet etter loven er Kongen (det vil si regjeringen), departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Myndigheten kan utpeke en eller flere tilbydere som da har ansvar for leveringspliktige posttjenester. Regelmessig formidling av postsendinger mot vederlag krever konsesjon, som gis av departementet (§ 4).

I tillegg til postloven er Posten Norges leveringsvilkår basert på forskrift om post (postforskriften) og Postens konsesjon av 29. juni 2020.

Historikk

I Norge var postvesenet, som i de fleste andre land i Europa, fra først av forpaktet til private. Den 17. januar 1647 ble et norsk postvesen opprettet av Hannibal Sehested, som var dansk stattholder i Norge, ved at et kongelig privilegium for postombæring ble overdratt til nederlenderen H. Morian og arvinger for 20 år.

De første postrutene ble satt i gang 1647 mellom Christiania (nå Oslo) og København, mellom Christiania og Bergen og mellom Christiania og Trondheim. Siden kom ruten Christiania–KristiansandStavanger, og ruten til Trondheim ble forlenget til Finnmark i 1663.

Den siste innehaveren av privilegiet var Ulrik Christian Gyldenløve, og ved hans død i 1719 overtok den dansk-norske stat administrasjonen. Postverket ble innordnet under det danske generalpostamt, men den egentlige innenrikske ledelse lå hos postmesteren Christiania. Postføringen ble utført av postbønder, som ikke fikk noen betaling, men som til gjengjeld – i likhet med postmesterne – var fritatt for diverse borgerplikter som utskrivning, skyssferd, innkvartering, med mer.

Fra 1758 fikk bønder som ordnet med post noe lønn for arbeidet. Lokale poståpnerier ble etablert på samme tid.

  • Les mer om utviklingen av posttjenestene ellers i verden i artikkelen postvesen.

Utvikling av posttjenestene på 1800-tallet

Posttransport med karjol omkring 1900

.
Lisens: fri

Postgangen var opprinnelig én gang per uke, fra Trondheim og nordover to–tre ganger i året. Først i 1804–05 ble den utvidet til to ganger ukentlig i hovedrutene. Dessuten gikk den Norske ekspress (sølvposten) mellom Christiania og København hver tredje uke til befordring av sølvbarrene fra Kongsberg sølvverk, og den tok med penger, pakker og passasjerer.

I 1827 satte staten i gang egne postdampskip, først mellom Christiania og Kristiansand og mellom Stavern og København. Samtidig ble pakkeposten innført. Først i 1871 gikk postdampskipsfarten helt over til private. Jernbanen ble tatt i bruk til postførsel da Hovedbanen til Eidsvoll åpnet i 1854.

I 1814 var det 25 postkontorer, 6 postekspedisjoner og 97 poståpnerier i Norge. Pakkeposttjeneste kom i 1827. Et ensartet portosystem innført ved lov av 17. juli 1854. Frimerker ble tatt i bruk fra 1855. Dette året ble det også åpnet telegraflinje mellom Christiania og Drammen. Posten tok hånd om distribusjonen av telegrammene der telegrafen stoppet. Postloven (1871) gjorde det mulig med porto innlands, postbokser på postkontorene og postkasser ved adressatenes hus. Egne landpostbud ble introdusert fra 1885 og fra 1903 fikk Posten også frankeringsmaskiner.

Posten benyttet alle transportmidler som var tilgjengelig. Da Hurtigruten begynte sin trafikk i Nord-Norge i 1893 var postsendingene om bord.

Luftpost

Den første luftpost i Norge ble sendt i 1920, i to måneder, med luftruten Horten–Oslo–Arendal–Kristiansand. Det ble ikke krevd opp noen tilleggsavgift, men postmengden var beskjeden (cirka 90 kg). Den første luftpost fra Norge til utlandet ble sendt sommeren 1927 med Deutsche Lufthansa på strekningen Oslo–Göteborg–København–Tyskland. Sommeren 1929, 1930 og 1931 drev det norske postverk nattflytruten Oslo–Göteborg–Malmö, Oslo–Göteborg–København og Oslo–Göteborg. Disse rutene hadde forbindelse med svenske og danske luftruter til kontinentet.

Fra midten av 1930-årene økte luftposten med utbyggingen av norsk luftfart. I 1937 fraktet Det Norske Luftfartsselskap 65,4 tonn post, og mengden var 1952 ikke kommet opp i mer enn 200 tonn, og ble et gjennombrudd for fly som transportmiddel.

Postførselen ble utført av rutegående transportmidler, også av egne ruter oppsatt av Posten. Det var omsorteringskontorer ved knutepunkter, ofte under betegnelsen postterminal. Posten etablerte også egen etatsopplæring med utdanningsprogrammer for hver enkelt arbeidstakergruppe.

Postverket etableres

I 1926 ble det opprettet et statlig direktorat for postvirksomheten. Dette fikk i 1933 navnet Postverket. Posten ble i denne perioden også arbeidsgiver for store yrkesgrupper. Antall postansatte var på det meste cirka 32 000 medarbeidere (1987), og til ut på 1990-tallet var Posten en av landets største arbeidsplasser.

Postgiro ble tatt i bruk fra 1943, og Norges Postsparebank, en bank som opererte via postkontorene, ble opprettet i 1948. Postbanken ble en frittstående bank fra 1995 etter sammenslåing med Postgiro. Etter flere omlegginger ble Postbanken solgt til DnB i 1999.

Fra 1952 ble det innført krav om at alle husstander og forretningsadresser skulle ha postkasse. I 1968 fikk vi postnummer. Posten Norge utvidet tjenestetilbudet med billettsalg og IT-tjenester i en periode på 1980 og 1990 tallet.

Omdanning til forvaltningsbedrift

EØS-avtalen fra 1994 har ført til at EUs postdirektiver har blitt innpasset i norsk regelverk. Liberaliseringen av det europeiske postmarkedet har senere også ført til endringer for Posten Norge.

Postverket ble i 1993 omdannet til en forvaltningsbedrift med utvidede fullmakter, og i 1996 utskilt som et særlovselskap (Posten Norge BA). Etter denne omleggingen startet en storstilt nedskalering av virksomheten. I 1995 var det 2400 postkontorer i Norge. Året etter ble det lagt frem planer om å legge ned 1500 av disse. I 2001 ble tjenesten Post i Butikk etablert som erstatning for mange av de tradisjonelle postkontorene, som så å si har blitt faset helt ut. I 2014 var det bare 30 postkontorer igjen, og tallet synker stadig.

Den nye Posten Norge

Mottak og sortering av brev opptil to kilo ved Postens Østlandsterminal på Lørenskog
Av /NTB.

Endringen i folks postvaner etter at elektronisk post bredte om seg etter årtusenskiftet har igjen ført til et behov for sterk omstilling i postbransjen. Fra cirka 2010 har brevvolumene som Posten håndterer blitt halvert, og bare i 2018 ble antall ansatte redusert med 1900 årsverk. Samtidig har pakkevolumet økt sterkt på grunn av overgang til e-handel.

Den nye Posten Norge kjennetegnes av distribusjon for netthandel, miljøansvar og innovasjon. Netthandelen har økt kraftig og har blitt en suksess for Postens distribusjonsløsninger. Utslippskutt og bruk av bedre miljøteknologi har vært en viktig strategi for omstillingen av Posten Norge.

Det siste tiårene har Posten slått sammen mange lokale terminaler og samlet logistikk- og posttjenestene i større regionale terminaler. Den nye Østlandsterminalen åpnet i 2010. Leveringsoppleggene har også blitt endret. Publikum kan velge mellom hjemlevering, henting i utleveringsbokser eller hos post i butikk.

Innen godsområdet har Bring fra 2005 blitt en stor aktør etter at Posten gjennom mange år har kjøpt opp lokale private transportører og faset de inn under Bringparaplyen. Bring har også vært en viktig brikke i ekspansjonen i det nordiske og europeiske markedet.

Innføringen av ny postlov i 2016 førte til en rekke omfattende endringer virksomhet og markedssituasjon. Postens dominerende stilling tidligere gjorde det vanskelig for andre aktører å etablere konkurransedyktige tjenester. I dag er markedet langt på vei åpent og konkurranseutsatt.

Før den nye loven ble innført hadde Posten Norge hatt enerett til befordring av lukkede adresserte brev under 50 gram. Eneretten krevde blant annet levering av post til hele landet, seks dager i uka, til samme pris. Departementet dekket selskapets merkostnader ved å opprettholde et tjenestenivå i postnettet utover det som var økonomisk lønnsomt. Posten Norge avviklet lørdagsomdeling av brev fra 5. mars 2016. I 2018 ble såkalt A-post og B-post slått sammen til en gruppe. Kravet ble at 85 prosent av postsendingene skulle fremføres innen to dager. I 2020 ble det postdistribusjon annen hver dag.

Lovendringen åpnet også for å gi konsesjon til andre tilbydere, og Posten driver nå sin virksomhet i et fullt konkurranseutsatt marked. Dette har ført til at blant annet Postnord (pakker) og en rekke andre mindre selskaper har etablert seg som konkurrenter. Posten og Postnord har tilnærmet samme antall utleveringssteder. Fra 2016 fikk Posten en avtale med staten om kjøp av ulønnsomme posttjenester basert på en omforent beregningsmodell mellom departementet og Posten Norge som følge av samfunnsoppdraget regjering og Storting har pålagt Posten Norge. Det vil si kravet om at tjenester skal leveres til hele landet. Økonomisk tap i forbindelse med oppdraget skal kompenseres overfor Posten Norge.

I 2017 ble eierskapet for Posten Norge overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berrum, Hans (1902): Norges posthistorie 1647-1719. Cappelen
  • Berrum, Hans (1906): Norges posthistorie 1720-1814. Cappelen
  • Ekeberg, Jan Ove (2017). Den store forvandlingen. Posten i en digital tid. Dinamo forlag
  • Johannessen, Finn Erhard & Lars Thue (1997): Alltid underveis : Postverkets historie gjennom 350 år, 2 bind
  • Schou, August (1947): Postens historie i Norge
  • Steen, Sverre (1923): Kristiania Postvesen 1647-1921. Aschehoug.
  • Salte, Oddbjørn (2014): Jens Schanche. Rapporter om tilstanden i det norske postvæsen 1752–1756. Commentum Forlag
  • Tjelmeland, Hallvard (1995): Med posten inn i ei moderne tid. Nordnorsk posthistorie 1665–1850. Postmuseet
  • Den postale reisetjenesten 1838-1991. Maihaugen Årbok 2008

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg