Hviezdoslav, slovakisk dikter, alminnelig anerkjent som Slovakias største lyriker; debuterte i 1868. Hans poesi utmerker seg med en monumental musikalitet, filosofisk dybde og stor språklig og metaforisk rikdom. Den spenner fra senromantikk gjennom realisme og impresjonisme til symbolisme.

Sentralt i hans diktning står eposet Skogvokterens hustru (1886), som er en hyllest til naturen og menneskene som lever i pakt med den. Mer tragisk i tonen er den like mesterlige diktsyklusen over bibelske temaer, Hagar (1883), Rakel (1891), Kain (1893), Jul (1898) og Salomos drøm (1901), samt det mektige dramaet Herodes og Herodias (1909). Disse verkene er et uttrykk for Hviezdoslavs dype kristne (lutherske) tro, men indirekte også for hans sorg over den slovakiske nasjonens lidelser. Eposene Ežo Vlkolinský (1891) og Gábor Vlkolinský (1901) gir et ironisk bilde av den utdøende slovakiske lavadelens selvgodhet.

Omfattende diktsykluser som Sommervekster (1885–95), Vårvandringer (1898), Sorger (1903–06) og Etterdønninger (1909–11) veksler mellom naturlyrikk, filosofiske selvransakelser og engasjerte kommentarer til aktuelle begivenheter. Salmer og hymner (1895) er dikterens gripende samtaler med sin Gud. Blodige sonetter, skrevet under den første verdenskrig, uttrykker en humanists lidenskapelige protest mot krigens galskap. Hviezdoslav leverte også fremragende gjendiktninger av bl.a. Shakespeare, Goethe, Schiller, Pusjkin og Madách.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.