Surrealisme er en retning i kunst, litteratur og film, som oppstod i Frankrike rundt 1920, hvor man søker å gi en umiddelbar skildring av det underbevisste sjeleliv.

Surrealismen har sine litterære røtter bl.a. i 1700-tallets skrekkroman av Marki de Sade og visse tyske romantikeres skrifter og i 1880- til 1890-årenes franske symbolisme, med diktere som Gérard de Nerval, Charles Baudelaire, Arthur Rimbaud og Comte de Lautréamont.

Flere av surrealismens diktere hadde vært med i dadaistgrupper, deriblant Max Ernst, Tristan Tzara og André Breton selv. En annen forutsetning for surrealistisk diktning må sees i første verdenskrig, der Breton deltok som lege, og der hans opplevelse av pasienter med psykiske skader ble bestemmende for hans interesse for psykoanalytiske terapimetoder. Sammen med Philippe Soupault begynte han å eksperimentere med å skrive ned det som dukket opp i underbevisstheten, uten viljens kontroll, såkalt automatisk skrift (écriture automatique).

Surrealistisk diktning søkte å gi en bedre forståelse av verden, og ved å søke under tingenes overflate skulle menneskelige grunnvilkår forbedres. Virkemidlene i diktningen er ubestemte, tilfeldige, frie; bortsett fra at man søker å unngå all belastning som det ville være å følge etablerte mønstre.

Lyrikk og prosa nærmer seg hverandre, selv om en spesiell rytme kjennetegner mye surrealistisk lyrikk. Ord oppfattes ofte som bilder med et selvstendig liv, og når helt ulike bilder bringes sammen, oppstår overraskende og meningsskapende forbindelser. Selve den annerledes billedskapende kraft gjennom slike sammenstillinger er viktig i surrealistisk poesi, og erstatter «vanlig» lyrikks metaforer og ulike stilfigurer.

Ved siden av Breton regnes Paul Éluard som surrealismens viktigste dikter. Andre forfattere som i større eller mindre grad hadde tilknytning til retningen var Louis Aragon, Benjamin Péret, Phillippe Soupault, Tristan Tzara, Robert Desnos, Hans Arp, Pierre Reverdy, René Char, Max Jacob, Jules Supervielle og Jean Cocteau.

Mens bevegelsen til å begynne med var nært knyttet til den ortodokse og revolusjonære marxisme, stod den fra ca. 1930 da det annet manifest ble offentliggjort, helt utenfor politiske synspunkter.

Retningen gjorde seg gjeldende utenom Frankrike fra 1930-årene av, både i Europa for øvrig og i latin-amerikansk lyrikk, og innflytelsen fra surrealismen har spilt en rolle i utviklingen av modernistisk poesi overhodet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg