kunst i Slovakia

I Slovakias fjellområder er treskjæring relativt utbredt (blant annet rikt ornamenterte gravkors i Midt-Slovakia). Broderitradisjonen blant bøndene er meget rik, mens knipling var vanligere i gruvedistriktene. Fajanseproduksjonen begynte med de såkalte habaner, gjendøpere, som ble drevet ut fra Østerrike på 1500-tallet og spredte seg snart til de forskjellige landsdeler, som utviklet sin egen ornamentikk og sine egne fargesammensetninger (Modra, Pozdišovice med flere).

Romansk kunst både innen arkitektur, skulptur og kalkmaleri kulminerte på 1200-tallet etter at tatarene var drevet ut. Gotisk kunst ble utbredt under byenes oppgangstid (første gotiske kirke fra 1297 i Bratislava), og kulminerte på 1400-tallet. Gotikken er i det vesentlige representert ved kirkekunst. I St. Jakobskirken i Levoča ble hovedalteret og annet inventar laget av mester Pavel, en av europeisk skulpturs store mestere (1508). Gotisk maleri er representert i altertavler (viktigst i Bardejov) på mindre steder, men også med kalkmalerier i bykirker.

Såkalte Maria-søyler med rik barokkutsmykning ble reist på torgene. Barokkunstens skapere i Slovakia var utlendinger influert av wienbarokken, mens noen få slovaker gjorde seg bemerket utenfor hjemlandet, blant andre hoffmaleren Jan Kupecký (1667–1740).

Slovakisk nasjonal kunst oppstod midt på 1800-tallet (portrettmalerne Peter M. Bohún (1822–1879) og Josef Klemens), men i den vanskelige politiske situasjonen for landet hadde den svært ugunstige vilkår. For eksempel mangler det historiske monumentalmaleri, som er typisk for nabolandene, og realismen begrenser seg til genremaleri og naturskildringer. En mer intensiv utvikling skjedde først med modernismen. Fra 1910- til 1920-årene opptrådte Martin Benka (1888-1971) med en forkjærlighet for monumentale landskaper, modernistene Miloš Bazovský (1899–1968), Mikuláš Galanda (1895–1938) og Cyprián Majerník (1909–1945). Den eksperimenterende L'udovít Fulla (1902–1980) har felles trekk med Marc Chagall. Koloman Sokol (1902–2003), som var virksom i Mexico i en årrekke, har integrert meksikanske motiver i sin kunst. Den impresjonistpåvirkede Ján Hála (1890–1959) malte hele sitt liv folkelivsbilder fra én og samme by, Ladislav Čemický (1909–2000) er best som subtil landskapsmaler i akvarell.

Etterkrigstidens generasjon begynte parallelt med europeisk kunst for øvrig, og innstilte seg politisk på sosialrealismen, men fant fra 1960-årene av igjen sine egne veier. Ledende representanter for denne generasjonen er Vincent Hložník med sin figurale grafikk og illustratøren Albín Brunovský. Billedhuggerkunsten etter andre verdenskrig har vært preget av sosialrealismen, og store monumentalverker er blitt skapt i dens ånd. Lederskikkelser innen arkitekturen var Dušan Jurkovič, som er kjent for sin særpregede jugendstil, Milan Harminc og funksjonalisten Emil Belluš.