Sosialistisk realisme, den offisielt påbudte skrivemåten i sovjetlitteraturen; innført som dogme på Den første forfatterkongressen 1934, men allerede omtalt i 1932. Da ble begrepet antakelig lansert av det utvalget sentralkomiteen oppnevnte for å forberede den fullstendige partikontroll over litteraturen, et utvalg der også Josef Stalin var medlem.

Den avgjørende formulering i definisjonen av sosialistisk realisme er at den som «grunnleggende metode i sovjetisk litteratur og litteraturkritikk forlanger av kunstneren at han skal «gi en sannferdig, historisk konkret beskrivelse av virkeligheten i dens revolusjonære utvikling», og samtidig kombinere «virkelighetsfremstillingens sannferdighet og historiske konkrethet» med den «ideologiske omstrukturering og oppdragelse av det arbeidende folk i sosialismens ånd».

De litterære forbildene for retningen var Maksim Gorkijs Moren og Fjodor Vasiljevitsj Gladkovs Sement.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.