trubadur

Trubadur, betegnelse for middelalderens provençalske diktere, hvis poesi om ridderliv og kjærlighet fikk internasjonal betydning. Trubadurene virket ved de søreuropeiske fyrstehoffene i perioden 1100-1350, hvor de framførte sine sanger til eget akkompagnement på harpe. Ca. 450 er kjent ved navn, bl.a. Vilhelm av Poitiers, Bertran de Born, Bernart de Ventadour og Peire Vidal. Av trubadurditktningen kan det utskilles flere ulike sjangre, som canso d'amor, pastorela (sang til gjeterpike), alba (atskillelse ved daggry) og tenso (dialog om kjærlighetens vesen).

Faktaboks

Uttale
trubadˈur
Etymologi
fra fransk, av provençalsk trobar, ‘finne på’

I våre dager brukes betegnelsen ofte om visesangere og -diktere.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg