Den eldste slaviske litteratur på det nåværende Slovakias område ble skrevet i andre halvdel av 800-tallet i forbindelse med det kristne misjonsarbeidet de bysantinske munkene, brødrene Konstantin (Kirill) og Methodios, drev i Det moraviske riket. Det var både oversettelser og originaltekster, hovedsakelig av religiøs og biografisk art, skrevet på gammel (kirke)slavisk av de to munkene selv og av deres slaviske elever.

I de første århundrene etter Det moraviske rikets fall (907) ble den muntlige tradisjonen holdt levende bl.a. av omstreifende skalder, igrici, mens de som kunne skrive, benyttet latin. Det viktigste verket fra denne perioden er da også Maurus' Legenden om de hellige Svorad og Benedikt (ca. 1065), på latin. Ján Laurini (ca. 1380–1440), som skrev en rekke religiøse og polemiske skrifter, var den mest interessante forfatteren i senmiddelalderen.

Fra slutten av 1300-tallet lånte slovakene stadig hyppigere det nært beslektede tsjekkiske språket. En oppblomstring for tsjekkiskspråklig diktning i Slovakia kom med renessansen og reformasjonen på 1500-tallet. Det var dels en serie lengre episke dikt, såkalte historiske sanger, der temaet ofte var krigene mot tyrkerne, og dels protestantisk religiøs diktning, med Ján Silván (1493–1573) og Eliáš Láni (ca. 1570–1618) som de betydeligste salmedikterne. Nevnes må også dramatikeren Pavel Kyrmezer (død 1589). De viktigste representanter for renessansens latinspråklige litteratur var de filosofisk anlagte lyrikerne Pavol Rubigallus (ca. 1510–77) og Martin Rakovský, og ikke minst filologen, pedagogen og dikteren Vavrinec Benedikt (1555–1615). Flere av de nevnte forfatterne levde deler av sitt liv i Böhmen eller Mähren og beriket også tsjekkisk åndsliv.

Den lutherske reformatoren og salmedikteren Juraj Tranovský utgav i 1636 den kirkelige salmeboken Cithara sanctorum, som i 1655 ble fulgt av den katolske samlingen Canthus catholici, redigert av jesuittmunken Benedikt Szöllösi (1609–56). Da var allerede motreformasjonen i gang, og barokken begynte å angi tonen i slovakisk åndsliv. På tross av til dels voldsomme forfølgelser av protestantene ble imidlertid fortsatt de fleste betydelige litterære verk skapt av lutherske forfattere, f.eks. lyrikerne Štefan Pilárik, Daniel Sinapius Horčička (1640–88) og Samuel Hruškovic (1694–1748). Memoarbøker på latin ble forfattet av bl.a. Ján Simonides (1648–1708) og Daniel Krman. I senbarokken skrev fransiskanermunken Hugolín Gavlovič flere store religiøse diktverk der man allerede merker en bevisst overgang fra tsjekkisk til slovakisk.

Et skritt videre i denne retningen ble tatt av en gruppe katolske forfattere i opplysningstiden, da Anton Bernolák for første gang kodifiserte det slovakiske skriftspråket (1787). Til den strømningen hører satirikerne Jozef Ignác Bajza og Juraj Fándly (1750–1811), som skrev samfunnskritisk prosa, og den store klassisistiske eposdikteren Ján Hollý. Protestantene, som fortsatt skrev på tsjekkisk, bidrog til klassisismen med betydelige lyriske verk av bl.a. Augustín Doležal, Bohuslav Tablic og Ján Kollár. Sistnevnte utgav også en stor samling slovakiske folkeviser (1823–27) som ble en viktig inspirasjonskilde for senere diktergenerasjoner.

I 1840-årene brakte den romantiske bevegelsen, med protestanten L'udovít Štúr i spissen, både et slovakisk nasjonalt program og det definitive gjennombruddet for det slovakiske skriftspråket. Dette utløste gullalderen i slovakisk lyrikk, med navn som Samo Chalupka (1812–33), Michal Miloslav Hodža, Andrej Sládkovič, Samo Bohdan Hroboň, Janko Král', Ján Botto o.a. Innen prosaen markerte Ján Kalinčiak og Jonáš Záborský seg; viktig var også eventyrsamleren Pavol Dobšinský.

Særlig i perioden 1867–1918 led den slovakiske kulturen under den ungarske undertrykkelsen. Likevel stod flere store personligheter frem innen litteraturen. Den monumentale dikteren Pavol Országh Hviezdoslav regnes fremdeles som Slovakias største poet gjennom tidene. Den lidenskapelige Svetozár Hurban Vajanský markerte seg sterkt både i prosa og lyrikk. Den kultiverte og vittige Martin Kukučín skrev mesterlige realistiske noveller og romaner. Ladislav Nádaši Jégé og Jozef Gregor Tajovský var de viktigste naturalistene, mens Božena Slančíková Timrava og Janko Jesenský skrev egenartede impresjonistiske noveller. Jesenský, sammen med symbolisten Ivan Krasko, startet også de nye, modernistiske strømningene i lyrikken. Snart fikk de følge av Vladimír Roy, Martin Rázus, Štefan Krčméry o.a.

Opprettelsen av Den tsjekkoslovakiske republikk i 1918 gav den slovakiske litteraturen store utviklingsmuligheter. Krčméry ble den toneangivende kritikeren som bygde bro mellom den eldre og den yngre forfattergenerasjonen. Nye lyrikere trådte frem allerede tidlig i 1920-årene. Mens den mystisk anlagte Emil Boleslav Lukáč fortsatte i den symbolistiske tradisjonen, skrev Ján Smrek, Ladislav Novomeský og litt senere også Valentín Beniak mer urban og modernistisk lyrikk. I 1930- og 1940-årene fikk de følge av katolsk orienterte modernister som Rudolf Dilong, Pavol Gašparovič Hlbina (1908–77), Janko Silan o.a. I perioden 1935–45 var det imidlertid surrealismen som dominerte slovakisk lyrikk, med en stor gruppe unge diktere, f.eks. Rudolf Fabry, Július Lenko (1914–2000), Pavel Bunčák (1915–2000), Štefan Žáry og Vladimír Reisel (f. 1919).

I mellomkrigstidens slovakiske prosa regnes den innadvendte ekspresjonisten Jozef Cíger Hronský og den mer realistiske samfunnsskildreren Milo Urban som de viktigste personligheter. Andre interessante moderne prosaister som kom frem i 1920-årene, var Ján Hrušovský (1892–1975), Gejza Vámoš og Ivan Horváth (1904–60). I 1930- og 1940-årene kom den såkalte lyriske prosa, en sterkt imaginativ nyekspresjonisme med tendens til naturmystikk. Viktige forfattere her er L'udo Ondrejov (1901–62), Dobroslav Chrobák (1907–51), Margita Figuli (1909–95), František Švantner o.a. I 1940-årene ble noen prosaister, særlig Dominik Tatarka og Ján Červeň (1919–42), påvirket av surrealismen. Den eksistensialistisk orienterte ekspresjonisten Július Barč-Ivan markerte seg både som en sterk prosaist og som landets viktigste moderne dramatiker.

Den kommunistiske perioden, som startet i 1948, medførte også i litteraturen en påtvunget vulgærmarxistisk ensretting. Men den forsiktige ideologiske oppmykningen etter Stalins død 1953 resulterte ganske raskt i flere nonkonforme verk, som f.eks. Alfonz Bednárs roman Glassfjellet (1954), Milan Rúfus' diktsamling Når vi skal modnes (1956) og ikke minst Tatarkas sterkt antistalinistiske essay Samtykkets demon (1956). I 1960-årene kulminerte denne kritiske strømningen i verkene til prosaisten Ladislav Mňačko, dramatikeren Peter Karvaš o.a. Samtidig fokuserte en rekke yngre diktere på de allmennmenneskelige spørsmål i en dialog med de nyeste vestlige strømningene. En novellesamling med den betegnende tittelen Privatliv (1963) av Ján Johanides ble nærmest en kultbok for den yngre generasjonen. Andre viktige prosaister var Anton Hykisch (f. 1932), Jaroslava Blažková (f. 1933), Vincent Šikula, Rudolf Sloboda og Peter Jaroš.

Blant lyrikerne bør man særlig nevne de urbane konkretistene Miroslav Válek, Ján Ondruš, Ján Buzássy, Jozef Mihalkovič (f. 1935), Ján Stacho, L'ubomír Feldek, Vlastimil Kovalčík (f. 1939) og Štefan Strážay. Interessant var også den beatnik-inspirerte gruppen De ensomme løpere, med Ivan Štrpka, Peter Repka (f. 1944) og Ivan Laučík (1944–2004). Samtidig kom flere av de tidligere surrealistene, særlig Štefan Žáry og Ivan Kupec, med viktige samlinger.

Den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968 utløste en viss stagnasjon i slovakisk litteratur. Noen av de etablerte forfatterne klarte, trass i det politiske presset, å utgi gode bøker, mens andre fikk publiseringsforbud. I 1970- og 1980-årene utgav Vincent Šikula, Peter Jaroš, Ladislav Ballek, Ivan Habaj (f. 1943) o.a. nyrealistiske, krønikeaktige romaner om slovakenes nære fortid, mens andre, f.eks. Ján Johanides, Rudolf Sloboda, Milan Zelinka (f. 1942), Dušan Mitana, Dušan Dušek (f. 1946) og Jozef Puškáš (f. 1951), skrev mer analytisk og til en viss grad samfunnskritisk prosa. Dette gjelder også de opposisjonelle forfatterne Dominik Tatarka, Hana Ponická, Ivan Kadlečík og Martin M. Šimečka (f. 1957), som utgav sine bøker i samizdat og på eksilforlag. Gode skuespill ble skrevet av Osvald Zahradník, Karol Horák og Stanislav Štepka. Innen lyrikken, som ble minst rammet av de ideologiske innstramningene, kom det et kreativt oppsving med til dels eksperimenterende lyrikere som Mila Haugová (f. 1942), Štefan Moravčík (f. 1943), Dana Podracká (f. 1954), Daniel Hevier (f. 1956) og Viera Prokešová (f. 1957).

Andre halvdel av 1980-årene brakte en ideologisk oppmykning, og omveltningen i 1989 resulterte i en fullstendig kreativ frihet for slovakiske forfattere. Den nye litteraturen viser imidlertid svært lite begeistring for forandringene, men er snarere opptatt av den sosiale og åndelige utviklingen i Europa og verden for øvrig. Mye av det som man forenklet kaller for postmodernisme har fått et nokså pessimistisk uttrykk i Slovakia, selv om man også kan se klare elementer av lekenhet og befriende ironi. Av eldre og middelaldrende prosaister bør i denne sammenheng nevnes Ján Johanides, Ivan Kadlečík, Pavel Vilikovskyý, Pavel Hrúz (f. 1941), Etela Farkašova (f. 1943) og Jana Bodnárova (f. 1950), av de yngre Peter Pišt'anek (f. 1960), Pavol Rankov (f. 1964), Vladimír Balla (f. 1967), Václav Pankovčin (1968–99) og Tomáš Horváth (f. 1971). Den siste har også markert seg som en egenartet, nyabsurdistisk dramatiker. Andre interessante dramatikere med beslektet livsanskuelse er Pavol Janík (f. 1956), Viliam Klimáček (f. 1958), Laco Kerata (f. 1961) og Silvester Lavrík (1964). Av eldre skuespillforfattere holder Karol Horák og Stanislav Štepka fortsatt et høyt nivå.

I lyrikken startet den postmodernistiske linjen allerede i 1980-årene med lyrikere som Tatjana Lehenóva (f. 1961), Jozef Urban (1964–99) og Ivan Kolenič (f. 1965), litt senere fulgt av bl.a. Andrijan Turan, Robert Bielik (f. 1963), Kamil Zbruž (f. 1964), Ján Litvák (f. 1965), Peter Macsovszky (f. 1966) o.a. Flere av disse skriver ukonvensjonell prosa og essayer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.